Jeremia 36:24
De ble ikke redde og rev ikke i stykker klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
De ble ikke redde og rev ikke i stykker klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Likevel ble de ikke redde og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Men de var ikke redde, heller ikke rev de sine klesplagg, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Likevel ble de ikke redde, og ingen rev sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller hans tjenere ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans, som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev i klærne sine.
Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Likevel ble verken kongen eller noen av hans tjenere, som hørte disse ordene, redde – de rev ikke sine klær.
Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble grepet av frykt eller flerret klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Neither the king nor any of his servants who heard all these words were afraid or tore their garments in sorrow.
Verken kongen eller noen av tjenerne som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Og de frygtede ikke og sønderreve ikke deres Klæder, (hverken) Kongen eller hans Tjenere, de, som hørte alle disse Ord.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
Men de følte ingen frykt og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Yet they were not afraid, nor did they tear their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
Og kongen og alle hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble ikke redde og rev ikke sine klær.
Og de ble ikke redde, heller ikke rev de klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hadde hørt alle disse ordene.
Men de viste ingen frykt og ga ingen tegn til sorg, verken kongen eller noen av hans tjenere, etter å ha hørt alle disse ordene.
And they were not afraid,{H6342} nor rent{H7167} their garments,{H899} neither the king,{H4428} nor any of his servants{H5650} that heard{H8085} all these words.{H1697}
Yet they were not afraid{H6342}{(H8804)}, nor rent{H7167}{(H8804)} their garments{H899}, neither the king{H4428}, nor any of his servants{H5650} that heard{H8085}{(H8802)} all these words{H1697}.
Yet no man was abashed therof, or rente his clothes: nether the kynge himselffe, ner his seruauntes, though they herde all these wordes.
Yet they were not afraide, nor rent their garmets, neither the King, nor any of his seruants, that heard all these wordes.
Yet no man was abashed therof, nor rent his clothes, neither the kyng hym selfe nor his seruauntes, though they hearde all these wordes.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, [neither] the king, nor any of his servants that heard all these words.
And the king and all his servants who are hearing all these words have not been afraid, nor rent their garments.
And they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
And they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
But they had no fear and gave no signs of grief, not the king or any of his servants, after hearing all these words.
They were not afraid, nor tore their garments, neither the king, nor any of his servants who heard all these words.
Neither he nor any of his attendants showed any alarm when they heard all that had been read. Nor did they tear their clothes to show any grief or sorrow.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Dessuten hadde Elnatan, Delaia og Gemarja bønnfalt kongen om å ikke brenne rullen; men han ville ikke høre dem.
26 Kongen befalte Jerahmeel, kongens sønn, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å ta Baruk skriveren og Jeremias profeten; men Herren skjulte dem.
27 Da kom Herrens ord til Jeremias, etter at kongen hadde brent rullen, med ordene som Baruk hadde skrevet fra Jeremias' munn, og sa:
20 De gikk inn til kongen i gården; men de hadde lagt opp rullen i kammeret til Elisjama skriveren; og de fortalte kongen alle ordene.
21 Så sendte kongen Jehudi for å hente rullen; og han hentet den fra kammeret til Elisjama skriveren. Jehudi leste den for kongen og for alle fyrstene som sto ved siden av kongen.
22 Nå satt kongen i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild i bålfatet som brant foran ham.
23 Det skjedde at når Jehudi hadde lest tre eller fire blader, skar [kongen] dem med pennekniven og kastet dem i ilden som var i bålfatet, inntil hele rullen var fortært av ilden i bålfatet.
12 gikk han ned til kongens hus, inn i skriverens kammer. Og se, alle fyrstene satt der, Elisjama skriveren, Delaia, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, og Sedekia, sønn av Hananja, og alle fyrstene.
13 Da fortalte Mikalja dem alle ordene han hadde hørt, mens Baruk leste boken for folket.
14 Alle fyrstene sendte da Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusji, til Baruk og sa: Ta med deg rullen du har lest for folket, og kom hit. Så tok Baruk, sønn av Nerija, rullen i hånden og kom til dem.
15 De sa til ham: Sett deg nå, og les den for oss. Så leste Baruk den for dem.
16 Da de hørte alle ordene, så de forskrekket på hverandre og sa til Baruk: Vi må fortelle kongen alle disse ordene.
21 Men de tiet og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
22 Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som var over husholdningen, Skriveren Sjebna og Joah, sønn av Asaf, kronikøren, til Hiskia med sine klær revet i stykker og fortalte ham Rabsjakes ord.
