Hebreerbrevet 6:18
for at vi som har søkt tilflukt for å gripe det håpet som er satt foran oss, skal ha sterk oppmuntring, ved to ugjendrivelige ting der det er umulig for Gud å lyve.
for at vi som har søkt tilflukt for å gripe det håpet som er satt foran oss, skal ha sterk oppmuntring, ved to ugjendrivelige ting der det er umulig for Gud å lyve.
for at vi ved to uforanderlige ting, som gjør det umulig at Gud lyver, skulle ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som er satt foran oss.
for at vi ved to uforanderlige ting, som Gud ikke kan lyve i, skulle ha en sterk oppmuntring, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håpet som ligger foran oss.
for at vi ved to uforanderlige ting, som det er umulig for Gud å lyve i, skal ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som ligger foran oss.
for at vi, ved to uforanderlige ting, da det var umulig for Gud å lyve, kan ha en sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe det håp som er lagt fram for oss:
for at vi, etter å ha fått styrket vårt håp, skal ha en sikker oppmuntring, vi som har søkt tilflukt for å holde fast ved det håpet som ligger foran oss.
Slik at ved to uforanderlige ting, hvor det var umulig for Gud å lyve, kan vi ha en sterk trøst, vi som har flyktet for å søke tilflukt og gripe det håpet som er lagt foran oss:
slik at vi ved to uforanderlige ting, der det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk trøst, når vi flykter til å holde fast ved det håpet som er stillet oss i utsikt.
så at vi ved to uforanderlige ting, som Gud umulig kan lyve om, kunne få en sterk trøst, vi som har flyktet bort for å gripe det håp som er satt foran oss.
slik at vi gjennom to uforanderlige ting, i hvilke det er umulig for Gud å lyve, kan ha sterk trøst, vi som har flyktet for å holde fast ved det håpet som ligger foran oss.
for at vi ved to ugjendrivelige ting, som gjør det umulig for Gud å lyve, kunne ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å holde fast ved håpet som er satt foran oss.
at vi, som har søkt tilflukt og holdt fast ved det forhåndsgitte håpet, kan finne en sterk trøst i to uforanderlige ting, som det var umulig for Gud å lyve om.
slik at vi, gjennom to urokkelige ting der det er umulig for Gud å lyve, får en kraftig oppmuntring, vi som har søkt tilflukt og holder fast ved håpet som er lagt fram for oss.
slik at vi, gjennom to urokkelige ting der det er umulig for Gud å lyve, får en kraftig oppmuntring, vi som har søkt tilflukt og holder fast ved håpet som er lagt fram for oss.
slik at vi, ved to uforanderlige ting, i hvilke det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe håpet satt foran oss.
So that by two unchangeable things, in which it is impossible for God to lie, we who have fled for refuge might have strong encouragement to hold fast to the hope set before us.
Disse to uforanderlige tingene, der det er umulig for Gud å lyve, gir oss en sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe det håpet som ligger foran oss.
paa det vi ved to uforanderlige Grunde, efter hvilke det var umuligt, at Gud skulde lyve, kunde have en stærk Trøst, naar vi flye hen at holde fast ved det (os) foresatte Haab,
That by two immutable things, in which it was impossible for God to lie, we might have a strong consolation, who have fled for refuge to lay hold upon the hope set before us:
slik at ved to uforanderlige ting, i hvilke det var umulig for Gud å lyve, kunne vi ha en sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe håpet som ligger foran oss.
That by two unchangeable things, in which it is impossible for God to lie, we might have strong consolation, who have fled for refuge to take hold of the hope set before us:
That by two immutable things, in which it was impossible for God to lie, we might have a strong consolation, who have fled for refuge to lay hold upon the hope set before us:
for at ved to uforanderlige ting som gjør det umulig for Gud å lyve, kan vi ha stor trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe det håpet som ligger foran oss.
for at vi ved to uforanderlige ting, hvor det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk oppmuntring, vi som har søkt tilflukt for å holde fast ved håpet som er stilt foran oss.
så vi, som har flyktet til håpet som ligger foran oss, kan finne sterk trøst i to uforanderlige ting, i hvilke det er umulig for Gud å lyve.
that{G2443} by{G1223} two{G1417} immutable{G276} things,{G4229} in{G1722} which{G3739} it is impossible{G102} for God{G2316} to lie,{G5574} we may have{G2192} a{G3874} strong{G2478} encouragement,{G3874} who have fled for refuge{G2703} to lay hold{G2902} of the hope{G1680} set before us:{G4295}
That{G2443} by{G1223} two{G1417} immutable{G276} things{G4229}, in{G1722} which{G3739} it was impossible{G102} for God{G2316} to lie{G5574}{(G5664)}, we might have{G2192}{(G5725)} a strong{G2478} consolation{G3874}, who{G3588} have fled for refuge{G2703}{(G5631)} to lay hold{G2902}{(G5658)} upon the hope{G1680} set before us{G4295}{(G5740)}:
that by two immutable thinges (in which it was vnpossible that god shuld lye) we myght have parfect consolacion which have fled for to holde fast the hope that is set before vs
yt by two immutable thinges (in the which it is vnpossible yt God shulde lye) we mighte haue a stronge consolacion: euen we, which are fled to holde fast the hope that is set before vs,
That by two immutable things, wherein it is vnpossible that God should lye, we might haue strong consolation, which haue our refuge to lay holde vpon that hope that is set before vs,
That by two immutable thynges, in whiche it was vnpossible for God to lye, we myght haue a strong consolation, which haue fledde to holde fast the hope layde before vs:
That by two immutable things, in which [it was] impossible for God to lie, we might have a strong consolation, who have fled for refuge to lay hold upon the hope set before us:
that through two immutable things, in which `it is' impossible for God to lie, a strong comfort we may have who did flee for refuge to lay hold on the hope set before `us',
that by two immutable things, in which it is impossible for God to lie, we may have a strong encouragement, who have fled for refuge to lay hold of the hope set before us:
that by two immutable things, in which it is impossible for God to lie, we may have a strong encouragement, who have fled for refuge to lay hold of the hope set before us:
So that we, who have gone in flight from danger to the hope which has been put before us, may have a strong comfort in two unchanging things, in which it is not possible for God to be false;
that by two immutable things, in which it is impossible for God to lie, we may have a strong encouragement, who have fled for refuge to take hold of the hope set before us.
