Jeremia 37:11
Det hendte da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
Det hendte da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
Da kaldeerhæren hadde brutt opp fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær.
Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær.
Da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem for å unngå faraos hær,
Og det skjedde, da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem på grunn av frykten for faraos hær,
Og det skjedde, da hæren av kaldéerene brøt opp fra Jerusalem for frykt for faraos hær,
Mens kaldeernes hær hadde dratt fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
Da kaldeerhæren trakk seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
Og det skjedde at da kaldeerhæren brøt opp fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
Og det skjedde at da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
Og det skjedde at da kaldeerhæren brøt opp fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
Det skjedde da kaldeernes hær hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
When the Chaldean army withdrew from Jerusalem because of Pharaoh's army,
Da kaldéernes hær hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
Og det skede, der Chaldæernes Hær var dragen op fra Jerusalem for Pharaos Hærs Skyld,
And it came to pass, that when the army of the Chaldeans was broken up from usalem for fear of Pharaoh's army,
Da skjedde det at kaldeerhæren brøt opp fra Jerusalem i frykt for faraos hær.
And it came to pass, that when the army of the Chaldeans had broken up from Jerusalem for fear of Pharaoh's army,
And it came to pass, that when the army of the Chaldeans was broken up from Jerusalem for fear of Pharaoh's army,
Og det skjedde at kaldeerne trakk seg tilbake fra Jerusalem på grunn av Faraos hær,
Og det skjedde at da kaldeerhæren hadde trukket seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
Og det skjedde da kaldeernes hær utenfor Jerusalem hadde trukket seg bort av frykt for Faraos hær,
And it came to pass that, when the army{H2428} of the Chaldeans{H3778} was broken up{H5927} from Jerusalem{H3389} for fear{H6440} of Pharaoh's{H6547} army,{H2428}
And it came to pass, that when the army{H2428} of the Chaldeans{H3778} was broken up{H5927}{(H8736)} from Jerusalem{H3389} for fear{H6440} of Pharaoh's{H6547} army{H2428},
Now whe the hooste of the Caldees was broke vp from Ierusale for feare of the Egipcians armye,
When the hoste of the Caldeans was broken vp from Ierusalem, because of Pharaohs armie,
Nowe when the hoast of the Chaldees was broken vp from Hierusalem for feare of the Egyptians armie,
¶ And it came to pass, that when the army of the Chaldeans was broken up from Jerusalem for fear of Pharaoh's army,
And it hath come to pass, in the going up of the force of the Chaldeans from off Jerusalem, because of the force of Pharaoh,
And it came to pass that, when the army of the Chaldeans was broken up from Jerusalem for fear of Pharaoh's army,
And it came to pass that, when the army of the Chaldeans was broken up from Jerusalem for fear of Pharaoh's army,
And it came about that when the Chaldaean army outside Jerusalem had gone away for fear of Pharaoh's army,
It happened that, when the army of the Chaldeans was broken up from Jerusalem for fear of Pharaoh's army,
Jeremiah is Charged with Deserting, Arrested, and Imprisoned The following events also occurred while the Babylonian forces had temporarily withdrawn from Jerusalem because the army of Pharaoh was coming.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt; og når kaldeerne som beleiret Jerusalem hørte om dem, trakk de seg tilbake fra Jerusalem.
6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia og sa:
7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal du si til Judas konge som sendte deg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har kommet for å hjelpe dere, skal vende tilbake til Egypt, til sitt eget land.
8 Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal innta den og brenne den med ild.
9 Så sier Herren: Ikke narre dere selv med å si: Kaldeerne skal sikkert forlate oss; for de skal ikke dra.
10 For selv om dere hadde slått hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de reise seg hver i sitt telt og sette denne byen i brann.
11 Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp i landet, at vi sa, Kom og la oss gå inn til Jerusalem av frykt for kaldéernes hær og for syrernes hær; slik bor vi nå i Jerusalem.
12 Så kom Herrens ord til Jeremia og sa:
4 Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og alle krigsfolkene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage (nå var kaldeerne rundt byen); og kongen dro mot Araba.
5 Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredd fra ham.
7 Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og alle krigsmennene flyktet og dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, (kaldeerne var rundt byen,) og de dro mot ødemarken.
