Lukas 1:22
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde sett et syn i tempelet. Han fortsatte å lage tegn til dem, og han forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde sett et syn i tempelet. Han fortsatte å lage tegn til dem, og han forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet; han gjorde tegn til dem og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet. Han gav dem tegn og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forstod at han hadde hatt et syn i tempelet. Han gjorde tegn til dem og forble stum.
Og da han kom ut, kunne han ikke tale med dem; og de gav akt på at han hadde sett et syn i tempelet; for han tegnet til dem, og ble stum.
Og da han kom ut, kunne han ikke tale til dem; og de forstod at han hadde sett et syn i templet; han gjorde tegn til dem og var stum.
Og da han kom ut, kunne han ikke tale til dem; og de forsto at han hadde sett et syn i tempelet: for han signaliserte til dem, og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gjorde tegn til dem og forble stum.
Og da han kom ut, kunne han ikke snakke med dem: og de skjønte at han hadde sett et syn i templet: for han ga dem tegn og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gestikulerte til dem og forble målløs.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde hatt et syn i tempelet. Han gjorde tegn til dem og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke si et ord til dem, og de forsto at han hadde sett en åpenbaring i tempelet, for han vinket til dem og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i tempelet, for han gjorde tegn til dem og forble taus.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i tempelet, for han gjorde tegn til dem og forble taus.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet. Han gjorde tegn til dem, men forble stum.
When he came out, he was unable to speak to them. They realized he had seen a vision in the temple because he kept making signs to them but remained speechless.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde sett et syn i tempelet. Han gjorde tydelige tegn til dem, men forble stum.
Og der han gik ud, kunde han ikke tale til dem, og de mærkede, at han havde seet et Syn i Templet; og han nikkede ad dem og forblev stum.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: for he beckoned unto them, and remained speechless.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde sett et syn i tempelet. For han gjorde tegn til dem og forble stum.
When he came out, he could not speak to them; and they perceived that he had seen a vision in the temple, for he beckoned to them and remained speechless.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: for he beckoned unto them, and remained speechless.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gjorde tegn til dem, men forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forsto at han hadde sett et syn i tempelet, for han laget tegn til dem og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forsto at han hadde sett et syn i templet; og han gjorde tegn til dem, men forble stum.
And{G1161} when he came out,{G1831} he could{G1410} not{G3756} speak{G2980} unto them:{G846} and{G2532} they perceived{G1921} that{G3754} he had seen{G3708} a vision{G3701} in{G1722} the temple:{G3485} and{G2532} he{G846} continued making signs{G1269} unto them,{G846} and{G2532} remained{G1265} dumb.{G2258}
And{G1161} when he came out{G1831}{(G5631)}, he could{G1410}{(G5711)} not{G3756} speak{G2980}{(G5658)} unto them{G846}: and{G2532} they perceived{G1921}{(G5627)} that{G3754} he had seen{G3708}{(G5758)} a vision{G3701} in{G1722} the temple{G3485}: for{G2532} he{G846} beckoned{G2258}{(G5713)}{G1269}{(G5723)} unto them{G846}, and{G2532} remained{G1265}{(G5707)} speechless{G2974}.
And whe he cam oute he could not speake vnto them. Wherby they perceaved that he had sene some vision in the temple. And he beckened vnto them and remayned speachlesse.
And wha he wete out, he coude not speake vnto them. And they perceaued, that he had sene a vision in the teple. And he beckened vnto them, and remayned speachlesse.
And when hee came out, hee coulde not speake vnto them: then they perceiued that hee had seene a vision in the Temple: For he made signes vnto them, and remained domme.
And when he came out, he coulde not speake vnto them. And they perceaued that he had seene a vision in the temple: For he beckened vnto them, and remayned speachlesse.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: for he beckoned unto them, and remained speechless.
and having come out, he was not able to speak to them, and they perceived that a vision he had seen in the sanctuary, and he was beckoning to them, and did remain dumb.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: and he continued making signs unto them, and remained dumb.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: and he continued making signs unto them, and remained dumb.
And when he came out he was not able to say anything, and they saw that he had seen a vision in the Temple; and he was making signs to them without words.
When he came out, he could not speak to them, and they perceived that he had seen a vision in the temple. He continued making signs to them, and remained mute.
When he came out, he was not able to speak to them. They realized that he had seen a vision in the holy place, because he was making signs to them and remained unable to speak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Sakarias sa til engelen: "Hvordan kan jeg være sikker på dette? For jeg er en gammel mann, og min hustru er langt oppe i årene."
19 Engelen svarte ham: "Jeg er Gabriel, som står i Guds nærhet. Jeg ble sendt for å tale til deg og gi deg denne gode nyheten.