so that we who have found refuge in him may find strong encouragement to hold fast to the hope set before us through two unchangeable things, since it is impossible for God to lie.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 På denne måten, fordi Gud ønsket å vise løftets arvinger enda tydeligere rådets uimotståelighet, bekreftet han det med en ed;
19 Dette håpet har vi som et anker for sjelen, et håp både sikkert og fast, som går inn bak forhenget,
20 der Jesus, vår forløper, har gått inn for oss, idet han ble en evig yppersteprest etter Melkisedeks orden.
23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp. For han som ga løftet, er trofast.
2 i håp om evig liv, som Gud, som ikke kan lyve, lovet før tidens begynnelse;
11 Vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver for håpets fylde helt til enden,
12 slik at dere ikke blir late, men etterfølgere av dem som med tro og tålmodighet arver løftene.
13 For da Gud ga løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
4 til en uforgjengelig og ubesmittet arv som ikke visner bort, forvart i himmelen for dere,
6 men Kristus er tro som en Sønn over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og vår håps stolthet fast til enden.
9 Men kjære, vi er overbevist om bedre ting for dere, ting som følger med frelsen, selv om vi taler slik.
24 For i håpet er vi frelst, men et håp som sees, er ikke et håp. For hvem håper på det han ser?
25 Men hvis vi håper på det vi ikke ser, venter vi på det med tålmodighet.
18 Han trodde mot alt håp, for at han skulle bli en far til mange folkeslag, etter det som var sagt: "Slik skal din ætt være."
13 Hvis vi er troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
19 (for loven gjorde ingenting fullkomment), men det innføres et bedre håp, ved hvilket vi nærmer oss Gud.
3 Dette vil vi gjøre, om Gud tillater det.
4 For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har blitt delaktige i Den Hellige Ånd,
5 og har smakt Guds gode ord og kreftene i den kommende tid,
4 liker vi hans dyrebare og overmåte store løfter; at gjennom disse kan dere bli delaktige i den guddommelige natur, etter å ha unnsluppet korrupsjonen i verden på grunn av begjær.
6 Det er altså ennå noen som skal komme inn til den, og de som først fikk det gode budskap forkynt, kom ikke inn på grunn av ulydighet.
12 Siden vi altså har et slikt håp, taler vi med stor frimodighet,
1 Nå er tro en overbevisning om det man håper på, visshet om ting man ikke ser.
2 For ved troen fikk de elde vitnesbyrd.
3 Ved tro forstår vi at universet ble formet ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av det som er synlig.
16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rett tid.
15 Og slik oppnådde han løftet etter å ha vært tålmodig.
14 For vi er blitt deltakere i Kristus, hvis vi holder fast på begynnelsen av vår tillit fast til enden:
5 på grunn av det håpet som ligger rede for dere i himmelen, om dette har dere hørt før i sannhetens ord, evangeliet,
1 Derfor bør vi gi desto større oppmerksomhet til de tingene vi har hørt, så vi ikke driver bort.
2 For hvis ordet som ble talt gjennom engler viste seg å være fast, og enhver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige lønn,
3 hvordan kan vi da unnslippe hvis vi forsømmer en så stor frelse? Den ble først forkynt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte.
7 Vårt håp for dere er stødig, fordi vi vet at som dere er delaktige i lidelsene, så er dere også delaktige i trøsten.
36 For dere trenger utholdenhet, så dere kan motta løftet, etter at dere har gjort Guds vilje.
1 La oss derfor, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, legge av oss enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og la oss med tålmodighet løpe løpet som er satt foran oss,
2 med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender, som for den glede som lå foran ham utholdt korset, uten å bry seg om skammen, og har satt seg ved høyre hånd av Guds trone.
4 Alt som ble skrevet før, ble skrevet for at vi skulle lære, slik at vi gjennom tålmodighet og trøst fra Skriftene kan ha håp.
20 Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
21 overbevist om at det han hadde lovet, var han også mektig til å gjøre.
14 Da vi har en så stor yppersteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.
16 Nå må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud vår Far, som elsket oss og ga oss evig trøst og godt håp ved nåde,
2 Gjennom Ham har vi også ved tro fått adgang til den nåde vi står i, og vi gleder oss i håpet om Guds herlighet.
6 Derfor kan vi med frimodighet si: "Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre mot meg?"
18 Be for oss, for vi er overbevist om at vi har en god samvittighet, idet vi ønsker å leve hederlig i alle ting.
6 Uten tro er det umulig å behage ham, for den som kommer til Gud må tro at han eksisterer, og at han gir lønn til dem som søker ham.
11 La oss da med iver søke å komme inn til den hvile, for at ingen skal falle etter samme eksempel på ulydighet.
27 Dette uttrykket, «Enda en gang,» viser til at de ting som kan rystes, vil bli fjernet, som ting som er skapt, for at de ting som ikke kan rystes, skal bli stående.
6 I denne jubler dere storlig, selv om dere nå for en liten stund, om så må være, har sorg i mange prøvelser,
18 Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige?
19 Brødre, vi har derfor frimodighet til å gå inn i helgedommen ved Jesu blod,