6 "En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er respekten for meg? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester, som forakter mitt navn. Dere sier, 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
7 Dere tilbyr urent brød på mitt alter. Dere sier, 'Hvordan har vi gjort deg uren?' Ved å si, 'Herrens bord er foraktelig.'
8 Når dere ofrer det blinde til slaktoffer, er ikke det ondt? Og når dere ofrer det halte og syke, er ikke det ondt? Presenter det nå for deres guvernør! Vil han være tilfreds med dere? Eller vil han akseptere dere?" sier Herren, hærskarenes Gud.
9 "Nå, vær så snill å be om Guds gunst, at han må være nådig mot oss. Med dette, vil han akseptere noen av dere?" sier Herren, hærskarenes Gud.
10 "Å, om det bare var en blant dere som ville lukke dørene, så dere ikke skulle tenne ild på mitt alter forgjeves! Jeg har ingen glede i dere," sier Herren, hærskarenes Gud, "og jeg vil heller ikke akseptere et offer fra dere.
11 For fra solens oppgang til dens nedgang er mitt navn stort blant nasjonene, og på hvert sted vil det bli ofret røkelse til mitt navn, og et rent offer: for mitt navn er stort blant nasjonene," sier Herren, hærskarenes Gud.
12 "Men dere vanhelliger det ved å si, 'Herrens bord er urent, og dets frukt, endog dets mat, er foraktelig.'