Klagesangene 2:20
Se, Herre, og se hvem du har gjort dette mot! Skal kvinnene spise sin frukt, barna de bærer på armene? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Se, Herre, og se hvem du har gjort dette mot! Skal kvinnene spise sin frukt, barna de bærer på armene? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Se, HERRE, og tenk på hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sin livsfrukt, sine spedbarn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Se, Herre, og legg merke til: Hvem har du gjort dette mot? Skal kvinner spise sin frukt, sine små som de har pleiet? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Se, Herre, og legg merke til hvem du har handlet slik mot! Skal kvinner spise sin egen frukt, de små de har fostret? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
Se, Herre, og se til hvem du har handlet slik. Skal kvinner spise sin egen frukt, barna de har båret? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.
Se, Herre, og tenk på hvem du har gjort slik mot. Skal kvinner spise sitt eget avkom, små barn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Se, O HERRE, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal kvinnene spise sine barn, barna som er små? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Herre, se og legg merke til hvem du handler slik med; skulle kvinner spise sin frukt, barna de bærer i armene? Skulle prest og profet drepes i Herrens helligdom?
Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort slik. Skal kvinner spise sin frukt, sine duggvåte spedbarn? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Se, o Herre, og vurder dem du har berørt – skal kvinnene få nyte sin avling, og små barn leve? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Herre, se og betrakt hvem du har behandlet slik. Skal kvinner spise sine fruktbare barn, de små de bar på sine armer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Look, LORD, and consider: Whom have you ever treated like this? Should women eat their own children, the little ones they have cherished? Should priest and prophet be killed in the sanctuary of the Lord?
Se, Herre, og betrakt hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sitt avkom, sine friske babyer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.
Herre! see og sku, hvem du haver saa handlet med; mon Qvinder skulde æde deres Frugt, de spæde Børn, (som man bærer) paa Hænderne? mon Præst og Prophet skulde ihjelslaaes i Herrens Helligdom?
Behold, O LORD, and consider to whom thou hast done this. Shall the women eat their fruit, and children of a span long? shall the priest and the prophet be sin in the sanctuary of the Lord?
Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort dette. Skal kvinner spise sitt eget avkom, barn de har båret i fanget? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Behold, O Lord, and consider to whom You have done this. Shall the women eat their offspring, the children of a span long? shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
Behold, O LORD, and consider to whom thou hast done this. Shall the women eat their fruit, and children of a span long? shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
Se, o Jehovah, og se oppmerksomt, til hvem du har handlet slik, kan kvinner spise deres frukt, spedbarn en håndbredd store? Prest og profet er slått i hjel i Herrens helligdom.
Se, o Herre, og se til hvem du har gjort dette! Skal kvinnene spise sitt eget avkom, barna de har båret? Skal presten og profeten drepes i Herrens helligdom?
Se! Herre, se hvem du har gjort dette mot! Skal kvinnene ta som sin mat kroppens frukt, barna de holder i armene? skal presten og profeten bli drept på Herrens hellige sted?
See,{H7200} O Jehovah,{H3068} and behold{H7200} to whom thou hast done{H5953} thus!{H3541} Shall the women{H802} eat{H398} their fruit,{H6529} the children{H5768} that are dandled{H2949} in the hands? Shall the priest{H3548} and the prophet{H5030} be slain{H2026} in the sanctuary{H4720} of the Lord?{H136}
Behold{H7200}{(H8798)}, O LORD{H3068}, and consider{H5027}{(H8685)} to whom thou hast done{H5953}{(H8782)} this{H3541}. Shall the women{H802} eat{H398}{(H8799)} their fruit{H6529}, and children{H5768} of a span long{H2949}? shall the priest{H3548} and the prophet{H5030} be slain{H2026}{(H8735)} in the sanctuary{H4720} of the Lord{H136}?
Beholde (O LORDE) & considre, why hast thou gathered me vp so clene? Shal the women then eate their owne frute, euen children of a spanne longe? Shal the prestes and prophetes be slayne thus in the Sanctuary of the LORDE?