20 Og se, du skal være taus og ikke kunne tale, inntil den dag dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt til sin tidsfrist."
21 Folket ventet på Sakarias, og de undret seg over at han ble så lenge i tempelet.
23 Da dagene for hans tjeneste var fullført, dro han hjem.
11 En Herrens engel viste seg for ham, stående ved høyre side av røkelsesalteret.
12 Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt kom over ham.
13 Men engelen sa til ham: "Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er hørt, og din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
62 De gjorde tegn til faren, hva han ville at barnet skulle hete.
63 Han ba om en skriveplate og skrev: "Hans navn er Johannes." Alle undret seg.
64 Hans munn ble straks åpnet, og hans tunge ble løst, og han talte og priste Gud.
65 Frykt kom over alle som bodde omkring dem, og alle disse ord ble omtalt i hele fjellbygdene i Judea.
66 Alle som hørte dem, la dem i sine hjerter og sa: "Hva vil dette barnet bli?" For Herrens hånd var med ham.
67 Hans far, Sakarias, ble fylt med Den Hellige Ånd, og profeterte og sa:
7 Mennene som reiste med ham sto tause og målløse, de hørte lyden, men så ingen.
14 Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var ute, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
32 De førte til ham en døv mann som hadde vanskeligheter med å tale, og de ba ham om å legge sin hånd på ham.
33 Han tok ham til side, vekk fra mengden, stakk fingrene i ørene hans, spyttet og berørte tungen hans.
34 Han så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: "Effata!" som betyr "Bli åpnet!"
35 Straks ble ørene hans åpnet, og båndet på tungen løst, og han talte klart.
36 Han beordret dem å ikke fortelle det til noen, men jo mer han befalte dem, desto mer spredte de det omkring.
37 De var overmåte forundret og sa: "Han har gjort alle ting godt. Han får til og med de døve til å høre og de stumme til å tale!"
59 Det skjedde på den åttende dag at de kom for å omskjære barnet; og de ville at han skulle hete Sakarias, etter faren.
17 "Det hendte da jeg var kommet tilbake til Jerusalem, mens jeg ba i tempelet, at jeg falt i transe,
40 og gikk inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
9 Og han gikk ut og fulgte ham. Han visste ikke at det som engelen gjorde var virkelig, men trodde han så et syn.
35 Så skjedde det, mens han nærmet seg Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
22 Da ble en besatt av en demon, blind og stum, brakt til ham, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme mannen både talte og så.
14 Da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
2 Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere. Han sa,
8 Det skjedde, mens han utførte prestetjeneste for Gud etter sin gruppe,
44 og sa til ham: "Pass på at du ikke sier noe til noen, men gå og vis deg for presten, og gi det offeret for din renselse som Moses har befalt, som et vitnesbyrd for dem."
45 Men mannen gikk ut og begynte å fortelle om det og spre budskapet, så Jesus ikke lenger kunne gå åpent inn i en by, men måtte holde seg ute på øde steder. Likevel kom folk til ham fra alle kanter.
15 og da han talte til meg etter disse ordene, la jeg ansiktet mot jorden og var stum.
32 Mens de gikk ut, se, en stum mann som var besatt ble brakt til ham.
33 Da demonen var utdrevet, talte den stumme mannen. Folkemengden undret seg og sa: "Noe slikt har aldri før vært sett i Israel!"
15 Straks hele folkemengden så ham, ble de svært forundret og løp til ham for å hilse på ham.
31 Folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli friske, de lamme gå, og de blinde se, og de priste Israels Gud.
22 Han kom til Betsaida. Da førte de en blind mann til ham og ba ham ta på ham.
23 Han tok den blinde mannen ved hånden og førte ham ut av landsbyen. Da han hadde spyttet på øynene hans og lagt hendene på ham, spurte han om han så noe.
24 Mannen så opp og sa: "Jeg ser mennesker; for jeg ser dem som trær som går."
25 Igjen la han hendene på øynene hans. Mannen så nøye, ble gjenopprettet og så klart.
9 Alle folket så ham gå rundt og lovprise Gud.
10 De kjente ham igjen som den som pleide å sitte og be om almisse ved Den vakre tempelporten, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
36 Da røsten hadde talt, så de Jesus alene. De holdt det hemmelig og fortalte ingen i de dagene hva de hadde sett.
6 For han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.
40 Da han gav ham tillatelse, sto Paul opp på trappen, vinket til folket for å få ro. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk, og sa:
7 De var alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: «Se, er ikke alle disse som taler galileere?
26 Alle ble fylt av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: "Vi har sett utrolig ting i dag."
43 Straks fikk han synet tilbake, og han fulgte Jesus mens han priste Gud. Og hele folket, som så det, lovpriste Gud.