18 Sjafan, skriveren, fortalte kongen: Hilkia presten har gitt meg en bok. Sjafan leste i den for kongen.
19 Da kongen hørte ordene i loven, rev han sine klær.
20 Kongen befalte Hilkia, Ahikam, sønnen til Sjafan, Abdon, sønnen til Mika, Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa:
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
10 Sjafan, skriveren, fortalte kongen: Hilkia, presten, har gitt meg en bok. Sjafan leste den for kongen.
11 Det skjedde, da kongen hørte ordene i lovens bok, at han rev sine klær.
12 Kongen befalte Hilkia, presten, og Ahikam, Sjafans sønn, og Akbor, Mikas sønn, og Sjafan, skriveren, og Asaia, kongens tjener, og sa,
36 Men folket holdt fred og svarte ham ikke med ett ord, for kongens bud var: Ikke svar ham.
37 Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over huset, og Sjebna, sekretæren, og Joah, Asafs sønn, historikeren, til Hiskia med sine klær revet, og fortalte ham ordene fra Rabsjake.
27 Så kom alle fyrstene til Jeremias og spurte ham; og han fortalte dem i samsvar med alt det kongen hadde befalt. Så sluttet de å snakke med ham, for saken ble ikke avslørt.
27 Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene: ilden hadde ingen makt over deres kropper, ikke et hår på deres hode var svidd, deres klær var ikke forandret, og ildens lukt var ikke på dem.
31 Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine, og la seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring ham med revne klær.
26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
27 fordi ditt hjerte var bløtt, og du ydmyket deg for Gud, da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg; så har jeg også hørt deg, sier Herren.
24 Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for kaldeernes tjenere; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og det skal gå dere godt.
31 Jeg vil straffe ham og hans ætt og hans tjenere for deres misgjerninger; og jeg vil føre over dem og over Jerusalems innbyggere, og over Juda menn, alt det onde som jeg har uttalt mot dem, fordi de ikke lyttet.
32 Da tok Jeremias en annen rull, og ga den til Baruk skriveren, sønn av Nerija, som skrev i den fra Jeremias' munn alle ordene i boken som Jojakim, kongen av Juda, hadde brent i ilden; og det ble lagt til dem mange like ord.
9 Gedalja, sønn av Akikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne: Bli i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere vel.
30 Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær mens han gikk langs muren, og folket så at han hadde sørgeklær under sine klær.
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,
19 fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren, da du hørte hva jeg talte mot dette stedet, og mot dets innbyggere, at det skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
30 Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle Judas menn og Jerusalems innbyggere, prestene, levittene og hele folket, både store og små: og han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.
5 Men de ville ikke høre, heller ikke vende sitt øre for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.
1 Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
4 Men de ble svært redde og sa: Se, de to kongene kunne ikke stå imot ham, hvordan skal da vi kunne stå imot?
34 Verken våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
35 De har ikke tjent deg i sitt kongedømme, eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
4 Så hørte ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger og hele folket på Herrens røst for å bli i Juda land.
8 Baruk, sønn av Nerija, gjorde alt som profeten Jeremias hadde befalt ham og leste i boken Herrens ord i Herrens hus.
12 Det er noen jøder, som du har overgitt oppsyn med provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, akter ikke på deg, de tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen du har satt opp.
29 Hva angår Jojakim, kongen av Juda, skal du si: Så sier Herren: Du har brent denne rullen, og sagt: Hvorfor har du skrevet i den at Babylons konge visselig skal komme og ødelegge dette landet, og gjøre slutt på menneske og dyr der?
6 Jesaja sa til dem: Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene du har hørt, med hvilke kongen av Assyrias tjenere har hånet meg.
10 De har ikke ydmyket seg til denne dag, heller ikke fryktet eller fulgt min lov eller mine forskrifter, som jeg ga dere og fedrene deres.
8 gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
6 Kongens ansikt bleknet, og hans tanker forstyrret ham; hoftene hans ble slappe, og hans knær slo mot hverandre.
11 Så tok Ebed-Melek de mennene med seg og gikk til kongens hus, under skattekammeret, og tok gamle filler og utslitte klær og senket dem ned med tau til Jeremias i brønnen.