Jeremia 37:14
Da sa Jeremia: Det er en løgn; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så Jeria arresterte Jeremia og førte ham til fyrstene.
Da sa Jeremia: Det er en løgn; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så Jeria arresterte Jeremia og førte ham til fyrstene.
Jeremia svarte: Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne. Men han ville ikke høre på ham. Irija tok Jeremia og førte ham til fyrstene.
Jeremia sa: «Løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Jiria grep Jeremia og førte ham til fyrstene.
Jeremia sa: «Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Irija grep Jeremia og førte ham til fyrstenes råd.
Men Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldeerne.' Men Jirija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og brakte ham til høvdingene.
Da sa Jeremia: Det er løgn! Jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han hørte ikke på ham, så Jerija grep Jeremia og førte ham til høvdingene.
Da sa Jeremias: Det er ikke sant; jeg bryter ikke med kaldéerene. Men Irijah hørte ikke på Jeremias; så han tok ham og førte ham til prinsene.
Men Jeremia svarte: "Det er ikke sant! Jeg går ikke over til kaldeerne." Men Jerija hørte ikke på ham; isteden arresterte han ham og førte ham til fyrstene.
Jeremias svarte: «Det er løgn! Jeg vil ikke rømme til kaldeerne.» Men Jeria hørte ikke på ham, og Jeria grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
Da svarte Jeremias: ”Det stemmer ikke, jeg faller ikke bort til kaldeerne.” Men Irijah hørte ikke etter, og tok Jeremias med til prinsene.
Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
Jeremia svarte: "Det er en løgn! Jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Jerijah lyttet ikke til ham, arresterte Jeremias og førte ham til de øverste.
Jeremiah replied, "That is a lie! I am not deserting to the Chaldeans." But Irijah would not listen to him. Instead, he seized Jeremiah and brought him to the officials.
Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldéerne.' Men Jerija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og førte ham til lederne.
Og Jeremias sagde: Det er falskt, jeg vil ikke falde til Chaldæerne; men han vilde ikke høre ham, men Jerija greb Jeremias og førte ham til Fyrsterne.
Then said emiah, It is false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took emiah, and brought him to the princes.
Jeremia svarte: Det er ikke sant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men Jeria ville ikke høre på ham; så Jeria tok Jeremia og førte ham til høvdingene.
Then Jeremiah said, 'It is false; I am not falling away to the Chaldeans.' But he did not listen to him; so Irijah took Jeremiah and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took Jeremiah, and brought him to the princes.
Men Jeremias sa: 'Usannhet! Jeg går ikke over til kaldeerne.' Men Jirja hørte ikke på ham, og han grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
Men Jeremia sa: Det er usant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så grep Jirija Jeremia og førte ham til fyrstene.
Da sa Jeremia: Det er ikke sant; jeg skal ikke overgi meg til kaldeerne. Men Jirja hørte ikke på ham og tok ham til fange og førte ham til høvdingene.
Then said{H559} Jeremiah,{H3414} It is false;{H8267} I am not falling away{H5307} to the Chaldeans.{H3778} But he hearkened{H8085} not to him; so Irijah{H3376} laid hold{H8610} on Jeremiah,{H3414} and brought{H8610} him to the princes.{H8269}
Then said{H559}{(H8799)} Jeremiah{H3414}, It is false{H8267}; I fall not away{H5307}{(H8802)} to the Chaldeans{H3778}. But he hearkened{H8085}{(H8804)} not to him: so Irijah{H3376} took{H8610}{(H8799)} Jeremiah{H3414}, and brought{H935}{(H8686)} him to the princes{H8269}.
Then sayde Ieremy: It is not so, I go not to the Caldees. Neuertheles Ierias wolde not beleue him, but brought Ieremy boude before the princes.
Then sayde Ieremiah, That is false, I flee not to the Caldeans: but he would not heare him: so Iriiah tooke Ieremiah, and brought him to the princes.
Then sayde Ieremie, It is not so, I go not to the Chaldees: Neuerthelesse, Ieriah woulde not beleue hym, but brought Ieremie bounde before the princes.
Then said Jeremiah, [It is] false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took Jeremiah, and brought him to the princes.
And Jeremiah saith, `Falsehood -- I am not falling unto the Chaldeans;' and he hath not hearkened unto him, and Irijah layeth hold on Jeremiah, and bringeth him in unto the heads,
Then said Jeremiah, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he hearkened not to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he hearkened not to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Then Jeremiah said, That is not true; I am not going to the Chaldaeans. But he would not give ear to him: so Irijah made him prisoner and took him to the rulers.
Then Jeremiah said, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he didn't listen to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Jeremiah answered,“That’s a lie! I am not deserting to the Babylonians.” But Irijah would not listen to him. Irijah put Jeremiah under arrest and took him to the officials.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 da gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å gå til Benjamins land og hente sin del der blant folket.
13 Da han var ved Benjamins port, var det en kaptein for vakten der, ved navn Jeria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja, og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne.