8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans ble spredt fra ham.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hæren hans, og alle rikene på jorden som var under hans makt, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle byene i det, sa:
10 Hele kaldeernes hær, som var med voktkapteinen, rev ned murene rundt Jerusalem.
11 Resten av folket som var igjen i byen, de som hadde falt av til kongen av Babylon, og resten av mengden, førte voktkapteinen Nebuzaradan bort i fangenskap.
1 Det skjedde da Jerusalem ble tatt, (i det niende året av Sidkia, kongen av Juda, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret det;
2 i det ellevte året av Sidkia, i den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble det laget et brudd i byen),
26 Hele folket, både små og store, og hærens ledere reiste seg og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
12 da gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å gå til Benjamins land og hente sin del der blant folket.
13 Da han var ved Benjamins port, var det en kaptein for vakten der, ved navn Jeria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja, og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne.
14 Hele den kaldeiske hæren, som var med kommandanten for vakten, rev ned alle murene rundt Jerusalem.
8 Kalderne brente kongens hus og folkets hus med ild, og rev ned murene rundt Jerusalem.
9 Deretter førte Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, bort som fanger til Babylon resten av folket som ble værende i byen, også de som hadde gått over til ham, og resten av folket som ble værende.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, høvedsmannen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama, hvor han hadde ført ham bundet i lenker sammen med de andre fangene fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
2 Høvedsmannen tok Jeremia til side og sa til ham: Herren din Gud har forkynt denne ulykken over dette stedet.
4 Da det skjedde at Sidkia, kongen av Juda, og alle krigsmennene så dem, flyktet de om natten og gikk ut av byen gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene; og de dro ut mot Arabah.
5 Men kaldeernes hær forfulgte dem og tok Sidkia på slettene ved Jeriko: og da de hadde tatt ham, førte de ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Ribla i landet Hamat; og han avsa dom over ham.
2 Om Egypt: angående hæren til farao Nekos, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året til Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda.
11 Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, befaling angående Jeremia til Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, og sa,
32 og elveovergangene er grepet, og sivene har de brent med ild, og krigsfolkene er redde.
18 på grunn av kaldeerne, for de fryktet dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babel hadde satt til guvernør over landet.
1 I det tredje året av Jojakims regjeringstid, kongen av Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret det.
13 Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om hvordan Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå Egyptens land.
38 Egypt gledet seg da de dro bort, for frykt for dem hadde falt over dem.
2 Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverdet, av hungersnød og pest; men den som går over til kaldeerne, skal leve, og hans liv skal bli til bytte for ham, og han skal leve.
1 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, og beleiret byen; de bygget voller rundt den på alle kanter.
3 På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han hadde kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, og beleiret byen, og bygde forskansninger rundt den.
2 På den tiden beleiret den babylonske kongens hær Jerusalem, og Jeremia profeten var innesperret i vaktenes gård, som var i kongen av Judas hus.
18 Men hvis du ikke går over til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19 Kong Sidkia sa til Jeremias: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for jeg frykter at de skal overgi meg i deres hender, og at de vil gjøre narr av meg.
15 så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, hvis dere virkelig setter dere fore å dra til Egypt for å bo der;
5 Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger tok hele resten av Juda, som var vendt tilbake fra alle de folk de var drevet bort til, for å bo i Juda land;
11 På samme måte, da alle jødene som var i Moab, blant Ammons barn, og i Edom, og som var i alle landene, hørte at Babylons konge hadde overlatt en rest av Juda, og hadde satt over dem Gedalja, sønn av Akikam, sønn av Sjafan;
7 Kongen av Egypt kom ikke ut av sitt land igjen, for kongen av Babylon hadde tatt alt som hadde tilhørt kongen av Egypt, fra Egypts bekk til elven Eufrat.
1 Dette er ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i Egypt, ved Migdol, Tahpanhes, Memphis og i landet Pathros, og sa,
18 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og min harme har blitt utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere går inn i Egypt; og dere skal bli til skrekk, undring, forbannelse og vanære; og dere skal ikke se dette stedet mer.
7 Nebukadnesar tok også med seg noen av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i sitt tempel i Babylon.
5 Hvorfor har jeg sett dette? De er forvirrede, de trekker seg tilbake; de modige er slått ned, de har flyktet raskt og ser ikke tilbake: skrekk er overalt, sier Herren.
8 Da kom Herrens ord til Jeremia i Tahpanhes, og sa: