1 Mosebok 39:15
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»
'Da han hørte at jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet og kom seg ut.'
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg, flyktet og løp ut.
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»
Da han hørte at jeg hevet stemmen min og ropte, etterlot han kappen sin hos meg og løp ut av huset.
Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og løp ut.
Og det skjedde, da han hørte at jeg løftet stemmen min og ropte, at han forlot kappen sin hos meg og flyktet.
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli hos meg og løp ut av huset.
Da han hørte at jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
‘Da hørte han at jeg ropte, og han overlatt sitt plagg hos meg og flyktet.’
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut av huset.
When he heard me raise my voice and scream, he left his garment beside me and ran outside."
Da han hørte at jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.'
Og det skede, der han hørte, at jeg opløftede min Røst og kaldte, da forlod han sit Klædebon hos mig og flyede, og gik ud, udenfor.
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled, and got him out.
Da han hørte meg skrike, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut.»
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried out, that he left his garment with me, and fled, and ran outside.
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled, and got him out.
Da han hørte at jeg hevet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.'
Da han hørte at jeg løftet min røst og ropte, lot han kappen bli igjen og flyktet ut.»
Da han hørte det, løp han ut uten kappen sin.
and it came to pass, when he heard{H8085} that I lifted up{H7311} my voice{H6963} and cried,{H7121} that he left{H5800} his garment{H899} by me,{H681} and fled,{H5127} and got him{H3318} out.{H2351}
And it came to pass, when he heard{H8085}{(H8800)} that I lifted up{H7311}{(H8689)} my voice{H6963} and cried{H7121}{(H8799)}, that he left{H5800}{(H8799)} his garment{H899} with me{H681}, and fled{H5127}{(H8799)}, and got him{H3318}{(H8799)} out{H2351}.
And when he harde that I lyfte vp my voyce and cryed he left his garment with me and fled awaye and got him out.
And whan he herde that I made a noyse & cried, he left his garmet here by me, and fled, and ranne out.
And when he heard that I lift vp my voice and cryed, he left his garment with me, and fled away, and got him out.
And when he hearde that I lyft vp my voyce and cryed, he left his garment with me, & fled away, and got hym out.
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled, and got him out.
and it cometh to pass, when he heareth that I have lifted up my voice and call, that he leaveth his garment near me, and fleeth, and goeth without.'
and it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled, and got him out.
and it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled, and got him out.
And hearing it he went running out without his coat.
It happened, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
When he heard me raise my voice and scream, he left his outer garment beside me and ran outside.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Hun la kappen ved siden av seg inntil hans herre kom hjem.
17 Da talte hun til ham med disse ord, og sa: «Den hebraiske tjenesten du har brakt til oss, kom til meg for å gjøre narr av meg,
18 og da jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»
19 Da hans herre hørte ordene til sin hustru, som hun talte til ham, og sa: «Dette er hva din tjener gjorde mot meg,» ble hans vrede opptent.
20 Hans herre tok Josef og satte ham i fengselet, der kongens fanger var innesperret, og der var han i varetekt.
6 Han overlot alt han eide til Josef. Han bekymret seg ikke for noe, bortsett fra maten han spiste. Josef var velskapt og pen å se på.
7 Etter disse hendelsene la hans herres hustru øynene på Josef, og hun sa: «Ligg med meg.»
8 Men han nektet og sa til sin herres hustru: «Se, min herre vet ikke lenger hva han har i huset, og han har overgitt alt han har i min hånd.
9 Han er ikke større i dette huset enn jeg, og han har ikke holdt noe tilbake fra meg, unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?»
10 Selv om hun talte til Josef dag etter dag, hørte han ikke på henne eller lå hos henne, eller var sammen med henne.
11 En dag hendte det mens han gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av mennene i huset var inne,
12 da grep hun fatt i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han forlot kappen i hennes hånd og løp ut.
13 Da hun så at han hadde forlatt kappen sin i hennes hånd og løpt ut,
14 ropte hun på sine tjenestemenn og sa til dem: «Se, han har ført inn en hebreer for å gjøre narr av oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.
50 Da forlot de ham alle og flyktet.
51 En ung mann fulgte ham, kledd i et linklede over den bare kroppen. De grep ham,
52 men han slapp linkledet og flyktet naken.
19 Hun sto opp og gikk bort og tok av seg sløret og kledde seg i sine enklær.
23 Da Josef kom til sine brødre, rev de av ham kjortelen, den flerfargede kjortelen som han hadde på seg;
17 Han kalte sin tjener som tjente ham og sa: Sett nå ut denne kvinnen fra meg, og bolte døren etter henne.
18 Hun hadde en kappe av mange farger på seg; for med slike klær ble kongens døtre som var jomfruer kledd. Så førte tjeneren henne ut og boltet døren etter henne.
15 For jeg ble stjålet bort fra hebreernes land, og her har jeg heller ikke gjort noe som fortjener at de setter meg i fangehullet."
1 Da klarte ikke Josef å holde seg lenger foran de som sto der, og han ropte: "Få alle ut herfra!" Så stod det ingen hos ham da han lot brødrene få vite hvem han var.
2 Han gråt høylytt. Egypterne og Faraos hus hørte det.
5 Og det skjedde, da porten skulle stenges, og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut; jeg vet ikke hvor de dro: Følg raskt etter dem, så vil dere innhente dem.
21 Så flyktet han med alt han hadde. Han reiste seg, krysset elven, og satte kursen mot Gileads fjell.
13 Hvor skal jeg så bære min skam? Og du vil bli som en av dårerne i Israel. Vær så snill, snakk med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.
14 Men han ville ikke lytte til henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne.
28 og den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: "Sikkert er han revet i stykker;" og jeg har ikke sett ham siden.
36 Midianittene solgte ham i Egypt til Potifar, en offiser hos farao, høvding for livvakten.
15 Da Juda så henne, trodde han at hun var en skjøge, for hun hadde dekket ansiktet sitt.
30 Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær mens han gikk langs muren, og folket så at han hadde sørgeklær under sine klær.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjener ut av hånden til mannen som vil ødelegge meg og min sønn sammen ut av Guds arv.