Beholde, O Lord, and consider to whome thou hast done thus: shall the women eate their fruite, and children of a spanne long? shall the Priest and the Prophet be slaine in the Sanctuarie of the Lord?
Beholde O Lorde, and consider to whom thou hast done thus: Shall the women then eate their owne fruite, euen chyldren of a spanne long? shall the priestes and prophetes be slayne in the sanctuarie of the Lorde?
Behold, O LORD, and consider to whom thou hast done this. Shall the women eat their fruit, [and] children of a span long? shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
See, O Jehovah, and look attentively, To whom Thou hast acted thus, Do women eat their fruit, infants of a handbreadth? Slain in the sanctuary of the Lord are priest and prophet?
See, O Jehovah, and behold to whom thou hast done thus! Shall the women eat their fruit, the children that are dandled in the hands? Shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
See, O Jehovah, and behold to whom thou hast done thus! Shall the women eat their fruit, the children that are dandled in the hands? Shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
Look! O Lord, see to whom you have done this! Are the women to take as their food the fruit of their bodies, the children who are folded in their arms? are the priest and the prophet to be put to death in the holy place of the Lord?
Look, Yahweh, and see to whom you have done thus! Shall the women eat their fruit, the children that are dandled in the hands? Shall the priest and the prophet be killed in the sanctuary of the Lord?
ר(Resh)Jerusalem Speaks: Look, O LORD! Consider! Whom have you ever afflicted like this? Should women eat their offspring, their healthy infants? Should priest and prophet be killed in the Lord’s sanctuary?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet og ikke vist noen nåde.
22 Du har kalt som på en høytidsdag, alle mine redsler fra alle kanter; ingen unnslapp eller overlevde på Herrens vredes dag. De jeg bar på fanget og oppdro har fienden fortært.
10 De barmhjertige kvinners hender har kokt sine egne barn; De ble deres mat i ødeleggelsen av mitt folks datter.
19 Stå opp, rop ut i natten, ved begynnelsen av nattevaktene; Utøs ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft opp hendene dine mot ham for dine små barns liv, de som syner bort av sult ved inngangen til hver gate.
17 La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"
21 Gi derfor deres barn over til hungersnød, og overlat dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli slått med sverdet i kamp.
20 Du har til og med tatt dine sønner og døtre, som du hadde født til meg, og slaktet dem for dem å fortære. Var din utukt en liten sak,
21 at du også har drept mine barn og overgitt dem, da du lot dem gå gjennom ilden til dem?
11 Mine øyne svinner bort i tårer, mitt hjerte er urolig. Min lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk, fordi spedbarna og småbarna besvimer i byens gater.
12 De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? Når de besvimer som sårede i byens gater, når deres liv utøses i mødrenes fang.
7 Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
20 Hør likevel Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta hans munns ord; lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo sørge.
21 For døden har kommet inn gjennom våre vinduer, trengt inn i våre palasser; for å utrydde barna fra gatene og de unge mennene fra torgene.
9 Dere driver kvinnene i mitt folk ut av deres hyggelige hus; fra deres små barn tar dere bort min velsignelse for alltid.
22 derfor sier Herren over hærskarene: Se, jeg vil straffe dem: de unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og døtre skal dø av sult;
3 For slik sier Yahweh om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
19 Disse to ting har hendt deg. Hvem skal klage over deg? Ødeleggelse og ruin, og sult og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
20 Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatenes ender, som en antilope i et garn; de er fulle av Yahwehs vrede, din Guds irettesettelse.
11 Alle hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine skjønne ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og gi akt; for jeg er blitt foraktet.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se, og undersøk om det finnes en sorg som min sorg, som er kommet over meg, Med hvilken Herren har gjort meg nød i sin brennende vrede.
