Hosea 6:4
«Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgenføre sky, som doggen som tidlig forsvinner.
«Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgenføre sky, som doggen som tidlig forsvinner.
Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For trofastheten deres er som en morgensky, som morgenduggen som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som morgentåken, som dugg som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som en morgentåke, som doggen som tidlig forsvinner.
Hva kan jeg gjøre med deg, Efraim? Hva kan jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som morgenens tåke; den forsvinner raskt, som dugg på jorden.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenky, som dugg som snart forsvinner.
Å, Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Å, Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For din godhet er som en morgenrøyk, som duggen som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er lik en morgentåke, som dugg som forsvinner tidlig.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres kjærlighet er som morgentåken, som duggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
Ø, Efraim, hva skal jeg gjøre mot deg? Ø, Juda, hva skal jeg gjøre mot deg? For deres godhet er som en morgen tåke, og den tidlige dugg forsvinner raskt.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som en morgen-sky, som dugg som tidlig forsvinner.
What shall I do with you, Ephraim? What shall I do with you, Judah? Your love is like the morning cloud, like the dew that disappears early.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som morgentåken, som dugg som snart forsvinner.
Hvad skal jeg gjøre ved dig, Ephraim? hvad skal jeg gjøre ved dig, Juda? thi eders Miskundhed er som en Sky om Morgenen, og som Duggen, der kommer aarle, som (snart gaaer) bort.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er som en morgenens tåke, som duggen som tidlig forsvinner.
O Ephraim, what shall I do to you? O Judah, what shall I do to you? for your goodness is like a morning cloud, and as the early dew it vanishes.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres trofasthet er som morgentåken, som dugg som forsvinner tidlig.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenrøyk, som dugg som svinner bort tidlig.
Å Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Å Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgen-sky, som duggen som tidlig forsvinner.
O Ephraim,{H669} what shall I do{H6213} unto thee? O Judah,{H3063} what shall I do{H6213} unto thee? for your goodness{H2617} is as a morning{H1242} cloud,{H6051} and as the dew{H2919} that goeth early{H7925} away.{H1980}
O Ephraim{H669}, what shall I do{H6213}{(H8799)} unto thee? O Judah{H3063}, what shall I do{H6213}{(H8799)} unto thee? for your goodness{H2617} is as a morning{H1242} cloud{H6051}, and as the early{H7925}{(H8688)} dew{H2919} it goeth away{H1980}{(H8802)}.
O Ephraim, what shal I do vnto the? O Iuda, how shal I intreate the? seynge youre loue is like a mornynge cloude, & like a dew yt goeth early awaye.
O Ephraim, what shall I doe vnto thee? O Iudah, how shall I intreate thee? for your goodnesse is as a morning cloude, and as the morning dewe it goeth away.
O Ephraim, what shall I do vnto thee? O Iuda, howe shall I intreate thee? for your goodnesse is lyke a morning cloude, & like a deawe that goeth early away.
¶ O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness [is] as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
What do I do to thee, O Ephraim? What do I do to thee, O Judah? Your goodness `is' as a cloud of the morning, And as dew rising early -- going.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the dew that goeth early away.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the dew that goeth early away.
O Ephraim, what am I to do to you? O Judah, what am I to do to you? For your love is like a morning cloud, and like the dew which goes early away.
"Ephraim, what shall I do to you? Judah, what shall I do to you? For your love is like a morning cloud, and like the dew that disappears early.
Transitory Faithfulness and Imminent Judgment What am I going to do with you, O Ephraim? What am I going to do with you, O Judah? For your faithfulness is as fleeting as the morning mist; it disappears as quickly as dawn’s dew!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Derfor har jeg hugget dem i stykker ved hjelp av profetene; jeg drepte dem med ordene fra min munn. Dine dommer er som et lyn.
3 La oss erkjenne Herren. La oss strebe etter å kjenne Herren. Like sikkert som solen stiger opp, vil Herren komme. Han vil komme til oss som regnet, som vårregnet som vanner jorden.»
3 Derfor skal de bli som morgenens skyer, og som duggen som forsvinner tidlig, som agner drevet bort av storm fra treskeplassen, og som røyk fra pipa.
8 Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, og sette deg som Seboim? Mitt hjerte vrir seg i meg, min medfølelse er vekket.
11 Efraim er undertrykt, Han er knust i dom; For han jager ivrig etter avguder.
12 Derfor er jeg for Efraim som en møll, og for Judas hus som råte.
11 Efraim er en opplært kvige som elsker å treske; derfor vil jeg legge et åk på hennes vakre nakke. Jeg vil sette en rytter på Efraim. Juda skal pløye. Jakob skal bryte sine klumper.
12 Så i rettferdighet, høst i barmhjertighet. Bryt opp din udyrkede jord; for det er tid til å søke Yahweh, inntil han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
4 han skal være som morgenens lys når solen stiger opp, en morgen uten skyer, når det unge gresset spirer opp av jorden gjennom glans etter regn.
4 For slik har Yahweh sagt til meg: Jeg vil være stille, og jeg vil skue fra min bolig, som klar varme i solskinn, som en duggsky i høstens hete.
6 Om morgenen blomstrer det og gror, mot kveld visner det og tørker inn.
12 "Derfor skal jeg gjøre dette mot dere, Israel; siden jeg skal gjøre dette mot dere, gjør dere klare til å møte deres Gud, Israel.