15 Fyrstene ble sinte på Jeremia, og slo ham og satte ham i fengsel i Jonatans, skriverens, hus; for de hadde gjort det til fengsel.
16 Da Jeremia kom inn i fangehuset, og inn i cellene, ble han værende der i mange dager.
17 Så sendte kongen Sidkia etter ham, og lot ham hente. Kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Jeremia sa: Det er det. Han sa også: Du skal bli overgitt i hendene til Babylons konge.
18 Videre sa Jeremia til kong Sidkia: Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden du har kastet meg i fengsel?
19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa: Babylons konge skal ikke komme mot deg eller dette landet?
25 Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen; skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,
26 så skal du si til dem: Jeg ba kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27 Så kom alle fyrstene til Jeremias og spurte ham; og han fortalte dem i samsvar med alt det kongen hadde befalt. Så sluttet de å snakke med ham, for saken ble ikke avslørt.
28 Så ble Jeremias værende i vaktgården til den dagen da Jerusalem ble tatt.
2 da talte Asarja, sønn av Hoseja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia og sa: Du taler usant; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
3 Men Baruk, sønn av Neria, egger deg mot oss for å overgi oss i kaldéernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
4 Så hørte ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger og hele folket på Herrens røst for å bli i Juda land.
17 Da sa Jeremias til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går over til Babylons konges fyrster, skal du leve, og denne byen skal ikke bli brent; både du og din hustru skal bli spart.
18 Men hvis du ikke går over til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19 Kong Sidkia sa til Jeremias: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for jeg frykter at de skal overgi meg i deres hender, og at de vil gjøre narr av meg.
20 Men Jeremias sa: De skal ikke overgi deg. Adlyd, ber jeg deg, Herrens stemme, i det jeg taler til deg, og det skal gå deg vel, og din sjel skal leve.
21 Men hvis du nekter å gå over, er dette ordet som Herren har vist meg:
15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja: Herren har ikke sendt deg; men du får dette folket til å stole på en løgn.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
3 Kongen Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia og sa: Be nå til Herren vår Gud for oss.
4 Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
5 Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt; og når kaldeerne som beleiret Jerusalem hørte om dem, trakk de seg tilbake fra Jerusalem.
12 Da talte Jeremias til alle lederne og til hele folket, og sa: Herren sendte meg til å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
5 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja i nærvær av prestene, og i nærvær av hele folket som sto i Herrens hus,
13 Så dro de Jeremias opp med tauene og tok ham opp fra brønnen. Og Jeremias ble værende i vaktgården.
14 Da sendte kong Sidkia bud etter Jeremias profeten og tok ham til den tredje inngangen i Herrens hus. Og kongen sa til Jeremias: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.
15 Da sa Jeremias til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert da drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, høvedsmannen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama, hvor han hadde ført ham bundet i lenker sammen med de andre fangene fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
2 Høvedsmannen tok Jeremia til side og sa til ham: Herren din Gud har forkynt denne ulykken over dette stedet.
14 de sendte og tok Jeremia ut av vaktgården og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem: slik bodde han blant folket.
15 Nå kom Herrens ord til Jeremia mens han var innestengt i vaktgården, og sa,
14 Hør ikke på ordene til de profetene som taler til dere og sier: Dere skal ikke tjene Babylons konge, for de profeterer løgn til dere.
15 For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer falskt i mitt navn, for at jeg skal drive dere ut, og at dere skal gå til grunne, dere og profetene som profeterer til dere.
16 Jeg talte også til prestene og til hele dette folket og sa: Så sier Herren: Hør ikke på ordene til deres profeter som profeterer til dere og sier: Se, Herrens hus’ kar skal nå snart bli brakt tilbake fra Babylon; for de profeterer løgn til dere.
2 På den tiden beleiret den babylonske kongens hær Jerusalem, og Jeremia profeten var innesperret i vaktenes gård, som var i kongen av Judas hus.
3 For Sidkia, kongen av Juda, hadde sperret ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal ta den.
9 Så sier Herren: Ikke narre dere selv med å si: Kaldeerne skal sikkert forlate oss; for de skal ikke dra.
1 Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashhur, sønn av Malkia, hørte ordene som Jeremias talte til hele folket og sa:
3 Da sa Jeremia til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
5 Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne blant oss, om vi ikke gjør etter alt det ord som Herren din Gud skal sende deg til oss med.
11 Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, befaling angående Jeremia til Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, og sa,
5 Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
16 Men Gedalja, sønn av Akikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: Du skal ikke gjøre dette, for du taler løgn om Ismael.
9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn, og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal bli øde, uten innbyggere? Hele folket samlet seg rundt Jeremias i Herrens hus.
5 Og han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg besøker ham, sier Herren: Selv om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
26 Kongen befalte Jerahmeel, kongens sønn, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å ta Baruk skriveren og Jeremias profeten; men Herren skjulte dem.
12 Så kom Herrens ord til Jeremia og sa:
5 Jeremias ga Baruk en ordre og sa: Jeg er forhindret; jeg kan ikke gå inn i Herrens hus.