Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa til ham: "Vi skjuler ikke for vår herre at våre penger er brukt opp, og dyrene tilhører vår herre. Det er ingenting igjen for vår herres øyne, bortsett fra våre kropper og våre landområder.
Da det året var gått, kom de til ham det andre året og sa: Vi vil ikke legge skjul på for min herre at pengene er oppbrukt, og min herre eier også buskapen vår. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn kroppene våre og jordene våre.
Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa: «Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er tatt slutt, og at buskapen tilhører min herre. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn oss selv og jorden vår.»
Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.
Da året var omme, kom de tilbake det neste året og sa: 'Vi kan ikke skjule for deg, min herre, at vårt sølv er brukt opp og våre husdyr allerede tilhører deg. Alt vi har igjen er våre liv og vår jord.'
Da det året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule det for vår herre, at pengene er brukt opp, og husdyrene har vår herre. Ingenting er igjen foran vår herre bortsett fra kroppene våre og landen vår.
Da året var omme, kom de tilbake til ham det andre året og sa til ham: "Vi vil ikke skjule for min herre hvordan våre penger er brukt opp; vår herre har også vår buskap; det er ingenting igjen i min herres nærvær, uten våre liv og våre jorder:"
Da året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte og kveget vårt hører nå til min herre. Alt vi har igjen er våre kropper og jorden vår.
Da året var omme, kom de tilbake til Josef det følgende året og sa: "Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte, og dyrene er hos deg. Nå er det bare våre kropper og våre jorder igjen."
Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.
Da det året var omme, kom de tilbake til ham det påfølgende året og sa: «Vi vil ikke skjule for deg, min herre, at pengene våre er oppbrukt; vår besetning er også hos deg, og alt som er igjen for din åsyn, er bare våre liv og våre jordstykker.»
Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.
Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: "Vi kan ikke skjule dette for vår herre: Pengene er blitt brukt, og våre buskap er overgitt til min herre; vi har ingenting igjen for min herre annet enn våre kropper og vår jord.
When that year was over, they came to him the next year and said, 'We cannot hide from our lord that our money is gone and our livestock has been given to you. There is nothing left for our lord but our bodies and our land.'
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: 'Vi kan ikke skjule fra vår herre at vi har brukt opp pengene og at all vår buskap tilhører vår herre; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.'
Der det samme Aar havde Ende, da kom de i det andet Aar til ham og sagde til ham: Vi ville ikke dølge for min Herre, at (ikke alene) Pengene ere borte, (men) og Fæet, som vi eiede, (er kommet) til min Herre; vi have Intet tilbage til min Herre, uden vore Legemer og vor Jord.
When that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide it from my lord, how that our money is spent; my lord also hath our herds of cattle; there is not ought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: Vi vil ikke skjule det for Herren vår, alle pengene er brukt opp, og Herrens hus eier buskapen vår. Vi har ingenting igjen, uten kroppene våre og våre landområder.
When that year ended, they came to him the second year, and said to him, We will not hide it from my lord, that our money is spent; my lord also has our herds of cattle; there is nothing left in the sight of my lord, but our bodies and our lands:
When that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide it from my lord, how that our money is spent; my lord also hath our herds of cattle; there is not ought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
Og det året var omme, og de kom til ham i det andre året og sa: 'Vi skjuler ikke for min herre at siden pengene er borte og buskapen tilhører min herre, er det bare våre kropper og vår jord igjen foran min herre.
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at både pengene våre og vår herres buskap er borte; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.
Og da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: Vi kan ikke holde det skjult for vår herre at alle våre penger er brukt opp, og all vår buskap tilhører vår herre; det er ingenting igjen å gi vår herre bortsett fra våre kropper og vår jord.
And when that year{H8141} was ended,{H8552} they came{H935} unto him the second{H8145} year,{H8141} and said{H559} unto him, We will not hide{H3582} from my lord,{H113} how that our money{H3701} is all spent;{H8552} and the herds{H4735} of cattle{H929} are my{H413} lord's;{H113} there is nought left{H7604} in the sight{H6440} of my lord,{H113} but our bodies,{H1472} and our lands:{H127}
When that year{H8141} was ended{H8552}{(H8799)}, they came{H935}{(H8799)} unto him the second{H8145} year{H8141}, and said{H559}{(H8799)} unto him, We will not hide{H3582}{(H8762)} it from my lord{H113}, how that our money{H3701} is spent{H8552}{(H8804)}; my lord{H113} also hath{H413} our herds{H4735} of cattle{H929}; there is not ought left{H7604}{(H8738)} in the sight{H6440} of my lord{H113}, but our bodies{H1472}, and our lands{H127}:
When that yere was ended they came vnto him the nexte yere and sayde vnto him: we will not hydest from my LORde how that we haue nether money nor catell for my LORde: there is no moare left for my LORde but euen oure bodies and oure londes.
Whan yt yeare was ended, they came vnto him the next yeare, & sayde vnto him: We wil not hyde it from or lorde, yt not onely the money, but all the catell also is spent vnto or lorde: & there is nothinge left more for or lorde, but onely or body & oure lande.
But when the yeere was ended, they came vnto him the next yeere, and sayd vnto him, We will not hide from my lord, that since our money is spent, and my lord hath the heards of the cattel, there is nothing left in the sight of my lorde, but our bodies and our ground.
But when that yere was ended, they came vnto hym the next yere, and sayde vnto hym: We wyl not hyde it from my lorde, howe that our money is spent: my lorde also had our heardes of cattel, nether is ther ought left in ye sight of my lorde but euen our bodies & our landes.
