Jesaja 36:12
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren for å spise sitt eget rum og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren for å spise sitt eget rum og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal spise sin egen skitt og drikke sin egen urin sammen med dere?
Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men rabsjaken sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke snarere til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men den øverste hoffmannen sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin?'
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise deres egen avføring og drikke sin egen urin med dere?
Men Rabshakeh sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann med dere?
Men Rabsake svarte: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Ikke til de menn som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sitt eget urin sammen med dere?
Rabsjake svarte: Har min herre sendt meg bare til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshakeh svarte: «Har ikke min herre sendt meg til din herre og til deg for å bringe disse bud? Har han ikke sendt meg til folket på muren, slik at dere sammen skal spise deres egen avføring og drikke deres egen urin?»
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshake svarte: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som med dere må spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann?»
But the Rabshakeh replied, 'Has my master sent me only to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men sitting on the wall—who, like you, will have to eat their own dung and drink their own urine?'
Men Rabshake sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget urin med dere?'
Men Rabsake sagde: Haver min Herre sendt mig til din Herre eller til dig til at tale disse Ord? mon ikke til de Mænd, som sidde paa Muren at æde deres Møg og drikke deres Pis med eder?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? hath he not sent me to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke heller sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin med dere?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? hath he not sent me to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabshake sa: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?»
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rab-sjake sa: Var det til din herre eller til deg at min herre sendte meg for å si disse ordene? Var det ikke til mennene som sitter på muren, som vil bli nødt til å dele deres nød når byen er beleiret?
But Rabshakeh{H7262} said,{H559} Hath my master{H113} sent{H7971} me to thy master,{H113} and to thee, to speak{H1696} these words?{H1697} [hath he] not [sent me] to the men{H582} that sit{H3427} upon the wall,{H2346} to eat{H398} their own dung,{H2716} and to drink{H8354} their own water{H7272} with you?
But Rabshakeh{H7262} said{H559}{(H8799)}, Hath my master{H113} sent{H7971}{(H8804)} me to thy master{H113} and to thee to speak{H1696}{(H8763)} these words{H1697}? hath he not sent me to the men{H582} that sit{H3427}{(H8802)} upon the wall{H2346}, that they may eat{H398}{(H8800)} their own dung{H2716}{(H8676)}{H6675}, and drink{H8354}{(H8800)} their own piss{H4325}{H7272}{(H8675)}{H7890} with you?
Then answered Rabsaches: Thinke ye, yt the kinge sent me to speake this only vnto you? Hath he not sent me to the also, that lie vpo the wall? that they be not copelled to eate their owne donge, and drinke their owne stale with you?
Then said Rabshakeh, Hath my master sent me to thy master, and to thee to speake these wordes, and not to the men that sit on the wall? that they may eate their owne doung, and drinke their owne pisse with you?
Then aunswered Rabsakeh: Hath my maister sent me to speake this only to thy maister and thee? hath he not sent me to them also that lye vpon the wall? that they may be compelled to eate their owne dunge, and drinke their owne stale with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
And Rabshakeh saith, `Unto thy lord, and unto thee, hath my lord sent me to speak these words? is it not for the men -- those sitting on the wall to eat their own dung and to drink their own water with you?'
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? `hath he' not `sent me' to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But the Rab-shakeh said, Is it to your master or to you that my master has sent me to say these words? has he not sent me to the men seated on the wall? for they are the people who will be short of food with you when the town is shut in.
But Rabshakeh said, "Has my master sent me only to your master and to you, to speak these words, and not to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?"
But the chief adviser said,“My master did not send me to speak these words only to your master and to you. His message is also for the men who sit on the wall, for they will eat their own excrement and drink their own urine along with you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Er det uten Herren jeg har kommet opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet, og ødelegg det.
26 Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joah til Rabsjake: Vær så snill å tale til tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Og ikke tal til oss på hebraisk, i ørene til folket som er på muren.
27 Men Rabsjake sa til dem: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, slik at de kan spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?
28 Så sto Rabsjake fram og ropte med høy stemme på hebraisk, og sa: Hør det store budskapet fra kongen, kongen av Assyria.
10 Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
11 Eliakim, Sjebna og Joah sa til Rabsjake: Snakk med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og ikke snakk med oss på jødisk, så folket på muren hører det.
13 Da sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør de store ordene, fra den store kongen, kongen av Assyria.
14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke frelse dere.
1 I det fjortende året av kong Hiskia skjedde det at Sankerib, kongen av Assyria, kom opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2 Kongen av Assyria sendte Rabsjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stanset ved kanalen fra den øvre dammen, på veien til fullernes mark.
