1 Mosebok 47:4
De sa til farao: "Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beite for dine tjeneres flokker. Hungersnøden er nemlig stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor, la oss bo i landet Goshen."
De sa til farao: "Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beite for dine tjeneres flokker. Hungersnøden er nemlig stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor, la oss bo i landet Goshen."
De sa også til Farao: Vi er kommet for å bo som innflyttere i landet, for dine tjenere har ikke beite for hjordene sine; hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen, vi ber deg.
De sa til farao: «Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beite for småfeet til dine tjenere; hungersnøden er nemlig hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få bo i landet Gosen.»
De sa til farao: Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beitemark for småfeet til dine tjenere, siden hungersnøden er hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen.
De sa til farao: 'Vi er kommet hit for å bo her, fordi hungersnøden er alvorlig i Kanaans land. Gi oss tillatelse til å bosette oss i landet Gosjen.'
De sa videre til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beitemark for saueflokken til dine tjenere på grunn av den strenge hungersnøden i Kanaan. Vi ber deg nå, la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa videre til farao: "Vi har kommet for å bo i landet, for dine tjenere har ikke beitemark til flokkene; hungersnøden i Kanaan er alvorlig; derfor ber vi deg om at dine tjenere kan få bo i Gosen."
Og de sa til faraoen: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ingen fôr for kveget dine tjenere har, ettersom hungersnøden er så alvorlig i Kanaans land. Kjære, la dine tjenere få bo i landet Gosen.
De sa videre til farao: "Vi er kommet for å bo her i landet fordi det ikke finnes beite for våre flokker i Kanaan; hungersnøden er tung der. Vær så snill, la dine tjenere få bo i landet Gosen."
De sa videre til farao: Vi er kommet for å bo midlertidig i landet, fordi dine tjenere ikke har beitemark for sine flokker, for sulten er stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor om å la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa videre til farao: «Vi har kommet for midlertidig opphold i landet, for vi har ingen beitemark for våre flokker, ettersom hungersnøden har rammet Kanaans land hardt. Derfor ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Goshen.»
De sa videre til farao: Vi er kommet for å bo midlertidig i landet, fordi dine tjenere ikke har beitemark for sine flokker, for sulten er stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor om å la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa til farao: "Vi er kommet for å bo i landet, da det ikke finnes beite for dyrene dine tjenere har, for hungersnøden er alvorlig i Kanaans land. La dine tjenere få bosette seg i landet Gosen."
They also said to Pharaoh, 'We have come to sojourn in this land because there is no pasture for your servants’ flocks, for the famine in the land of Canaan is severe. Please allow your servants to settle in the region of Goshen.'
De sa også til farao: 'Vi har kommet for å bo i dette landet, for det er ingen beitemarker igjen til sauene dine tjenere har, på grunn av den store hungersnøden i landet Kanaan. Så la nå dine tjenere bosette seg i landet Gosjen.'
Og de sagde til Pharao: Vi ere komne at være fremmede i Landet, thi der er ingen Føde til det Qvæg, som dine Tjenere have; thi den Hunger er svar i Canaans Land; og nu, Kjære, lad dine Tjenere boe i Gosen Land.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
De fortsatte å si til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for dine tjenere har ingen beitemarker til buskapen, fordi hungersnøden er stor i Kanaans land. Nå ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Gosen.
They said moreover to Pharaoh, We have come to sojourn in the land; for your servants have no pasture for their flocks, for the famine is severe in the land of Canaan: now therefore, we pray you, let your servants dwell in the land of Goshen.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
Og de sa til farao: 'Vi har kommet for å bo en tid i landet, for det er ikke beite for flokken til dine tjenere, da hungersnøden er stor i Kanaan. Vi ber deg, la dine tjenere få bo i landet Gosen.'
Og de sa til farao: Vi er kommet for å oppholde oss i landet, for det finnes ikke beitemark for dine tjeneres buskap; for hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere bo i landet Gosen.
Og de sa til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i dette landet, fordi det ikke er beite for våre flokker i Kanaan; la derfor dine tjenere få bo i Gosen.
And they said{H559} unto Pharaoh,{H6547} To sojourn{H1481} in the land{H776} are we come;{H935} for there is no pasture{H4829} for thy servants'{H5650} flocks;{H6629} for the famine{H7458} is sore{H3515} in the land{H776} of Canaan:{H3667} now therefore, we pray thee, let thy servants{H5650} dwell{H3427} in the land{H776} of Goshen.{H1657}
They said{H559}{(H8799)} moreover unto Pharaoh{H6547}, For to sojourn{H1481}{(H8800)} in the land{H776} are we come{H935}{(H8804)}; for thy servants{H5650} have no pasture{H4829} for their flocks{H6629}; for the famine{H7458} is sore{H3515} in the land{H776} of Canaan{H3667}: now therefore, we pray thee, let thy servants{H5650} dwell{H3427}{(H8799)} in the land{H776} of Goshen{H1657}.
They sayde moreouer vnto Pharao: for to sogcorne in the lande are we come for thy seruauntes haue no pasture for their shepe so sore is the fameshment in the lande of Canaan. Now therfore let thy seruauntes dwell in the lande of Gosan.
And they sayde morouer vnto Pharao: We are come to dwell with you in the lande, for yi seruautes haue no pasture for their catell, so sore doth the derth oppresse the lande of Canaan. Now therfore let yi seruauntes dwell in the lande of Gosen.
They sayde moreouer vnto Pharaoh, For to soiourne in ye lande are we come: for thy seruants haue no pasture for their sheepe, so sore is ye famine in the lande of Canaan. Nowe therefore, we pray thee, let thy seruants dwel in the land of Goshen.
