De svarte: "Mannen spurte inngående om oss selv og om våre slektninger, og spurte: 'Lever faren deres ennå? Har dere en annen bror?' Vi svarte bare på spørsmålene hans. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit ned?'"
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om oss selv og vår slekt. Han sa: 'Lever deres far fortsatt? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham i samsvar med hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Ta deres bror med ned?'
De svarte: Mannen spurte oss nøye om vår familie, og om vår far fortsatt lever, og om vi har en annen bror. Og vi svarte ham i tråd med disse ordene. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror ned?
De svarte: "Mannen spurte oss nøye om hvordan det sto til med oss og om vår familie. Han sa: 'Lever faren deres fortsatt? Har dere en annen bror?' Vi forklarte ham alt; hvordan skulle vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit'?"
Da sa Juda til Israel, sin far: La gutten bli med meg så vi kan dra av sted, og slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
De svarte: Mannen spurte nøye ut om oss og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere en bror? Vi svarte ham i samsvar med spørsmålene. Kunne vi vite at han ville si: Kom med deres bror?
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om vår situasjon og våre slektninger, og spurte: Er faren deres fortsatt i live? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham slik, for vi visste med sikkerhet at han ville si: 'Ta med deres bror ned.'
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
They replied, “The man kept asking us about ourselves and our family, saying, ‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ We simply answered his questions. How could we have known he would say, ‘Bring your brother down here’?”
De svarte: "Mannen spurte uttrykkelig om oss og vår slekt: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Vi svarte på hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta deres bror med hit?"
Da sagde Juda til Israel, sin Fader: Lad Drengen fare med mig, at vi kunne gjøre os rede og drage hen, og leve og ikke døe, baade vi og du og vore smaae Børn.
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye another brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Og vi svarte ham slik han spurte oss. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned?
And they said, The man asked us specifically about our state and kindred, saying, Is your father still alive? Do you have another brother? And we answered him according to these words: could we know that he would say, Bring your brother down?
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye another brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og om vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en bror? Og vi svarte etter beste evne. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit?»
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
Så sa Juda til faren sin, Israel: Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi ikke omkommer, både vi, du og våre små.
And they said,{H559} The man{H376} asked{H7592} straitly{H7592} concerning ourselves, and concerning our kindred,{H4138} saying,{H559} Is your father{H1} yet{H3426} alive?{H2416} have ye{H3426} [another] brother?{H251} and we told{H5046} him according{H5921} to the tenor{H6310} of these words:{H1697} could we in any wise know{H3045} that he would say,{H559} Bring{H3381} your brother{H251} down?{H3381}
And they said{H559}{(H8799)}, The man{H376} asked{H7592}{(H8804)} us straitly{H7592}{(H8800)} of our state, and of our kindred{H4138}, saying{H559}{(H8800)}, Is your father{H1} yet alive{H2416}? have ye{H3426} another brother{H251}? and we told{H5046}{(H8686)} him according{H5921} to the tenor{H6310} of these words{H1697}: could we certainly{H3045}{(H8800)} know{H3045}{(H8799)} that he would say{H559}{(H8799)}, Bring{H3381} your brother{H251} down{H3381}{(H8685)}?
And they sayde: The man asked vs of oure kynred saynge: is youre father yet alyue? haue ye not another brother? And we tolde him acordynge to these wordes. How cowd we knowe that he wolde byd vs brynge oure brother downe with vs?
They answered: The man enquered so strately of vs and of oure kynrede, & sayde: Is youre father yet a lyue? Haue ye yet a brother? Then tolde we him, as he axed vs. How coulde we knowe, that he wolde saye: brynge youre brother downe wt you?
And they answered, The man asked straitly of our selues and of our kinred, saying, Is your father yet aliue? haue ye any brother? And wee tolde him according to these wordes: could we knowe certainely that he would say, Bring your brother downe?
They aunswered, The man asked vs straytely of our state and of our kinrede, saying: Is your father yet aliue? haue ye not another brother? And we tolde hym accordyng to the tenour of these wordes: Could we by any meane knowe, that he would say, bryng your brother downe with you?
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, [Is] your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
and they say, `The man asked diligently concerning us, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye a brother? and we declare to him according to the tenor of these things; do we certainly know that he will say, Bring down your brother?'
