Klagesangene 2:8
Herren har besluttet å ødelegge datteren av Sions mur. Han har strukket ut linjen, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Han har fått voll og mur til å klage; de vansmekter sammen.
Herren har besluttet å ødelegge datteren av Sions mur. Han har strukket ut linjen, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Han har fått voll og mur til å klage; de vansmekter sammen.
HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
Herren bestemte seg for å ødelegge Sions mur, han trakk opp en linje for det og holdt ikke igjen hånden fra å ødelegge. Han lot voll og mur gå i sorg; de ble sammen knust. Sela.
Herren hadde til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han strakte ut en målesnor, trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge, og brakte mur og voll til sorg; de sørget sammen.
Herren har besluttet å ødelegge muren til Sion: han har strukket ut en linje, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen; derfor klager muren; de klager sammen.
Herren har planlagt å ødelegge Zions datters mur, han strakte ut en målesnor, han trakk ikke sin hånd tilbake før han hadde ødelagt, og han har fått vern og mur til å sørge, de er utslitt sammen.
Herren har bestemt å ødelegge datteren Sions murer. Han har strukket målesnor, og ikke holdt sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han sørget over mur og voll, de ble sammen nedtrykt.
Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
Herren har til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han har strukket ut et mål og trukket ikke tilbake sin hånd fra ødeleggelsens verk, derfor har forsvarsverket og muren funnet grunn til klage – de bukler sammen i sorg.
Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
Herren har bestemt å ødelegge datter Sions mur. Han har strukket sitt måleinstrument og har ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han har fått voll og mur til å sørge, de svinner sammen.
The LORD determined to destroy the wall of the daughter of Zion. He stretched out a measuring line and did not turn back his hand from destroying. He caused rampart and wall to lament; they languished together.
Herren bestemte å ødelegge muren rundt Datteren av Sion; han strakk ut målesnoren, og han holdt ikke tilbake sin hånd fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge; de tynget sammen. Sela.
Herren haver tænkt at fordærve Zions Datters Muur, han udstrakte en Maalesnor, han vendte ikke sin Haand tilbage, før han havde opslugt, og han haver gjort, at Værn og Muur maae sørge, de ere vansmægtede tillige.
The LORD hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: he hath stretched out a line, he hath not withdrawn his hand from destroying: therefore he made the rampart and the wall to ment; they nguished together.
Herren har bestemt å ødelegge Sions datters murer. Han har strekt målesnoren, ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge, slik at vollene og murene jamret; de visnet sammen.
The Lord has purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: He has stretched out a line, He has not withdrawn His hand from destroying: therefore He made the rampart and the wall to lament; they languished together.
The LORD hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: he hath stretched out a line, he hath not withdrawn his hand from destroying: therefore he made the rampart and the wall to lament; they languished together.
Jehovah har hatt til hensikt å ødelegge datteren av Sions mur, han har strukket ut en målesnor, han har ikke trukket hånden tilbake fra ødeleggelsen, og han har fått vollene og muren til å sørge, sammen er de svake.
Herren har bestemt å ødelegge Sions datters mur; han har strukket ut målesnoren, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse; og han har fått fordypningen og muren til å klage; de visner sammen.
Herrens hensikt er å ødelegge Sions datters mur; hans snor er strukket ut, han har ikke holdt tilbake sin hånd fra ødeleggelse: han har sendt sorg over tårn og mur, de er sammen blitt svake.
Jehovah{H3068} hath purposed{H2803} to destroy{H7843} the wall{H2346} of the daughter{H1323} of Zion;{H6726} He hath stretched out{H5186} the line,{H6957} he hath not withdrawn{H7725} his hand{H3027} from destroying;{H1104} And he hath made the rampart{H2426} and wall{H2346} to lament;{H56} they languish{H535} together.{H3162}
The LORD{H3068} hath purposed{H2803}{(H8804)} to destroy{H7843}{(H8687)} the wall{H2346} of the daughter{H1323} of Zion{H6726}: he hath stretched out{H5186}{(H8804)} a line{H6957}, he hath not withdrawn{H7725}{(H8689)} his hand{H3027} from destroying{H1104}{(H8763)}: therefore he made the rampart{H2426} and the wall{H2346} to lament{H56}{(H8686)}; they languished{H535}{(H8797)} together{H3162}.
