Jeremia 49:25
Hvordan er ikke byen med lovprisningsverdighet, byen som jeg gleder meg over, blitt forlatt?
Hvordan er ikke byen med lovprisningsverdighet, byen som jeg gleder meg over, blitt forlatt?
Hvordan er lovsangens by ikke forlatt, byen som var min glede?
Hvordan er ikke lovsangens by forlatt, byen som var min glede!
Hvordan er lovprisningens by, byen som var min glede, blitt forlatt!
'Hvordan er den lovpriste byen blitt forlatt, byen jeg gledet meg over?'
Hvordan er den lovpriste byen ikke blitt forlatt, gleden av min lovprisning!
Hvordan kan den elskede byen være borte, byen som ga meg så mye glede?
Hvorfor er ikke den stolte byen forlatt, byen jeg gledet meg over?
Hvordan er ikke byen av lovprisning blitt forlatt, byen av min glede!
Hvordan kan den lovprisningens by, min glede, ikke bli bevart?
Hvordan er ikke byen av lovprisning blitt forlatt, byen av min glede!
Hvordan er den lovprisede byen, gledens by, ikke blitt forlatt?
How is the city of praise, the city of my joy, not forsaken!
Hvordan har eiendomsbyen blitt forlatt, byen som var min glede!
Hvor er den ikke forladt, den berømte Stad, min Glædes By!
How is the city of praise not left, the city of my joy!
Hvordan er den lovpriste byen ikke forlatt, byen av min glede!
How is the city of praise not forsaken, the city of my joy!
How is the city of praise not left, the city of my joy!
Hvordan er den ikke forlatt, den berømte byen, byen av min glede!
Hvordan er den roste byen ikke blitt forlatt, byen med min glede?
Hvordan har denne lovpriste byen blitt ødelagt, dette stedet for glede!
How is the city{H5892} of praise{H8416} not forsaken,{H5800} the city{H7151} of my joy?{H4885}
How is the city{H5892} of praise{H8416} not left{H5800}{(H8795)}, the city{H7151} of my joy{H4885}!
But how shulde so worshipfull and glorious a cite be forsaken?
How is the glorious citie not reserued, the citie of my ioy?
But howe happeneth it that the famous citie, the citie of my ioy, is not spared?
How is the city of praise not left, the city of my joy!
How is it not left -- the city of praise, The city of my joy!
How is the city of praise not forsaken, the city of my joy?
How is the city of praise not forsaken, the city of my joy?
How has the town of praise been wasted, the place of joy!
How is the city of praise not forsaken, the city of my joy?
How deserted will that once-famous city be, that city that was once filled with joy!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle stridsmennene skal bli brakt til taushet på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
23 Om Damaskus. Hamats og Arpads forvirring; for de har hørt onde nyheter, de er oppløst: det er sorg ved havet; det kan ikke holdes rolig.
24 Damaskus er blitt svak, hun vender seg for å flykte, skjelvende har grepet henne: angsten og smertene har holdt henne som en fødende kvinne.
1 Byrden over synsdalen. Hva går det av deg nå, at du har gått helt opp på hustakene?
2 Du som er full av rop, en støyende by, en gledens by; de drepte er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i kamp.
15 Selv om du har vært forlatt og hatet, slik at ingen gikk igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede for mange slekter.
15 Dette er byen som levde i glede, som sa i sitt hjerte, "Jeg er, og det er ingen ved siden av meg." Hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyrene å legge seg i! Alle som passerer henne skal fnyse og riste sine never.
2 For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, et palass for fremmede som aldri mer skal bygges.
12 I byen er det ødeleggelse igjen, og porten er slått med ødeleggelse.
9 Bryt ut i jubel, syng sammen, dere ødelagte steder av Jerusalem; for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
13 På mitt folks land skal tornebusker og tistler vokse opp, ja, over alle gledens hus i den lystige byen.
14 For palasset skal bli forlatt; den folkerike byen skal bli øde; høyden og vakttårnet skal bli til huler for alltid, en glede for ville esler, en beitemark for flokker;
26 Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en prinsesse blant provinsene har blitt underlagt skatt!