They said moreouer vnto Pharao, for to soiourne in the land are we come, for thy seruaunts haue no pasture for their cattell, so sore is the famishment in the lande of Chanaan: Nowe therefore let thy seruauntes dwell in the lande of Gosen.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine [is] sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
and they say unto Pharaoh, `To sojourn in the land we have come, for there is no pasture for the flock which thy servants have, for grievous `is' the famine in the land of Canaan; and now, let thy servants, we pray thee, dwell in the land of Goshen.'
And they said unto Pharaoh, To sojourn in the land are we come; for there is no pasture for thy servants' flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
And they said unto Pharaoh, To sojourn in the land are we come; for there is no pasture for thy servants' flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
And they said to Pharaoh, We have come to make a living in this land, because we have no grass for our flocks in the land of Canaan; so now let your servants make a place for themselves in the land of Goshen.
They said to Pharaoh, "We have come to live as foreigners in the land, for there is no pasture for your servants' flocks. For the famine is severe in the land of Canaan. Now therefore, please let your servants dwell in the land of Goshen."
Then they said to Pharaoh,“We have come to live as temporary residents in the land. There is no pasture for your servants’ flocks because the famine is severe in the land of Canaan. So now, please let your servants live in the land of Goshen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Så gikk Josef til farao og sa: "Min far og mine brødre, med flokkene sine, buskapene og alt det de eier, har kommet fra Kanaans land; og se, de er i landet Goshen."
2 Blant sine brødre tok han fem menn og presenterte dem for farao.
3 Farao spurte brødrene: "Hva er deres yrke?" De svarte farao: "Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre."
31 Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: "Jeg vil gå opp og fortelle farao og si til ham: 'Brødrene mine og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
32 Disse mennene er gjetere, for de har alltid drevet med buskap, og de har tatt med seg småfeet sitt, buskapen sin og alt de eier.'
33 Det vil skje, når farao kaller dere og sier: 'Hva er deres yrke?'
34 at dere skal si: 'Dine tjenere har drevet med buskap fra ungdommen av, både vi og våre fedre.' Slik at dere kan bo i landet Gosen; for alle gjetere er en vemmelse for egypterne."
5 Farao sa til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg.
6 Landet Egypt ligger foran deg. La din far og dine brødre bo i det beste av landet. La dem bo i landet Goshen. Hvis du kjenner noen dyktige menn blant dem, sett dem over min buskap."
15 Da alle pengene var brukt opp i Egyptens land og Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: "Gi oss brød, hvorfor skal vi dø i ditt nærvær, for våre penger har tatt slutt?"
16 Josef sa: "Gi deres buskap, og jeg vil gi dere mat for buskapen om pengene tar slutt."
17 De brakte deres buskap til Josef, og Josef ga dem brød i bytte for hestene, småfeet, storfeet og eslene: og han forsynte dem med brød i bytte for all deres buskap dette året.
18 Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa til ham: "Vi skjuler ikke for vår herre at våre penger er brukt opp, og dyrene tilhører vår herre. Det er ingenting igjen for vår herres øyne, bortsett fra våre kropper og våre landområder.
19 Hvorfor skal vi dø foran dine øyne, både vi og vårt land? Kjøp oss og vårt land for brød, så skal vi og vårt land være faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og landet ikke skal bli øde."
17 Farao sa til Josef: "Si til brødrene dine: 'Gjør dette. Laste dyrene deres og dra, reis til Kanaans land.
18 Hent far og deres husholdninger og kom til meg, så skal jeg gi dere det beste av Egypt, og dere skal spise av landets overflod.'
9 Skynd dere og dra opp til far, og fortell ham: 'Dette sier din sønn Josef: "Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg uten å vente.
10 Du skal bo i landet Gosen, og du skal være nær meg, du, dine barn, dine barnebarn, dine flokker, dine buskap og alt du har.
11 Der vil jeg sørge for deg, for det er ennå fem år med hungersnød. Ellers kan du og ditt hus og alt det du har bli fattige."'
25 De sa: "Du har reddet våre liv! La oss finne nåde i vår herres øyne, og vi skal være faraos tjenere."
2 Han sa: "Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø."
28 Han sendte Juda foran seg til Josef for å vise vei til Gosen, og de kom til landet Gosen.
10 De sa til ham: "Nei, herre, men dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
8 hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Kun barna deres, deres flokker og hjorder ble tilbake i landet Gosen.
7 De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
5 Israels sønner kom blant de andre som kom for å kjøpe, for hungersnøden var i Kanaans land.
27 Israel bodde i Egypts land, i landet Goshen; de fikk eiendom der, var fruktbare og ble svært mangfoldige.
55 Da hele Egypt sultet, ropte folket til Farao for brød, og Farao sa til alle egypterne: "Gå til Josef. Det han sier til dere, gjør."
19 De sa: "En egypter reddet oss fra gjeternes hånd og dessuten trakk han opp vann for oss og vannet buskapen."
11 Nå kom det hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød. Våre fedre fant ingen mat.
1 Hungersnøden var alvorlig i landet.
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: "Gå igjen, og kjøp litt mer mat til oss."
14 og sier: Nei, vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller lide hunger etter brød; der vil vi bo:
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvor vi bodde lenge. Egypterne mishandlet oss og våre fedre:
18 Da trådte Juda fram mot ham og sa: "Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener; for du er som farao.
19 Min herre spurte sine tjenere og sa: 'Har dere en far eller en bror?'
20 og sa: "Herre, vi kom virkelig ned første gangen for å kjøpe mat.
18 Hans brødre kom også og kastet seg ned foran ham; og de sa: "Se, vi er dine tjenere."
16 Han sa: "Jeg leter etter mine brødre. Kan du fortelle meg hvor de gjeter flokken?"