The LORDE thought to breake downe the walles of the doughter Sion, he spred out his lyne, & drewe not in his honde, till he had destroyed them. Therfore mourne the turrettes and the broken walles together.
The Lorde hath determined to destroy the wall of the daughter of Zion: hee stretched out a lyne: hee hath not withdrawen his hande from destroying: therefore hee made the rampart and the wall to lament: they were destroyed together.
The Lorde thought to breake downe the walles of the daughter of Sion, he spread out his line, and drewe not in his hande tyll he had destroyed them: therfore mourne the turrettes, & the broken walles fall downe together.
The LORD hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: he hath stretched out a line, he hath not withdrawn his hand from destroying: therefore he made the rampart and the wall to lament; they languished together.
Devised hath Jehovah to destroy the wall of the daughter of Zion, He hath stretched out a line, He hath not turned His hand from destroying, And He causeth bulwark and wall to mourn, Together -- they have been weak.
Jehovah hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He hath stretched out the line, he hath not withdrawn his hand from destroying; And he hath made the rampart and wall to lament; they languish together.
Jehovah hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He hath stretched out the line, he hath not withdrawn his hand from destroying; And he hath made the rampart and wall to lament; they languish together.
It is the Lord's purpose to make waste the wall of the daughter of Zion; his line has been stretched out, he has not kept back his hand from destruction: he has sent sorrow on tower and wall, they have become feeble together.
Yahweh has purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He has stretched out the line, he has not withdrawn his hand from destroying; He has made the rampart and wall to lament; they languish together.
ח(Khet) The LORD was determined to tear down Daughter Zion’s wall. He prepared to knock it down; he did not withdraw his hand from destroying. He made the ramparts and fortified walls lament; together they mourned their ruin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter får ingen visjon fra Herren.
10 De eldste ved Sions datter sitter stille på bakken. De har kastet støv på hodene sine og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene mot bakken.
11 Mine øyne svinner bort i tårer, mitt hjerte er urolig. Min lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk, fordi spedbarna og småbarna besvimer i byens gater.
4 Han har spent sin bue som en fiende, stått med sin høyre hånd som en motstander, og har drept alt som var behagelig for øyet. I Sions datters telt har han øst ut sin vrede som ild.
5 Herren har blitt som en fiende, han har slukt Israel; han har slukt alle hennes palasser, ødelagt hennes festninger; han har mangedoblet sorg og klage i Judas datter.
6 Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
7 Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
1 Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede! Han har kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden, og ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har slukt all Jakobs bolig, uten medlidenhet; han har kastet ned datteren av Judas festninger i sin harme. De er brakt ned til bakken; han har vanhelliget kongeriket og dets fyrster.
17 Herren har gjort det han hadde til hensikt; han har fullført sitt ord han ga i gamle dager. Han har kastet ned, og uten medlidenhet. Han har fått fienden til å glede seg over deg; han har opphøyet dine motstanders horn.
18 Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt. Gi deg selv ingen hvil; la ikke ditt øyes eplestop!
10 Gå opp på murene hennes og ødelegg, men gjør ikke fullstendig ende; ta bort grenene hennes, for de er ikke Herrens.
11 Herren har fullført sitt sinne, han har øst ut sin brennende vrede; Han har tent en ild i Sion som har fortært dens fundamenter.
8 Sions datter er forlatt som en hytte i en vingård, som en bu i en melonsåker, som en beleiret by.
15 Slik vil jeg fullføre min harme mot muren og mot dem som har kalket den med hvitkalk, og jeg vil si til dere: Muren er ikke mer, og de som kalket den er heller ikke mer;
11 En dag for å bygge dine murer—den dagen skal han utvide din grense.
17 Sion sprer ut hendene; det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt angående Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe ureint.
