Jona 3:2

Norsk oversettelse av Webster

"Stå opp, gå til Nineve, den store byen, og forkynn for den budskapet jeg gir deg."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 2:7 : 7 Du skal tale mine ord til dem, enten de hører eller ikke, for de er svært opprørske.
  • Jer 1:17 : 17 Derfor, bind opp dine lender og stå opp, og tal til dem alt det jeg befaler deg: bli ikke forferdet for dem, for at jeg ikke må gjøre deg forferdet for dem.
  • Jona 1:2 : 2 "Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg."
  • Jona 3:3 : 3 Så reiste Jona seg og dro til Nineve i samsvar med Herrens ord. Nå var Nineve en svært stor by, tre dagsreiser stor.
  • Sef 2:13-15 : 13 Han skal rekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria, og gjøre Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen. 14 Herdedyr skal legge seg midt i henne, alle dyrene i nasjonene. Både pelikaner og piggsvin skal bo i hennes gesimser. Deres rop skal lyde fra vinduene. Ødeleggelse vil være i dørstokkene, for han har blottlagt sedertreverkene. 15 Dette er byen som levde i glede, som sa i sitt hjerte, "Jeg er, og det er ingen ved siden av meg." Hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyrene å legge seg i! Alle som passerer henne skal fnyse og riste sine never.
  • Matt 3:8 : 8 Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig!
  • Joh 5:14 : 14 Senere fant Jesus ham i tempelet og sa til ham: "Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg."
  • Jer 15:19-21 : 19 Derfor sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg føre deg tilbake, så du kan stå foran meg; og hvis du skiller det dyrebare fra det verdiløse, skal du være som min munn: de skal vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem. 20 Jeg vil gjøre deg til dette folket en befestet kobbermur; de skal kjempe mot deg, men de skal ikke seire over deg; for jeg er med deg for å redde deg og befri deg, sier Herren. 21 Jeg vil redde deg fra de ondes hånd, og jeg vil løskjøpe deg fra de frykteliges hånd.
  • Esek 3:17 : 17 Menneskesønn, jeg har gjort deg til en vaktmann for Israels hus; derfor hør ordet fra min munn og advar dem fra meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:

    2 "Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg."

    3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Joppe, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen, og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis bort fra Herrens nærvær.

    4 Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet var nær ved å brytes i stykker.

    5 Sjømennene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet overbord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, lagt seg ned og sov tungt.

    6 Skipets kaptein kom til ham og sa: "Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din gud! Kanskje guden vil huske på oss, så vi ikke går under."

  • 90%

    3 Så reiste Jona seg og dro til Nineve i samsvar med Herrens ord. Nå var Nineve en svært stor by, tre dagsreiser stor.

    4 Jona begynte å gå inn i byen en dagsreise, og ropte: "Om førti dager skal Nineve bli styrtet!"

    5 Folket i Nineve trodde Gud; de utlyste en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.

    6 Budskapet nådde Nineves konge, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kongeskappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.

    7 Han kunngjorde og lyste ut i Nineve ved kongens og stormennenes påbud: "Ingen menneske eller dyr, verken buskap eller småfe, skal smake noe; de skal ikke ete, og de skal ikke drikke vann.

    8 Men både menneske og dyr skal være dekket med sekkestrie; og de skal rope kraftig til Gud. Ja, la alle vende om fra sin onde vei og fra den voldsomhet som er i deres hender.

  • 1 Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:

  • 41 Mennene fra Ninive skal stå fram i dommen med denne slekten og fordømme den; for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse, og se, her er en som er større enn Jonas.

  • 32 Mennene i Ninive skal stå opp ved dommen sammen med denne slekt og fordømme den, for de vendte om ved Jonas' forkynnelse, og se, her er én som er større enn Jonas.

  • 17 Herren hadde sendt en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage tre dager og tre netter.

  • 10 Herren talte til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.

  • Nah 3:7-8
    2 vers
    71%

    7 Det skal skje at alle som ser på deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt. Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?"

    8 Er du bedre enn No-Amon {eller, Teben} som lå blant elvene, som hadde vannene rundt henne; som hadde havet som mur, og sjøen til vern?

  • 70%

    4 Herren sa: "Er det riktig av deg å være sint?"

    5 Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en hytte og satt under den i skyggen for å se hva som ville skje med byen.

  • 8 Men Nineve har fra eldgamle tider vært som en dam, likevel flykter de. "Stopp! Stopp!" roper de, men ingen snur seg.

  • 70%

    1 Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.

    2 Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og at du angrer det onde.

  • 69%

    1 Da ba Jona til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.

    2 Han sa: "I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødens rike ropte jeg. Du hørte min stemme.

  • 8 Da spurte de ham: "Fortell oss, vær så snill, på hvem sitt ansvar denne ulykken er kommet over oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hvilket land og hvilket folk tilhører du?"

  • 69%

    8 Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind, og solen slo på Jonas hode, så han besvimte og ønsket å dø for seg selv, og sa: "Det er bedre for meg å dø enn å leve."

    9 Gud sa til Jona: "Er det riktig av deg å være sint på vinranken?" Han svarte: "Ja, det er riktig av meg å være sint, til og med til døden."

    10 Herren sa: "Du har vært opptatt av vinranken, som du ikke har arbeidet for, ei heller fått til å vokse; den kom opp på en natt og gikk til grunne på en natt.

    11 Skulle ikke jeg ha medlidenhet med Ninive, den store byen, hvor det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre hånd, og også mye fe?"

  • 17 Derfor, bind opp dine lender og stå opp, og tal til dem alt det jeg befaler deg: bli ikke forferdet for dem, for at jeg ikke må gjøre deg forferdet for dem.

  • 4 Han sa til meg: Menneskesønn, gå, gå til Israels hus og tal med mine ord til dem.

  • 30 For slik som Jonas ble et tegn for folket i Ninive, skal også Menneskesønnen være for denne slekt.

  • 3 Herrens ord kom til meg for andre gang:

  • 68%

    14 Så ropte de til Herren og sa: "Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, og legg ikke uskyldig blod på oss; for du, Herre, har gjort som det behaget deg."

    15 Så tok de Jona og kastet ham i havet; og havet sluttet å rase.

  • 22 Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.

  • 67%

    11 Fra dette landet dro han til Assyria og bygde Ninive, Rehobot-ir, Kalah,

    12 og Resen mellom Ninive og Kalah (som er den store byen).

  • 6 Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre."

  • 9 Herrens ord kom til meg og sa:

  • 11 Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren Gud, enten de vil høre eller ei.

  • 2 Gå til Hinnoms sønns dal, ved inngangen til Potteskårporten, og forkynn der de ord jeg skal fortelle deg.

  • 66%

    1 I de dager kom døperen Johannes og forkynte i ødemarken i Judea,

    2 og sa: «Omvend dere, for himmelriket er nær!»

  • 11 Herren sa til meg: Stå opp, ta reisen foran folket, så de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.

  • 10 Jeg sa: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Herren sa til meg: 'Stå opp og gå inn i Damaskus. Der vil det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.'

  • 12 De gikk ut og forkynte at folk skulle omvende seg.

  • 12 "Likevel, nå,» sier Herren, "vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage."