Jesaja 15:5
Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelige flykter til Zoar, til Eglat-Shelishija: for ved oppstigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonaim løfter de et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelige flykter til Zoar, til Eglat-Shelishija: for ved oppstigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonaim løfter de et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.
Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab. Deres flyktninger når helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. På veien til Luhit gråter de med sorg som skjærer i hjertet. På veien til Horonajim klager de dypt over ødeleggelsene.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal fly til Soar, en kvige tre år gammel. For ved oppgangen til Luhit skal de gå opp med gråt; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en kvige på tre år; for de skal gå opp Luhith med gråt; på veien til Horonaim skal de heve et rop om ødeleggelser.
Mitt hjerte roper for Moab, hvis flyktninger har flyktet til Zoar, som en tre år gammel kvige; for de går opp til Luchiths oppgang med gråt, og på veien til Horonaim vekkes rop av ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab, hennes flyktninger har nådd til Soar, som en treårig kvige. For oppstigningen ved Luhit, med gråt stiger de opp, og på veien til Horonajim vekker de en rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en tre år gammel kvige; for med gråt skal de gå opp langs Luhith, for på veien til Horonaim skal de reise et øde rop.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en treårig hunkalv; for med Luhiths oppstigning ledsaget av gråt, skal de stige opp, for på Horonaims vei skal de avgi et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en tre år gammel kvige; for med gråt skal de gå opp langs Luhith, for på veien til Horonaim skal de reise et øde rop.
Mitt hjerte skriker for Moab; deres flyktninger når Zoar og Seglat, den tredje kua. På veien opp til Luhit går de opp med gråt. På veien til Horonaim vekkes et rop om ødeleggelse.
My heart cries out for Moab; her fugitives flee to Zoar, like a three-year-old heifer. They go up weeping by the ascent of Luhith. On the way to Horonaim, they raise a cry of destruction.
Mitt hjerte skriker for Moab, deres flyktninger flykter til Zoar, til Eglat-Selisia. For ved Luhit stiger de opp med gråt, og på veien til Horonajim hever de et skrik av ødeleggelse.
Mit Hjerte skal, raabe over Moab, hvis Flygtninge (flyede) indtil Zoar, den tre (Aars) Qvie; thi man gaaer op til Luchiths Opgang med Graad, og paa den Vei til Horonaim opvækker man et Forstyrrelses Skrig.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en tre år gammel kvige: for med gråt skal de gå opp bakken ved Luhith; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee to Zoar, like a heifer of three years old: for by the ascent of Luhith with weeping shall they go up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
Mitt hjerte er vendt mot Moab. Deres flyktninger roper til Zoar, som en tre år gammel kvige. For på vei opp til Luhith går de gråtende, på veien til Horonaim vekker de et skrik om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelsmenn flykter til Soar, til Eglat-Sjelisjia; for langs stigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; folket flykter til Soar og til Eglat-Sjelisjia: for de går opp gråtende langs Luhits skråning; på veien til Horonajim løfter de et ødeleggende skrik.
My heart{H3820} crieth out{H2199} for Moab;{H4124} her nobles{H1280} [flee] unto Zoar,{H6820} to Eglath -{H5697} shelishi-yah:{H7992} for by the ascent{H5927} of Luhith{H3872} with weeping{H1065} they go up;{H4608} for in the way{H1870} of Horonaim{H2773} they raise up{H5927} a cry{H2201} of destruction.{H7667}
My heart{H3820} shall cry out{H2199}{(H8799)} for Moab{H4124}; his fugitives{H1280} shall flee unto Zoar{H6820}, an heifer{H5697} of three years old{H7992}: for by the mounting up{H4608} of Luhith{H3872} with weeping{H1065} shall they go it up{H5927}{(H8799)}; for in the way{H1870} of Horonaim{H2773} they shall raise up{H5782}{(H8787)} a cry{H2201} of destruction{H7667}.
Wo is my hert for Moabs sake. They fled vnto the cite of Zoar, which is like a fayre fruteful bullock, they went vp to Luhith, wepinge. The waye toward Horonaim was ful of lamentacion for ye hurte.