16 Folket de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd; og det skal ikke være noen til å begrave dem - hverken dem, deres koner, sønner eller døtre; for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
17 Du skal si dette ord til dem: La mine øyne flomme med tårer dag og natt, uten stopp; for jomfruen, min folkedatter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
18 Hvis jeg går ut i marken, se, de døde for sverdet! Og hvis jeg går inn i byen, se, de som lider av sult! For både profeten og presten går omkring i landet, uten forståelse.
56 Den myke og fine kvinne blant dere, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på jorden på grunn av sin finhet og mykhet, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes skjød, mot hennes sønn og mot hennes datter,
57 og mot det barn hun føder eller har født. Hun vil hemmelig fortære dem for mangel på alt i beleiringen og nøden som fienden vil tvinge på deg i dine porter.
16 Er ikke maten tatt bort for våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
30 Forgjeves har jeg slått deres barn; de har ikke tatt i mot rettelse: deres eget sverd har fortært deres profeter, som en ødeleggende løve.
39 For da de hadde drept sine barn til sine avguder, kom de samme dag inn i min helligdom for å vanhellige den; og, se, dette har de gjort midt i mitt hus.
21 Tal til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom, stoltheten av deres makt, deres øynes lyst, og det deres sjel har medlidenhet med; og deres sønner og døtre, som dere har latt bli igjen, skal falle for sverdet.
9 Hun som fødte sju ble svak; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skuffet og forvirret: og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
29 Dere skal spise kjøttet av deres sønner, og dere skal spise kjøttet av deres døtre.
9 For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap for dette.
2 Herren har slukt all Jakobs bolig, uten medlidenhet; han har kastet ned datteren av Judas festninger i sin harme. De er brakt ned til bakken; han har vanhelliget kongeriket og dets fyrster.
31 For jeg har hørt en røst som en kvinne i barnsnød, en angst som den som føder sitt første barn, røsten fra Sions datter, som gisper etter pust, som sprer sine hender, sier: Ve meg nå! for min sjel svinner hen foran morderne.
20 Men, Herre over hærskarene, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og tankene, jeg skal se din hevn over dem; for til deg har jeg åpenbart min sak.
33 Og den mann av ditt hus, som jeg ikke fjerner fra mitt alter, skal bli til sorg for dine øyne og sorg for ditt hjerte; og hele ditt hus skal dø i sin ungdom.
7 Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og markens gress tørke? For ondskapen til dem som bor der blir dyrene utryddet, og fuglene; fordi de sier, Han skal ikke se vår siste ende.
2 Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt barn og gitt dem næring, men de har gjort opprør mot meg.
17 Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og i gatene i Jerusalem?
17 De skal fortære din grøde og ditt brød, som dine sønner og døtre skulle spise; de skal fortære dine flokker og buskaper; de skal fortære dine vinranker og fikentrær; de skal slå ned dine befestede byer, hvor du setter din lit, med sverd.
13 Kle dere i sekkestrie og sørg, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere. Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for matofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
12 Selv om de oppdrar sine barn, skal jeg gjøre dem barnløse, så ingen mann blir igjen. Ve også dem når jeg forlater dem!
7 Hos deg har de sett ned på far og mor; i ditt midte har de undertrykket de fremmede; hos deg har de gjort urett mot den farløse og enken.
12 Bli forbløffet, dere himler, over dette, og vær fryktelig redde, bli veldig øde, sier Yahweh.
18 Deres buer skal knuse de unge menn; de skal ikke ha medfølelse med frukten i mors liv; deres øye skal ikke spare barna.
17 Så sier hærskarenes Gud, Tenk over dette og kall på klagekvinnene, at de må komme; og send bud etter de dyktige kvinnene, at de må komme:
6 Spør nå og se: Can en mann være i fødselsveer? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene, som en kvinne i fødsel, og alle ansikter er bleke?
10 Likevel ble hun bortført. Hun ble ført i fangenskap. Hennes unge barn ble også knust i stykker på hver gatehjørne, og de kastet lodd om hennes ærefulle menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
2 For å vende de trengende bort fra rettferd, og berøve de fattige blant mitt folk sin rett, for at enker kan bli deres bytte og de farløse deres rov!