1 Byrden over Damaskus. Se, Damaskus blir tatt bort fra å være en by, og det skal bli en ruinhaug.
2 Byene i Aroer er forlatt; de skal være for flokker, som skal hvile der, og ingen vil skremme dem.
4 Hvorfor skryter du av dalene, ditt flytende dal, du frafalne datter? Hun stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
7 Er dette deres glade by, hvis alder er fra eldgamle dager, hvis føtter førte henne langt av sted for å bo som fremmed?
15 Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de hveser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menneskene kalte Skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
14 Syng, Sions datter! Rop av glede, Israel! Vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter.
9 [Denne byen] skal være for meg et gledens navn, en lovprisning og en herlighet, for alle jordens nasjoner, som skal høre alt det gode jeg gjør for dem, og de skal frykte og skjelve for alt det gode og for all den fred som jeg skaffer til veie for den.
18 Men vær glad og fryd dere alltid i det jeg skaper; for se, jeg skaper Jerusalem til fryd, og hennes folk til glede.
19 Jeg vil glede meg i Jerusalem og fryde meg i mitt folk; og det skal ikke lenger høres i henne gråtens røst og klagens røst.
29 Hver by flykter for støyen fra rytterne og bueskytterne; de går inn i krattskogene og klatrer opp på klippene; hver by er forlatt, og ikke et menneske bor der.
41 Hvordan er Sheshak tatt! og rosens by over hele jorden grepet! hvordan har Babylon blitt til en øde blant nasjonene!
10 Gled dere med Jerusalem, og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne; fryd dere med henne, alle dere som sørger over henne.
8 Sions datter er forlatt som en hytte i en vingård, som en bu i en melonsåker, som en beleiret by.
19 Disse to ting har hendt deg. Hvem skal klage over deg? Ødeleggelse og ruin, og sult og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
6 Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte: Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, De går uten styrke foran forfølgerne.
7 Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.
8 Mange nasjoner skal passere forbi denne byen, og de skal spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
13 Syng, himler, og vær glad, jord, bryt ut i jubel, fjell, for Herren har trøstet sitt folk, og vil ha medfølelse med de som er plaget.
14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og Herren har glemt meg.
3 For Yahweh har trøstet Sion; han har trøstet alle hennes øde steder og gjort hennes ørken som Eden, og hennes villmark som Yahwehs hage. Der skal det finnes glede og fryd, takksigelse og sangens stemme.
5 Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil snu seg bort for å spørre hvordan du har det?
12 De skal kalle dem Det hellige folket, Herrens gjenløste; og du skal kalles Etterspurt, En by som ikke er forlatt.
23 Hvordan er jordens hammer blitt brutt og splittet! hvordan er Babylon blitt en ødeleggelse blant nasjonene!
8 Jeg vil gjøre denne byen til en avsky og en hvesing; enhver som passerer forbi skal beundres og hvese på grunn av alle dens plager.
16 For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
2 Vakker i høyde, jordens glede, er Sion, på de nordlige sider, den store Kongens by.
8 Herren har besluttet å ødelegge datteren av Sions mur. Han har strukket ut linjen, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Han har fått voll og mur til å klage; de vansmekter sammen.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter får ingen visjon fra Herren.
2 Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang. Libanons herlighet skal bli gitt til den, Karmels og Sharons prakt: de skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt.
4 Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg, jeg vil gråte bittert; ikke strev med å trøste meg for ødeleggelsen av min folkedatter.
1 Ve den blodige byen! Den er full av løgn og tyveri. Byttet forsvinner ikke.
19 For en klagestemme høres fra Sion, Hvordan er vi ødelagt! Vi er fullstendig forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned vårt bosted.
21 Hvordan har den trofaste byen blitt en skjøge! Hun var full av rett, rettferdighet bodde i henne, men nå mordere.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!
4 Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til høytidene; Alle hennes porter er øde, hennes prester sukker: Hennes jomfruer er i nød, og hun selv er i bitterhet.
31 For jeg har hørt en røst som en kvinne i barnsnød, en angst som den som føder sitt første barn, røsten fra Sions datter, som gisper etter pust, som sprer sine hender, sier: Ve meg nå! for min sjel svinner hen foran morderne.