5 For det er en dag med forvirring og nedtråkkelse og forferdelse, fra Herren, hærskarenes Gud, i synsdalen; med murens sammenbrudd og et rop til fjellene.
12 Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en mark, og Jerusalem bli en haug av grus, og tempelberget som høydene i en skog.
11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: 'La henne bli vannet, og la vårt øye fryde seg over Sion.'
12 De skal plyndre dine rikdommer, gjøre rov på handelsvarene dine; de skal bryte ned dine murer, ødelegge dine vakre hus, og kaste dine steiner, tømmer og støv i vannet.
8 Mange nasjoner skal passere forbi denne byen, og de skal spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
10 og du talte husene i Jerusalem, og du brøt husene ned for å styrke muren;
12 Den høye festningen av dine murer har han brakt ned, lagt lav, og ført til bakken, til og med til støvet.
9 Han skal sette sine murbrytere mot dine murer, og med sine økser skal han bryte ned dine tårn.
4 Den dagen skal de lage et ordtak om dere og jamre i sørgmodig klage, si, 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arvelodd er delt opp. Sannelig, han tar det fra meg og gir våre marker til forrædere!'»
2 For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, et palass for fremmede som aldri mer skal bygges.
19 For en klagestemme høres fra Sion, Hvordan er vi ødelagt! Vi er fullstendig forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned vårt bosted.
13 Jeg skal måle Jerusalem med Samarias målestokk og bruke målesnoren fra Ahabs hus. Jeg skal tørke Jerusalem ut som man tørker en skål, ved å tørke den av og vende den opp ned.
8 Jeg vil gjøre denne byen til en avsky og en hvesing; enhver som passerer forbi skal beundres og hvese på grunn av alle dens plager.
6 Jeg har utryddet nasjoner. Deres festningsverk er ødelagte. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen passerer. Deres byer er ødelagt, så det ikke er noen mennesker igjen, ingen innbyggere.
12 Når muren har falt, skal det ikke bli sagt til dere: Hvor er kalkingen som dere kalket den med?
15 Rop mot henne fra alle kanter: hun har mistet motet; hennes festninger er falt, hennes murer er revet ned; for det er Herrens hevn: ta hevn på henne; som hun har gjort, gjør mot henne.
10 Dag og natt går de rundt på byens murer. Ondskap og forakt finnes også inni henne.
4 Mens Edom sier, "Vi er blitt slått ned, men vi vil vende tilbake og bygge de øde stedene;" slik sier Herren, hærskarenes Gud, "De skal bygge, men jeg vil rive ned; og folk skal kalle dem 'Det onde land', folket som Herren er vred på for alltid."
6 For slik har Herren over hærskarene sagt: Hogg ned trær og bygg en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal besøkes, for i henne er undertrykkelse.
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
5 Han kaller sine utvalgte tropper. De snubler på vei. De styrter mot muren, og det beskyttende skjoldet er satt på plass.
6 Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte: Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, De går uten styrke foran forfølgerne.
26 De skal ikke ta fra deg en stein til et hjørne, heller ikke en stein til grunnmurer; men du skal være øde for alltid, sier Herren.
32 Denne dagen skal han stanse ved Nob: han rister hånden mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
26 Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
7 Herre, husk edomittenes handlinger på Jerusalems dag; De sa: «Riv ned, riv ned til grunnen!»
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
2 Den vakre og ømme, Sions datter, vil jeg kutte av.
10 Fienden har lagt hånden på alle hennes skjønne ting: For hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes helligdom, De som du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
10 Den dagen, sier Herren, vil det høres skrik fra fisketorget, klager fra det andre bydelen, og stort drønn fra høydene.
26 Kom imot henne fra den ytterste grense; åpne hennes forrådsrom; kast henne opp i hauger, og utslett henne helt; la ingenting av henne bli igjen.
38 Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren fra Hananel-tårnet til hjørneporten.
19 Se, datteren av mitt folks rop høres fra et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vakt min vrede med sine gjengitte bilder og fremmede tommeligheter?