1 Mosebok 37:21
Ruben hørte det, og reddet ham fra deres hånd, og sa: "La oss ikke ta hans liv."
Ruben hørte det, og reddet ham fra deres hånd, og sa: "La oss ikke ta hans liv."
Da Ruben hørte dette, ville han berge ham fra deres hender og sa: "La oss ikke ta livet av ham."
Men da Ruben hørte det, ville han berge ham fra dem. Han sa: La oss ikke ta livet av ham.
Men da Ruben hørte det, ville han berge ham ut av hendene deres. Han sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Men Ruben hørte dette, og han prøvde å redde ham fra deres hender ved å si: 'La oss ikke ta livet av ham.'
Ruben hørte det, og han fridde ham ut av deres hender; og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Og Ruben hørte det, og han reddet ham ut av hendene deres; og sa: La oss ikke drepe ham.
Da Ruben hørte dette, ville han redde ham fra deres hånd og sa: La oss ikke ta livet av ham.
Men da Ruben hørte dette, reddet han ham ut av hendene deres. Han sa: "La oss ikke ta livet av ham."
Reuben hørte det og befridde ham fra deres hender og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Reuben hørte samtalene deres og redningsfridde ham fra deres hender, og sa: 'La oss ikke drepe ham.'
Reuben hørte det og befridde ham fra deres hender og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Men da Ruben hørte dette, ønsket han å redde ham fra deres hender og sa: "La oss ikke ta livet av ham."
But Reuben heard this and tried to rescue him from their hands. He said, "Let us not take his life."
Reuben hørte det, og han reddet ham ut av deres hender. Han sa: 'La oss ikke ta livet av ham.'
Der Ruben det hørte, friede han ham af deres Hænder og sagde: Lader os ikke slaae ham ihjel.
And Reuben heard it, and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
Reuben hørte det og fridde ham fra deres hender; han sa: La oss ikke ta hans liv.
And Reuben heard it, and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
And Reuben heard it, and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
Men da Ruben hørte det, ønsket han å redde ham fra deres hender og sa: «La oss ikke ta livet.»
Reuben hørte det og reddet ham fra deres hånd og sa: La oss ikke ta hans liv.
Men Reuben hørte dette og reddet ham ut av deres hender og sa: La oss ikke ta livet av ham.
And Reuben{H7205} heard{H8085} it, and delivered{H5337} him out of their hand,{H3027} and said,{H559} Let us not take his life.{H5221}
And Reuben{H7205} heard{H8085}{(H8799)} it, and he delivered{H5337}{(H8686)} him out of their hands{H3027}; and said{H559}{(H8799)}, Let us not kill{H5221}{(H8686)}{H5315} him.
When Ruben herde that he wet aboute to ryd him out of their handes and sayde let vs not kyll him.
When Ruben herde that, he wolde haue delyuered him out of their handes, & sayde: O let vs not sley a soule.
But when Reuben heard that, he deliuered him out of their handes, and saide, Let vs not kill him.
When Ruben hearde that, he ryd hym out of their handes, and sayde: let vs not kyll hym.
And Reuben heard [it], and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
And Reuben heareth, and delivereth him out of their hand, and saith, `Let us not smite the life;'
And Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, Let us not take his life.
And Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, Let us not take his life.
But Reuben, hearing these words, got him out of their hands, saying, Let us not take his life.
Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, "Let's not take his life."
When Reuben heard this, he rescued Joseph from their hands, saying,“Let’s not take his life!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Ruben sa til dem: "Spill ikke blod. Kast ham i denne brønnen i ødemarken, men legg ikke hånd på ham" -- for å redde ham fra deres hånd og bringe ham tilbake til sin far.
18 De så ham på lang avstand, og før han kom nær til dem, satte de seg fore å drepe ham.
19 De sa til hverandre: "Se, der kommer den drømmeren.
20 Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av disse brønnene, og vi vil si: 'Et ondt dyr har fortært ham.' Så ser vi hva det blir av drømmene hans."
37 Ruben sa til sin far: "Drep mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham til meg, og jeg skal bringe ham tilbake."
38 Han sa: "Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis noe ondt skulle hende med ham på veien dere går, vil dere bringe mine grå hår med sorg ned i dødsriket."
20 Ta deres yngste bror med til meg, så deres ord kan bekreftes, og dere ikke dør." Så gjorde de.
21 De sa til hverandre: "Vi er sannelig skyldige overfor vår bror, fordi vi så hans nød, da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss."
22 Ruben svarte dem og sa: "Sa jeg ikke til dere: 'Synd ikke mot barnet'? Men dere ville ikke høre. Derfor kreves hans blod nå."
23 De visste ikke at Josef forsto dem, for det var en tolk mellom dem.
6 La Ruben leve og ikke dø; må hans menn ikke bli få.
29 Ruben vendte tilbake til brønnen; og da han så at Josef ikke var der, rev han klærne sine.
30 Han vendte tilbake til sine brødre og sa: "Gutten er borte; og jeg, hvor skal jeg gå?"
26 Juda sa til sine brødre: "Hva gagner det oss om vi dreper vår bror og skjuler hans blod?
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror, vårt kjød." Hans brødre hørte på ham.
7 De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
10 Han fortalte den til sin far og sine brødre. Hans far irettesatte ham og sa til ham: "Hva er denne drømmen som du har drømt? Skal jeg, din mor og dine brødre faktisk komme og bøye oss til jorden for deg?"
11 Hans brødre misunte ham, men hans far bevarte dette i sitt hjerte.
1 Sønnene til Ruben, Israels førstefødte (for han var den førstefødte; men fordi han vanæret sin fars seng, ble førstefødselsretten gitt til sønnene til Josef, Israels sønn, og slekten er ikke regnet etter førstefødselsretten).
4 Men Jakob sendte ikke Benjamin, Josefs bror, sammen med brødrene, for han sa: "Kanskje det hender noe ondt med ham."
7 De svarte: "Mannen spurte inngående om oss selv og om våre slektninger, og spurte: 'Lever faren deres ennå? Har dere en annen bror?' Vi svarte bare på spørsmålene hans. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit ned?'"
8 Judah sa til Israel, sin far: "Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
32 De sendte den flerfargede kjortelen og brakte den til deres far, og sa: "Vi har funnet dette. Se om det er din sønns kjortel eller ikke."
24 og de tok ham og kastet ham i en brønn. Brønnen var tom, det var ikke vann i den.
17 Han sa: "Det være langt fra meg å gjøre slikt. Mannen som begeret er funnet hos, skal være min trell, men dere andre kan dra opp i fred til deres far."