Lukas 19:23
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne ha fått renter når jeg kom?'"
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne ha fått renter når jeg kom?'"
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
Hvorfor ga du da ikke mitt penger til banken, så jeg ved min ankomst kunne fått tilbake det som var mitt med renter?
Hvorfor gav du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ta dem med rente, når jeg kom tilbake?"
Hvorfor ga du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ha fått tilbake min egen med renter ved min ankomst?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha krevet dem med renter?
Hvorfor satte du ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter da jeg kom?'
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne krevd dem tilbake med renter når jeg kom?
Hvorfor gav du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min komme kunne kreve dem med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken så jeg ved min tilbakekomst kunne ha krevd dem med renter?'
'Then why didn’t you put my money in the bank, so that when I returned I could have collected it with interest?'
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?'
hvi gav du da ikke mine Penge til Vexlebordet? Og naar jeg var kommen, havde jeg indkrævet dem med Rente.
Wherefore then gavest not thou my money into the bank, that at my coming I might have required mine own with usury?
Hvorfor satte du ikke da mine penger i banken, så jeg kunne fått dem med renter når jeg kom tilbake?'
Why then did you not put my money in the bank, that at my coming I might have collected it with interest?
Wherefore then gavest not thou my money into the bank, that at my coming I might have required mine own with usury?
Hvorfor la du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne få dem igjen med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?
hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha fått dem med renter?’
then{G2532} wherefore{G1223} {G5101} gavest{G1325} thou{G1325} not{G3756} my{G3450} money{G694} into{G1909} the bank,{G5132} and I{G302} at{G2532} my{G1473} coming{G2064} should have required{G4238} it{G302} with{G4862} interest?{G5110}
Wherefore{G1302} then{G2532} gavest{G1325} not{G3756} thou{G1325}{(G5656)} my{G3450} money{G694} into{G1909} the bank{G5132}, that{G2532} at my coming{G2064}{(G5631)} I{G1473} might{G302} have required{G4238}{(G5656)} mine own{G846} with{G4862} usury{G5110}?
Wherfore then gavest not thou my money into the banke that at my cominge I might have required myne awne with vauntage?
Wherfore then hast thou not delyuered my money to the exchaunge banke? And at my commynge might I haue requyred myne awne with vauntage?
Wherefore then gauest not thou my money into the banke, that at my coming I might haue required it with vantage?
And wherfore gauest not thou my money into the banke, and at my commyng I myght haue required myne owne with vauntage?
‹Wherefore then gavest not thou my money into the bank, that at my coming I might have required mine own with usury?›
and wherefore didst thou not give my money to the bank, and I, having come, with interest might have received it?
then wherefore gavest thou not my money into the bank, and I at my coming should have required it with interest?
then wherefore gavest thou not my money into the bank, and I at my coming should have required it with interest?
Why then did you not put my money in a bank, so that when I came I would get it back with interest?
Then why didn't you deposit my money in the bank, and at my coming, I might have earned interest on it?'
Why then didn’t you put my money in the bank, so that when I returned I could have collected it with interest?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Han som hadde fått én talent kom også og sa: 'Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og samler der du ikke har strødd.
25 Jeg var redd og gikk og skjulte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.'
26 Men hans herre svarte ham: 'Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde, og samler der jeg ikke har strødd.
27 Du burde derfor ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min ankomst kunne ha fått dem tilbake med renter.
28 Ta derfor talenten fra ham, og gi den til ham som har ti talenter.
29 For den som har, vil få mer, og han skal ha i overflod, men den som ikke har, skal bli tatt fra selv det han har.
30 Kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.'
18 Den andre kom og sa: 'Din mina, Herre, har gitt fem miner.'
19 Han sa også til ham: 'Og du skal være over fem byer.'
20 En annen kom og sa: 'Herre, se her er din mina, som jeg har gjemt i et tørkle.
21 For jeg fryktet deg, fordi du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.'
22 Han sa til ham: 'Med dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
24 Han sa til dem som stod der: 'Ta minen fra ham og gi det til ham som har de ti miner.'
25 De sa til ham: 'Herre, han har ti miner!'
26 Jeg sier dere, til den som har, skal mer gis; men fra den som ikke har, skal selv det han har bli tatt fra ham.
27 Men disse fiendene mine, som ikke ville at jeg skulle herske over dem, før dem hit og drep dem foran meg.'"
12 Han sa derfor: "En mann av adelig byrd dro til et land langt borte for å få et rike for seg selv og deretter vende tilbake.
13 Han kalte til seg ti tjenere og ga dem ti miner og sa: 'Drive handel med disse til jeg kommer tilbake.'
14 Men borgerne hans hatet ham og sendte et sendebud etter ham, og sa: 'Vi vil ikke at denne mannen skal herske over oss.'
15 Da han kom tilbake, etter å ha fått kongeriket, beordret han at disse tjenerne, som han hadde gitt pengene, skulle kalles til ham for å få vite hva de hadde tjent ved handelen.
16 Den første kom frem og sa: 'Herre, din mina har gitt ti miner til.'
18 Men han som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og skjulte sin herres penger.
19 Etter lang tid kom disse tjenernes herre og gjorde opp regnskap med dem.
20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem talenter til og sa: 'Herre, du ga meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter til.'
1 Han sa også til disiplene: "Det var en rik mann som hadde en forvalter. Det ble anklaget for ham at denne mannen sløste bort eiendelene hans.
2 Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
3 Forvalteren tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvalterstillingen? Jeg har ikke styrke til å grave. Jeg skammer meg over å tigge.
30 Men han ville ikke og kastet ham i fengsel til han skulle betale gjelden.
31 Da de andre medtjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte deres herre alt som hadde hendt.
32 Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: 'Du onde tjener! Jeg etterga hele din gjeld fordi du ba meg.
33 Burde ikke også du ha vært barmhjertig mot din medtjener, slik jeg var barmhjertig mot deg?'
34 Hans herre var sint og overlot ham til torturistene til han skulle betale alt som var skyldig.
23 Derfor er himmelriket som en konge som ønsket å gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24 Da han begynte å gjøre opp, ble en brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
25 Men siden han ikke hadde mulighet til å betale, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone, sine barn og alt det han eide, og at gjelden skulle betales.
28 Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer, og han grep tak i ham, tok ham i strupen og sa: 'Betal det du skylder!'
11 Dersom dere altså ikke har vært tro overfor den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
12 Dersom dere ikke har vært tro over det som tilhører en annen, hvem vil gi dere det som er deres eget?
5 Han kalte så en etter en av sin herres skyldnere til seg og spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
13 Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble vi ikke enige om en denar?
14 Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste like mye som deg.
15 Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er øynene dine vonde fordi jeg er god?'
14 Det er som en mann som skulle reise til et annet land, som kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
20 Men Gud sa til ham: 'Du uforstandige, i natt skal din sjel kreves tilbake. Hvem vil da få det du har samlet?'"
22 Han med de to talentene kom også og sa: 'Herre, du ga meg to talenter. Se, jeg har tjent to talenter til.'
17 Han tenkte ved seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke nok plass til å oppbevare avlingen min.'
8 Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmaten for meg, kle deg skikkelig, og tjen meg mens jeg spiser og drikker; senere kan du spise og drikke'?
25 Hvis du låner penger til mitt folk som er fattig, skal du ikke være som en kreditor for ham; du skal ikke kreve renter.
46 skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke vet om, og hugge ham i stykker og la ham få sin del sammen med de utro.
13 Da sa kongen til tjenerne: 'Bind ham på hender og føtter, ta ham med og kast ham ut i mørket utenfor; der skal gråt og tenners gnissel være.'