3 Jeg kjenner Efraim, Og Israel er ikke skjult for meg; For nå, Efraim, har du vært en hore. Israel er gjort uren.
5 Jeg vil være som dugg for Israel. Han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
10 Derfor holder himmelen dugg tilbake for deres skyld, og jorden tilbakeholder sin frukt.
8 Han har vist deg, menneske, hva som er godt. Hva krever Herren av deg, annet enn å gjøre rett, elske barmhjertighet og vandre ydmykt med din Gud?
17 Dere har trettet Herren med deres ord. Likevel sier dere: 'Hvordan har vi trettet ham?' Når dere sier: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han gleder seg over dem;' eller 'Hvor er rettferdighetens Gud?'
2 Min lære skal dryppe som regn; min tale skal falle som dugg, som små regndråper på det spede gresset, som skurer på urten.
12 Davids hus, så sier Herren: Utfør rett i morgengryet og befri den som er ranet fra undertrykkerens hånd, så min vrede ikke bryter løs som ild og brenner, uten at noen kan slukke, på grunn av deres onde gjerninger.
1 Be Yahweh om regn i vårtid, Yahweh som lager stormskyer. Han gir regnskurer til alle for plantene på marken.
20 Sannelig, som en kone svikter sin mann, slik har du sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere? Hvordan har jeg tynget dere? Svar meg!
9 Efraim vil bli en ødeleggelse på refselsens dag. Blant Israels stammer har jeg gjort kjent det som sikkert vil skje.
7 "Jeg har også holdt regnet fra dere, når det ennå var tre måneder til innhøstingen; og jeg har fått det til å regne over en by, og fått det til ikke å regne over en annen by. Den ene delen ble regnet på, og stykket hvor det ikke regnet, visnet.
6 De vil gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren; Men de vil ikke finne ham. Han har trukket seg bort fra dem.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg ga dem mat, begikk de hor og samlet seg ved skjøgenes hus.
6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har gått tilbake: derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
1 Hør Herrens ord, Israels barn; For Herren har en anklage mot innbyggerne i landet: "Det er ingen sannhet, ingen godhet, ingen kunnskap om Gud i landet.
19 Din egen ondskap skal irettesette deg, og dine frafall skal korrigere deg: vit derfor og se at det er en ond ting og bittert, at du har forlatt Yahweh din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, Yahweh over hærskarene.
2 Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Yahweh, Jeg husker din ungdoms hengivenhet, kjærligheten i ditt ekteskap; hvordan du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
1 Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
6 Herren sa til meg: Proklamer alle disse ordene i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten, og gjør dem.
6 Vend da tilbake til din Gud. Bevar kjærlighet og rett, og vent alltid på din Gud.
5 Så sier Yahweh: Hva urett har deres fedre funnet i meg, at de har vendt seg bort fra meg og fulgt tomhet og blitt tomme?
2 Herren har også en sak mot Juda, og vil straffe Jakob etter hans gjerninger; etter hans handlinger skal han få sin gjengjeld.
3 Derfor har regnet blitt holdt tilbake, og det har ikke vært noe vårregn; likevel har du en prostituerts panne, du nektet å skamme deg.
20 Er Efraim min kjære sønn? er han et yndig barn? For så ofte jeg taler mot ham, husker jeg ham inderlig: derfor lengter mitt hjerte etter ham; jeg vil sikkert ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
7 Dere som forvandler rettferdighet til malurt, Og kaster rettferd til jorden:
16 Efraim er rammet. Deres rot har tørket opp. De skal ikke bære frukt. Selv om de føder, vil jeg drepe de elskede av deres livmor.
15 Selv om han er fruktbar blant sine brødre, vil en østavind komme, Herrens ånde vil komme opp fra ørkenen; og hans kilde vil tørke ut, og hans brønn vil bli uttørket. Han skal plyndre skattkammeret med skatter.
15 Slik vil Betel gjøre med deg på grunn av din store ondskap. Ved daggry vil Israels konge bli ødelagt.
14 at jeg vil gi regnet for deres land i dets rette tid, høstregn og vårregn, så dere kan samle inn kornet deres, den nye vinen og oljen.
27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett ganges vekk fra min Gud?
16 Jeg vil uttale mine dommer mot dem angående all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder, og tilbedt verkene av sine egne hender.
4 Så sier Herren: «For tre overtredelser av Juda, ja for fire, vil jeg ikke vende bort straffen; fordi de har forkastet Herrens lov, og ikke holdt hans forordninger, og deres løgner har forført dem, etter hva deres fedre har vandret etter.
11 «Og også for deg, Juda, er det en høst bestemt, når jeg gjenoppretter mitt folks skjebne.»
23 Vær glade, dere Sions barn, og fryd dere i Herren, deres Gud; for han gir dere tidligere regn i rett mål, og han får regnet til å falle for dere, både tidligere regn og senere regn, som før.
10 Det skal skje når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Yahweh uttalt all denne store ondskapen mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd som vi har begått mot Yahweh vår Gud?
31 Generasjon, se Yahwehs ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk, Vi er løslatt; vi vil ikke mer komme til deg?
14 For jeg vil være som en løve for Efraim, og som en ung løve for Judas hus. Jeg vil rive i stykker og gå bort. Jeg vil føre bort, og det er ingen som kan redde.