When that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide [it] from my lord, how that our money is spent; my lord also hath our herds of cattle; there is not ought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
And that year is finished, and they come in unto him on the second year, and say to him, `We do not hide from my lord, that since the money hath been finished, and possession of the cattle `is' unto my lord, there hath not been left before my lord save our bodies, and our ground;
And when that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide from my lord, how that our money is all spent; and the herds of cattle are my lord's; there is nought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
And when that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide from my lord, how that our money is all spent; and the herds of cattle are my lord's; there is nought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
And when that year was ended, they came to him in the second year, and said, We may not keep it from our lord's knowledge that all our money is gone, and all the herds of cattle are my lord's; there is nothing more to give my lord but our bodies and our land;
When that year was ended, they came to him the second year, and said to him, "We will not hide from my lord how our money is all spent, and the herds of livestock are my lord's. There is nothing left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands.
When that year was over, they came to him the next year and said to him,“We cannot hide from our lord that the money is used up and the livestock and the animals belong to our lord. Nothing remains before our lord except our bodies and our land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Hvorfor skal vi dø foran dine øyne, både vi og vårt land? Kjøp oss og vårt land for brød, så skal vi og vårt land være faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og landet ikke skal bli øde."
20 Slik kjøpte Josef hele landet Egypt for farao, for egypterne solgte alle sine åkre, fordi hungersnøden var så hard over dem, og landet ble faraos.
13 Det var ikke brød i hele landet; for hungersnøden var svært stor, så Egyptens land og Kanaans land svekket seg på grunn av hungersnøden.
14 Josef samlet opp alle penger som fantes i Egyptens land og Kanaans land for kornet de kjøpte, og Josef førte pengene inn i faraos hus.
15 Da alle pengene var brukt opp i Egyptens land og Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: "Gi oss brød, hvorfor skal vi dø i ditt nærvær, for våre penger har tatt slutt?"
16 Josef sa: "Gi deres buskap, og jeg vil gi dere mat for buskapen om pengene tar slutt."
17 De brakte deres buskap til Josef, og Josef ga dem brød i bytte for hestene, småfeet, storfeet og eslene: og han forsynte dem med brød i bytte for all deres buskap dette året.
3 Farao spurte brødrene: "Hva er deres yrke?" De svarte farao: "Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre."
4 De sa til farao: "Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beite for dine tjeneres flokker. Hungersnøden er nemlig stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor, la oss bo i landet Goshen."
7 De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
8 Se, de pengene vi fant i sekkene våre, har vi tatt med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
18 Mennene var redde, for de ble ført til Josefs hus. De sa: "Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gangen, at vi blir ført inn, så han kan finne på noe mot oss, angripe oss, og gjøre oss til slaver, sammen med eslene våre."
20 og sa: "Herre, vi kom virkelig ned første gangen for å kjøpe mat.
25 De sa: "Du har reddet våre liv! La oss finne nåde i vår herres øyne, og vi skal være faraos tjenere."
10 De sa til ham: "Nei, herre, men dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
1 Så gikk Josef til farao og sa: "Min far og mine brødre, med flokkene sine, buskapene og alt det de eier, har kommet fra Kanaans land; og se, de er i landet Goshen."
1 Hungersnøden var alvorlig i landet.
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: "Gå igjen, og kjøp litt mer mat til oss."
2 Han sa: "Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø."
33 Mannen, landets herre, sa til oss: 'Slik vil jeg vite at dere er ærlige menn. La en av brødrene bli igjen hos meg, ta med korn for hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
36 Maten skal være et lager for landet til de syv årene med hungersnød, som vil komme over Egypt, for at landet ikke skal bli ødelagt av hungersnøden."
32 Disse mennene er gjetere, for de har alltid drevet med buskap, og de har tatt med seg småfeet sitt, buskapen sin og alt de eier.'
15 Blir vi ikke betraktet av ham som fremmede? For han har solgt oss og forbrukt våre penger.
54 De syv årene med hungersnød begynte å komme, akkurat som Josef hadde sagt. Det var hungersnød i alle land, men i hele Egypt var det brød.
55 Da hele Egypt sultet, ropte folket til Farao for brød, og Farao sa til alle egypterne: "Gå til Josef. Det han sier til dere, gjør."
56 Hungersnøden var over hele jorden. Josef åpnet alle lagerhusene og solgte korn til egypterne. Hungersnøden var alvorlig i Egypt.
57 Alle land kom til Egypt, til Josef, for å kjøpe korn, fordi hungersnøden var alvorlig over hele jorden.
1 Han befalte forvalteren i huset sitt og sa: "Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekkene deres.
22 Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene."
13 De sa: "Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer."
17 Farao sa til Josef: "Si til brødrene dine: 'Gjør dette. Laste dyrene deres og dra, reis til Kanaans land.
6 For i to år har hungersnøden vært i landet, og det er ennå fem år uten pløying eller innhøsting.
30 Deretter vil det komme syv år med hungersnød, og all overfloden vil bli glemt i Egypt. Hungersnøden vil fortære landet.
23 Da sa Josef til folket: "Se, jeg har kjøpt dere og deres land i dag for farao. Se, her er såkorn til dere, og dere skal så på landet.
5 Israels sønner kom blant de andre som kom for å kjøpe, for hungersnøden var i Kanaans land.
6 Josef var herskeren over landet, og han solgte korn til alle folkene i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktene til jorden.
24 Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25 Josef ga ordre om å fylle sekkene deres med korn, gi pengene deres tilbake i hver manns sekk, og gi dem proviant for reisen. Så ble det gjort med dem.
11 Der vil jeg sørge for deg, for det er ennå fem år med hungersnød. Ellers kan du og ditt hus og alt det du har bli fattige."'
18 Hans brødre kom også og kastet seg ned foran ham; og de sa: "Se, vi er dine tjenere."