1 Mosebok 42:31
Vi sa til ham: 'Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.
Vi sa til ham: 'Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige, vi har ikke vært spioner.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige; vi har ikke vært spioner.
Vi sa til ham: 'Vi er ærlige menn; vi har ikke kommet hit som spioner.'
Vi sa til ham: Vi er oppriktige menn, vi er ikke spioner.
Og vi sa til ham: Vi er ekte menn; vi er ikke spioner.
Men vi sa til ham: Vi er hederlige, vi har aldri vært spioner.
31 Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker, ikke spioner.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker, ikke spioner.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker. Vi er ikke spioner.
'But we said to him, "We are honest men, not spies.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.
Og vi svarede ham: Vi ere redelige, vi have ikke været Speidere.
And we said unto him, We are true men; we are no spies:
Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn, ikke spioner.
And we said to him, We are honest men; we are not spies:
And we said unto him, We are true men; we are no spies:
Men vi sa til ham: Vi er hederlige, vi har aldri vært spioner.
Og vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
Og vi sa til ham: Vi er ærlige menn, vi har ingen onde planer.
And we said{H559} unto him, We are true{H3651} men; we are no spies:{H7270}
And we said{H559}{(H8799)} unto him, We are true{H3651} men; we are no spies{H7270}{(H8764)}:
And we sayde vnto him: we meane truely and are no spies.
And whan we answered: we are vnfayned, & were neuer spyes,
And we sayd vnto him, We are true men, and are no spies.
And we sayd vnto him: we meane truely, we neuer were spyes.
And we said unto him, We [are] true [men]; we are no spies:
and we say unto him, We `are' right men, we have not been spies,
And we said unto him, We are true men; and we are no spies:
And we said unto him, We are true men; we are no spies:
And we said to him, We are true men, we have no evil designs;
We said to him, 'We are honest men. We are no spies.
But we said to him,‘We are honest men; we are not spies!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Josef husket drømmene han hadde drømt om dem, og han sa til dem: "Dere er spioner! Dere har kommet for å se på landets sårbarhet."
10 De sa til ham: "Nei, herre, men dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
11 Vi er sønner av én mann; vi er ærlige menn. Dine tjenere er ikke spioner."
12 Han sa til dem: "Nei, men dere har kommet for å se på landets sårbarhet."
13 De sa: "Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer."
14 Josef sa til dem: "Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
15 Dette skal dere testes på. Ved faraos liv, dere skal ikke få dra herfra, med mindre deres yngste bror kommer hit.
16 Send én av dere av sted for å hente deres bror, mens dere andre blir satt i fengsel, for å se om deres ord er sanne. Hvis ikke, ved faraos liv, da er dere sannelig spioner."
29 De kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa,
30 "Mannen, landets herre, talte hardt med oss, og tok oss for landets spioner.
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.'
33 Mannen, landets herre, sa til oss: 'Slik vil jeg vite at dere er ærlige menn. La en av brødrene bli igjen hos meg, ta med korn for hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
34 Ta den yngste broren deres med til meg, så jeg kan vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi broren deres tilbake til dere, og dere kan handle i landet.'"
3 Judah svarte ham: "Mannen advarte oss høytidelig og sa: 'Dere får ikke se ansiktet mitt uten at broren deres er med dere.'
4 Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5 Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra, for mannen sa til oss: 'Dere får ikke se ansiktet mitt uten at broren deres er med dere.'"
6 Israel sa: "Hvorfor behandlet dere meg så ille ved å fortelle mannen at dere hadde en annen bror?"
7 De svarte: "Mannen spurte inngående om oss selv og om våre slektninger, og spurte: 'Lever faren deres ennå? Har dere en annen bror?' Vi svarte bare på spørsmålene hans. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit ned?'"
7 De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
8 Se, de pengene vi fant i sekkene våre, har vi tatt med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
24 Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25 Vår far sa: 'Gå igjen, kjøp litt mat til oss.'
26 Vi sa: 'Vi kan ikke dra ned. Hvis vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.'
27 Din tjener, vår far, sa til oss: 'Dere vet at min kone fødte meg to sønner:
19 Hvis dere er ærlige menn, så la en av brødrene deres bli igjen som fange i deres fengsel; men gå dere, og ta med dere korn for hungersnøden i deres hjem.
20 Ta deres yngste bror med til meg, så deres ord kan bekreftes, og dere ikke dør." Så gjorde de.
21 De sa til hverandre: "Vi er sannelig skyldige overfor vår bror, fordi vi så hans nød, da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss."
17 Mennene sa til henne: Vi vil være uten skyld på grunn av denne eden du har latt oss sverge,
20 og sa: "Herre, vi kom virkelig ned første gangen for å kjøpe mat.
21 Da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, fant vi hver manns penger i sekkens åpning, våre penger i full vekt. Vi har tatt dem med tilbake i hånden vår.
22 Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene."
14 Mennene sa til henne: Våre liv for deres, om dere ikke røper vårt ærend; og når Herren gir oss landet, skal vi handle vennlig og trofast med deg.
20 Vi sa til min herre: 'Vi har en gammel far, og et barn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.'
32 Disse mennene er gjetere, for de har alltid drevet med buskap, og de har tatt med seg småfeet sitt, buskapen sin og alt de eier.'
15 Men mennene var meget gode mot oss, vi ble ikke skadet, ikke savnet vi noe, så lenge vi var med dem mens vi var på markene.
16 De var en mur for oss, både natt og dag, hele tiden vi passet sauene hos dem.
22 Vi sa til min herre: 'Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil hans far dø.'
14 og sier: Nei, vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller lide hunger etter brød; der vil vi bo:
16 Juda sa: "Hva skal vi si til min herre? Hva kan vi tale? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet ut dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres treller, både vi og han som begeret er funnet hos."
18 Mennene var redde, for de ble ført til Josefs hus. De sa: "Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gangen, at vi blir ført inn, så han kan finne på noe mot oss, angripe oss, og gjøre oss til slaver, sammen med eslene våre."
5 Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne blant oss, om vi ikke gjør etter alt det ord som Herren din Gud skal sende deg til oss med.
18 Hans brødre kom også og kastet seg ned foran ham; og de sa: "Se, vi er dine tjenere."