4 Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia, Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du viser?
5 Jeg sier at ditt råd og din styrke for krigen bare er tomme ord. Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
21 Men de tiet og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
22 Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som var over husholdningen, Skriveren Sjebna og Joah, sønn av Asaf, kronikøren, til Hiskia med sine klær revet i stykker og fortalte ham Rabsjakes ord.
17 Kongen av Assyria sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakisj med en stor hær til kong Hiskia i Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. Da de kom, stilte de seg opp ved vannledningen fra den øvre dammen, som er på veien til vaskemarksletten.
18 Da de ropte på kongen, kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over huset, ut til dem, og Sjebna, sekretæren, og Joah, Asafs sønn, historiografen.
19 Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er dette du stoler på?
20 Du sier (men det er tomme ord), at du har plan og styrke til krig. Men hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
36 Men folket holdt fred og svarte ham ikke med ett ord, for kongens bud var: Ikke svar ham.
37 Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over huset, og Sjebna, sekretæren, og Joah, Asafs sønn, historikeren, til Hiskia med sine klær revet, og fortalte ham ordene fra Rabsjake.
16 Lytt ikke til Hiskia. For så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg, så kan dere alle spise av deres egen vinstokk og fikentre, og drikke av deres egne brønner,
6 Jesaja sa til dem: Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene du har hørt, med hvilke kongen av Assyrias tjenere har hånet meg.
9 Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, (nå var han ved Lakisj med hele sitt maktapparat), til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10 Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hvilken tillit er det dere står fast med i Jerusalem?
11 Lokker ikke Hiskia dere til at dere skal dø av hunger og tørst ved å si: Herren vår Gud vil befrie oss fra kongen av Assyrias hånd?
12 Du skal spise den som bygkaker, og du skal bake den for deres øyne med menneskeskarn.
13 Så sa Herren: Slik skal Israels barn spise sitt urene brød blant de folkeslagene hvor jeg vil drive dem.
3 De sa til ham: Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med trengsel, tukt og forakt. Barna er kommet til fødsel, men det er ingen kraft til å føde.
4 Kanskje vil Herren din Gud høre ordene fra Rabshake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og vil refse ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den rest som er igjen.
31 Hør ikke på Hiskia. For så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg, så skal hver og en av dere spise av sin egen vinstokk og sitt eget fikentre, og drikke vannet fra sin egen brønn;
32 inntil jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, så dere kan leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han overbeviser dere og sier: Herren vil frelse oss.
6 Jesaja sa til dem: Dette skal dere si til deres herre: Dette sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, hvor kongens tjenere fra Assyria har spottet meg.
8 Rabshake vendte tilbake og fant at kongen av Assyria kjempet mot Libna. Han hadde nemlig hørt at han hadde brutt opp fra Lakis.
9 Han fikk høre om Tirhaka, kongen av Etiopia: "Han har dratt ut for å kjempe mot deg." Da han hørte det, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10 Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si: "Jerusalem skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd."
11 Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle landene ved å ødelegge dem fullstendig. Skal du da bli frelst?
15 Så sa han til meg: Se, jeg gir deg kumøkk i stedet for menneskeskarn, og du skal bake brødet ditt på den.
16 Hans tjenere talte enda mer mot Herrens Gud og mot hans tjener Hiskia.
17 Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham, og sa: Som gudene til nasjonene i landene, som ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal Hiskias Gud ikke redde sitt folk fra min hånd.
18 De ropte med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og forvirre dem, så de kunne innta byen.
3 De sa til ham: Dette sier Hiskia: Denne dagen er en dag med trengsel, refs og vanære; det er som når barn skal fødes, og det ikke er kraft til å føde dem.
4 Kanskje din Gud Herren vil høre alle ordene til Rabsake, som er sendt av kongen av Assyria, for å håne den levende Gud, og Gud vil klandre ordene som Herren din Gud har hørt. Så be for den rest som er igjen.
11 Hør, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle land, og utslettet dem fullstendig; og skal du bli reddet?
17 Herre, vend ditt øre til og hør; åpne dine øyne, Herre, og se. Hør alle Sankeribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.
18 Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har lagt alle landene øde og deres land.
22 Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru Sions datter forakter deg, hun håner deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
8 Så vendte Rabsake tilbake og fant kongen av Assyria i kamp mot Libna, for han hadde hørt at han hadde forlatt Lakis.
5 Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds ord:
18 Vokt dere for at Hiskia ikke lurer dere ved å si: Herren vil frelse oss. Har noen av nasjonenes guder frelst sitt land fra assyrerkongens hånd?
26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,