Mine heart shall crie for Moab: his fugitiues shal flee vnto Zoar, an heiffer of three yere olde: for they shall goe vp with weeping by the mounting vp of Luhith: and by the way of Horonaim they shall raise vp a crie of destruction.
Wo shall my heart be for Moabs sake, they shall flee vnto the citie of Zoar, which is lyke a faire young bullocke of three yere olde, for they shall all go vp to Luith weepyng: euen so by the way towarde Horonaim they shall make lamentation for their vtter destruction.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives [shall flee] unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
My heart `is' toward Moab, Cry do her fugitives unto Zoar, a heifer of the third `year', For -- the ascent of Luhith -- With weeping he goeth up in it, For, in the way of Horonaim, A cry of destruction they wake up.
My heart crieth out for Moab; her nobles `flee' unto Zoar, to Eglath-shelishi-yah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.
My heart crieth out for Moab; her nobles [flee] unto Zoar, to Eglath-shelishi-yah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.
My heart is crying out for Moab; her people go in flight to Zoar, and to Eglath-shelishiyah: for they go up with weeping by the slope of Luhith; on the way to Horonaim they send up a cry of destruction.
My heart cries out for Moab! Her nobles flee to Zoar, to Eglath Shelishiyah; for they go up by the ascent of Luhith with weeping; for in the way of Horonaim, they raise up a cry of destruction.
My heart cries out because of Moab’s plight, and for the fugitives stretched out as far as Zoar and Eglath Shelishiyah. For they weep as they make their way up the ascent of Luhith; they loudly lament their demise on the road to Horonaim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Lyden av et rop fra Horonaim, ødeleggelse og stor ødeleggelse!
4 Moab er ødelagt; hennes små har fått ropet til å bli hørt.
5 For ved Luhits oppstigning går de opp med stadig gråt; for ved Horonaims nedstigning har de hørt skriket om ødeleggelse.
6 Flykt, redd deres liv, vær som lyng i ørkenen.
1 Moabs byrde. For i løpet av en natt er Ar i Moab lagt øde, tilintetgjort; for i løpet av en natt er Kir i Moab lagt øde, tilintetgjort.
2 De har dratt opp til Bayith og til Dibon, til høydedragene for å gråte: Moab klager over Nebo og over Medeba; alle deres hoder er snauet, hvert skjegg er klippet av.
3 På gatene kler de seg i sekkelerret; på hustakene og på torgene klager de, gråter med overflod.
4 Heshbon roper, og Elealeh; deres stemme høres helt til Jahaz: derfor roper Moabs væpnede menn høyt; hans sjel skjelver i ham.
6 For Nimrims vann skal bli øde; gresset er visnet bort, det spede gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
7 Derfor skal den rikdom de har fått, og det de har spart opp, bære dem over pileelvens strøm.
8 For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagen høres til Eglaim, og klagen til Beer-Elim.
9 For Dimons vann er fulle av blod, for jeg vil bringe enda mer på Dimon, en løve over dem fra Moab som unnslipper, og over restene av landet.
31 Derfor vil jeg sørge over Moab; ja, jeg vil rope for hele Moab: for mennene fra Kir-Heres skal de sørge.
33 Gleden og fryden er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene: ingen skal tråkke med rop; ropingen skal ikke være roping.
34 Fra Hesjbons rop til og med Elealeh, til og med Jahas har de latt stemmen lyde, fra Soar til Horonaim, til Egla-Sjelisjia: for også Nimrims vann skal bli øde.
11 Derfor klager mitt hjerte som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir Heres.
12 Det skal skje, når Moab viser seg, når han sliter seg ut på den høye plass, og kommer til sin helligdom for å be, at han ikke skal lykkes.
7 Derfor skal Moab jamre for Moab, alle skal jamre: for rosinkakene fra Kir Hareset skal dere sørge, hardt rammet.
8 For markene i Hesjbon visner, og Sibmas vinranke; nasjonenes herrer har brutt ned dens utvalgte grener, som nådde helt til Jaser, som vandret inn i ørkenen; skuddene dens ble spredt, de krysset havet.