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye `another' brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
Then Judah said to Israel, his father, Send the boy with me, and let us be up and going, so that we and you and our little ones may not come to destruction.
They said, "The man asked directly concerning ourselves, and concerning our relatives, saying, 'Is your father still alive? Have you another brother?' We just answered his questions. Is there any way we could know that he would say, 'Bring your brother down?'"
They replied,“The man questioned us thoroughly about ourselves and our family, saying,‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ So we answered him in this way. How could we possibly know that he would say,‘Bring your brother down’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: "Gå igjen, og kjøp litt mer mat til oss."
3 Judah svarte ham: "Mannen advarte oss høytidelig og sa: 'Dere får ikke se ansiktet mitt uten at broren deres er med dere.'
4 Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5 Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra, for mannen sa til oss: 'Dere får ikke se ansiktet mitt uten at broren deres er med dere.'"
6 Israel sa: "Hvorfor behandlet dere meg så ille ved å fortelle mannen at dere hadde en annen bror?"
29 De kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa,
30 "Mannen, landets herre, talte hardt med oss, og tok oss for landets spioner.
31 Vi sa til ham: 'Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.'
33 Mannen, landets herre, sa til oss: 'Slik vil jeg vite at dere er ærlige menn. La en av brødrene bli igjen hos meg, ta med korn for hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
34 Ta den yngste broren deres med til meg, så jeg kan vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi broren deres tilbake til dere, og dere kan handle i landet.'"
19 Min herre spurte sine tjenere og sa: 'Har dere en far eller en bror?'
20 Vi sa til min herre: 'Vi har en gammel far, og et barn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.'
21 Du sa til dine tjenere: 'Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.'
22 Vi sa til min herre: 'Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil hans far dø.'
23 Du sa til dine tjenere: 'Hvis ikke deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt mer.'
24 Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25 Vår far sa: 'Gå igjen, kjøp litt mat til oss.'
26 Vi sa: 'Vi kan ikke dra ned. Hvis vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.'
27 Din tjener, vår far, sa til oss: 'Dere vet at min kone fødte meg to sønner:
8 Judah sa til Israel, sin far: "Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
27 Han spurte dem hvordan de hadde det, og sa: "Er deres far, den gamle mannen som dere talte om, i god behold? Lever han ennå?"
28 De svarte: "Din tjener, vår far, er i god behold. Han lever ennå." De bøyde seg ned og hyllet ham.
20 Ta deres yngste bror med til meg, så deres ord kan bekreftes, og dere ikke dør." Så gjorde de.
21 De sa til hverandre: "Vi er sannelig skyldige overfor vår bror, fordi vi så hans nød, da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss."
13 De sa: "Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer."
14 Josef sa til dem: "Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
15 Dette skal dere testes på. Ved faraos liv, dere skal ikke få dra herfra, med mindre deres yngste bror kommer hit.
7 De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
8 Se, de pengene vi fant i sekkene våre, har vi tatt med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7 Josef så brødrene sine, og han kjente dem igjen, men oppførte seg som en fremmed mot dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: "Hvor kommer dere fra?" De sa: "Fra Kanaans land for å kjøpe mat."
13 Ta også med dere broren deres, og reis ned til mannen igjen.
22 Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene."
20 og sa: "Herre, vi kom virkelig ned første gangen for å kjøpe mat.
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror, vårt kjød." Hans brødre hørte på ham.
13 Dere skal fortelle far alt om min ære i Egypt og alt dere har sett. Skynd dere og hent far hit."
17 Mannen gjorde som Josef hadde befalt, og førte mennene til Josefs hus.
15 Mennene tok med gaven, den doble mengden penger, og Benjamin, og de reiste ned til Egypt og stilte seg framfor Josef.
3 Josef sa til brødrene: "Jeg er Josef! Lever faren min fortsatt?" Brødrene kunne ikke svare ham, for de var lamslått av skrekk overfor ham.
31 Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: "Jeg vil gå opp og fortelle farao og si til ham: 'Brødrene mine og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
14 Han sa til ham: "Gå nå, se hvordan det står til med dine brødre, og hvordan det står til med flokken; og kom tilbake og fortell meg." Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.