1 Mosebok 28:17
Han ble grepet av frykt og sa: «Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ikke noe mindre enn Guds hus, og dette er himmelens port.»
Han ble grepet av frykt og sa: «Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ikke noe mindre enn Guds hus, og dette er himmelens port.»
Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette er ikke annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble grepet av frykt og sa: Fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Da ble han grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble redd og sa: « Hvor skremmende er ikke dette stedet! Dette er virkelig Guds hus, og dette er himmelens port.»
Og han var redd og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Det er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Og han ble redd og sa: Hvor forferdelig dette stedet er! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble fylt av frykt og sa: Hvor forferdelig er ikke dette stedet! Dette er virkelig Guds hus, og dette er himmelens port.
Frykt grep ham, og han sa: "Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette må være Guds hus, og selv himmelens port."
Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Og han ble redd og sa: Hvor fryktelig dette stedet er! Det er ingen annen enn Guds hus, og det er himmelens port.
Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktsomt er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
He was afraid and said, 'How amazing is this place! This is none other than the house of God; this is the gate of heaven.'
Han ble fylt med frykt og sa: «Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er sannelig Guds hus, og dette er himmelens port.»
Og han frygtede og sagde: Hvor forfærdeligt er dette Sted! dette er ikke andet end Guds Huus, og dette er Himmelens Port.
And he was afraid, and said, How dreadful is this place! this is none other but the house of God, and this is the gate of heaven.
Han ble fylt av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
And he was afraid, and said, How awesome is this place! This is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.
And he was afraid, and said, How dreadful is this place! this is none other but the house of God, and this is the gate of heaven.
Han ble redd, og sa: 'Hvor fryktinngytende er dette stedet; dette er intet annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.'
Og han ble redd og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Her er jo Guds hus, og her er himmelens port.
Frykt kom over ham, og han sa: Dette er et hellig sted; dette er ikke mindre enn Guds hus og himmelens port.
And he was afraid,{H3372} and said,{H559} How dreadful{H3372} is this place!{H4725} this is none other than the house{H1004} of God,{H430} and this is the gate{H8179} of heaven.{H8064}
And he was afraid{H3372}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)}, How dreadful{H3372}{(H8737)} is this place{H4725}! this is none other but the house{H1004} of God{H430}, and this is the gate{H8179} of heaven{H8064}.
And he was afrayde and sayde how fearfull is this place? it is none other but euen the house of God and the gate of heaue.
And he was afraied, and sayde: How fearfull is this place? here is nothinge els but an house of God, & a gate vnto heaue.
And he was afraid, & said, How fearefull is this place! this is none other but the house of God, and this is the gate of heauen.
And he was a frayde, and saide: howe dreadefull is this place? it is none other but euen the house of God, & it is the gate of heauen.
And he was afraid, and said, How dreadful [is] this place! this [is] none other but the house of God, and this [is] the gate of heaven.
and he feareth, and saith, `How fearful `is' this place; this is nothing but a house of God, and this a gate of the heavens.'
And he was afraid, and said, How dreadful is this place! This is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.
And he was afraid, and said, How dreadful is this place! this is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.
And fear came on him, and he said, This is a holy place; this is nothing less than the house of God and the doorway of heaven.
He was afraid, and said, "How dreadful is this place! This is none other than God's house, and this is the gate of heaven."
He was afraid and said,“What an awesome place this is! This is nothing else than the house of God! This is the gate of heaven!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du enn går, og jeg skal føre deg tilbake til dette landet. Jeg forlater deg ikke før jeg har gjort det jeg har lovet deg.»
16 Jakob våknet opp av søvnen og sa: «Herren er visselig på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
18 Tidlig om morgenen reiste Jakob seg, tok steinen han hadde hatt under hodet, reiste den opp som en minnestein og helte olje over den.
19 Han kalte stedet Betel, men byens navn var tidligere Luz.
20 Jakob ga et løfte og sa: «Hvis Gud er med meg, og vil bevare meg på denne reisen jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på meg,
21 slik at jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
22 Denne steinen som jeg har reist opp som en minnestein, skal være Guds hus. Og av alt det du gir meg, skal jeg gi deg en tiende.»
11 Han kom til et sted, ble der natten over siden solen hadde gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den under hodet og sovnet på det stedet.
12 Han drømte, og se, en stige var reist på jorden, med toppen som nådde himmelen. Og Guds engler steg opp og ned på den.
13 Se, Herren sto over den og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på vil jeg gi deg og dine etterkommere.
1 Gud sa til Jakob: "Stå opp, dra opp til Betel og bo der. Lag et alter der til Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror."
13 Gud forlot ham der han hadde snakket med ham.
14 Jakob reiste en minnestein på det stedet der han hadde snakket med ham, en steinsøyle. Han helte ut et drikkoffer på den, og helte også olje på den.
15 Jakob kalte stedet der Gud hadde snakket med ham for Betel.
6 Så kom Jakob til Luz i Kanaans land (det samme som Betel), han og alle folket som var med ham.
7 Han bygde et alter der, og kalte stedet El Betel; fordi der viste Gud seg for ham da han flyktet fra sin bror.
1 Jakob dro videre, og Guds engler møtte ham.
2 Da han så dem, sa Jakob: "Dette er Guds leir." Han kalte stedet Mahanaim.
7 Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn,
13 Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en støtte og hvor du ga meg et løfte. Nå stå opp, dra ut fra dette landet, og vend tilbake til landet du ble født i.'
3 La oss stå opp og dra til Betel. Der vil jeg lage et alter til Gud, som svarte meg på min nødens dag, og som har vært med meg på den veien jeg har vandret."
11 Guds engel sa til meg i drømmen, 'Jakob,' og jeg sa, 'Her er jeg.'
2 Gud talte til Israel i nattsyner og sa: "Jakob, Jakob!" Han svarte: "Her er jeg."
3 Han sa: "Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
32 'Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud.' Moses skjelvet og våget ikke å se.
30 Jakob kalte stedet Penuel: for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er berget."
53 Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss." Så sverget Jakob ved sin far Isaks frykt.
9 Han svarte dem: "Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land."
10 Da ble mennene svært redde og sa til ham: "Hva er det du har gjort?" For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærvær, siden han hadde fortalt dem det.
8 Derfra flyttet han til fjellene øst for Betel og slo opp teltet sitt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
31 Jakob svarte Laban: "Fordi jeg var redd, for jeg sa: 'Kanskje du tok dine døtre fra meg med makt.'
27 Han spurte: "Hva heter du?" Han svarte: "Jakob."
6 Videre sa han: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
28 Han sa til brødrene sine: "Pengene mine er gitt tilbake! Se, de er i sekken min." Da ble de redde og skjelvende sa de til hverandre: "Hva er dette Gud har gjort mot oss?"
5 Før jeg finner et sted for Yahweh, en bolig for Jakobs Veldige."
20 Der reiste han et alter og kalte det El Elohe Israel.
2 Hvordan han sverget til Yahweh og avla løfte til Jakobs Veldige:
22 Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
9 Jakob sa: "Gud, min fars Abraham og min fars Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre deg godt.'
9 Gud viste seg for Jakob igjen, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
45 Jakob tok en stein og reiste den som en støtte.