9 Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt for Sibmas vinranke; jeg vil vanne deg med mine tårer, Hesjbon og Eleale; for over dine sommerfrukter og din høst har kampropet falt.
36 Derfor lyder mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for mennene fra Kir-Heres; derfor er det overflod han har samlet, gått tapt.
19 Innbyggeren av Aroer, stå ved veien og se: spør han som flykter, og hun som har sluppet unna; si: Hva har skjedd?
20 Moab er skuffet; for det er brutt ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er lagt øde.
38 På alle hustakene i Moab og i gatene der er det overalt klagesang; for jeg har knust Moab som et kar ingen har glede i, sier Herren.
39 Hvordan er det brutt ned! hvordan klager de! hvordan har Moab snudd ryggen med skam! Slik skal Moab bli til skam og redsel for alle som er rundt ham.
40 For slik sier Herren: Se, han skal fly som en ørn, og spre sine vinger mot Moab.
41 Keriot er tatt, og festningene er beseiret, og hjertet til Moabs mektige menn på den dagen skal være som en kvinnes hjerte i fødselssmerter.
42 Moab skal bli tilintetgjort som et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
9 Gi Moab vinger, slik at hun kan fly og komme seg unna; og hennes byer blir en ødemark, uten noen til å bo der.
15 Moab er lagt øde, og de har gått opp til hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, han som heter hærskarenes Herre.
16 Moabs ulykke er nær å komme, og hans nød haster sterkt.
1 Send lammene til landets hersker fra Selah til ørkenen, til fjellet datteren av Sion.
2 For som flyktige fugler, som et spredt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnon-vadestedene.
10 For fjellene vil jeg stemme i gråt og klage, og for ødemarkens beitemarker en sorg, fordi de er brent opp, så ingen går forbi; heller ikke kan man høre dyrenes stemme; både himmelens fugler og dyrene har flyktet bort.
45 De som flyktet står maktesløse under skyggen av Hesjbon; for en ild har kommet fra Hesjbon, og en flamme fra midten av Sihon, og har fortært Moabs hjørne, og kronen av tumultens hoder.
46 Ve deg, Moab! folket til Kemosj er ødelagt; for dine sønner er tatt som fanger, og dine døtre i fangenskap.
47 Likevel vil jeg i de siste dager føre tilbake Moabs fangenskap, sier Herren. Så langt er dommen over Moab.
1 Så sier Herren: «For tre overtredelser av Moab, ja for fire, vil jeg ikke vende bort straffen; fordi han brente benene til Edoms konge til kalk.
2 Men jeg vil sende en ild over Moab, og den skal fortære palassene i Keriot; og Moab skal dø i larm, med rop og lyden av basunen.
1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er skuffet, det er tatt; Misgab er gjort til skamme og nedbrutt.
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine elskere er ødelagt.
14 Men nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som leiearbeiderens år, skal Moabs ære bli brakt til forakt, med hele hans store folkemengde; og resten skal være svært liten og uten betydning.
9 skal jeg åpne Moabs side fra byene, fra byene på grensen, landets prakt, Bet-Jesimot, Baal-Meon, og Kirjatajim,
16 For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
15 skråningen av dalene som heller mot bosetningen Ar, som lener seg mot Moabs grense.
36 Lyden av hyrdenes rop, og klagen fra lederne av flokken! For Herren legger deres beitemarker øde.
10 For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile; og Moab skal bli trampet ned på sitt sted, slik halm blir trampet ned i vannet av gjødselhaugen.
3 Klag, Hesbon, for Ai er ødelagt; rop, dere døtre av Rabba, ta på dere sekkestrie: klag, og løp fram og tilbake langs gjerdene; for Milkom skal gå i fangenskap, sammen med prestene og fyrstene.
8 Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes fornærmelser, med hvilke de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over Hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, en besittelse av nesler, saltegraver og en evig ødemark. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og de overlevende av mitt folk skal arve dem.