Markus 14:11
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte etter en passende anledning til å overlevere ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte etter en passende anledning til å overlevere ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte en god anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han lette etter en god anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter en god anledning til å forråde ham.
Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter hvordan han kunne foråde ham på en hensiktsmessig måte.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å overgi ham.
Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte derfor etter hvordan han kunne forråde ham på en praktisk måte.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
Og da de hørte det, ble de glade, og lovet å gi ham penger. Og han søkte hvordan han kunne bekvemt forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte hvordan han kunne forråde ham på en gunstig måte.
Og da de hørte det, ble de glade, og lovet å gi ham penger. Og han søkte en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å betale ham. Derfor lette han etter en beleilig måte å forråde ham på.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, gledet de seg og lovte å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å forråde ham.
When they heard this, they were glad and promised to give him money. So he began looking for an opportunity to betray him.
De ble glade da de hørte det og lovte å gi ham penger. Og han søkte en anledning til å forråde ham.
Men der de hørte det, bleve de glade, og de lovede at give ham Penge; og han søgte, hvorledes han kunde beleiligen forraade ham.
And when they heard it, they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte etter en anledning til å forråde ham.
And when they heard it, they were glad and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
And when they heard it, they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og han lette etter en beleilig anledning til å overgi ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte etter en passende mulighet til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en anledning til å forråde ham.
And{G1161} they, when they{G3588} heard{G191} it, were glad,{G5463} and{G2532} promised{G1861} to give{G1325} him{G846} money.{G694} And{G2532} he sought{G2212} how{G4459} he might{G3860} conveniently{G2122} deliver{G3860} him{G846} [unto them].
And{G1161} when they heard{G191}{(G5660)} it, they were glad{G5463}{(G5644)}, and{G2532} promised{G1861}{(G5673)} to give{G1325}{(G5629)} him{G846} money{G694}. And{G2532} he sought{G2212}{(G5707)} how{G4459} he might conveniently{G2122} betray{G3860}{(G5632)} him{G846}.
When they herde that they were gladde and promised yt they wolde geve him money. And he sought howe he myght conveniently betraye him.
Whan they herde yt, they were glad, & promysed that they wolde geue him money. And he sought, how he might coueniently betraye him.
And when they heard it, they were glad, and promised that they woulde giue him monie: therefore he sought howe he might conueniently betraie him.
When they hearde that, they were glad, and promised that they woulde geue hym money. And he sought howe he myght conueniently betray hym.
And when they heard [it], they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
and having heard, they were glad, and promised to give him money, and he was seeking how, conveniently, he might deliver him up.
And they, when they heard it, were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently deliver him `unto them'.
And they, when they heard it, were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently deliver him [unto them] .
And hearing what he said, they were glad, and gave him their word to make him a payment of money. And he took thought how he might best give him up to them.
They, when they heard it, were glad, and promised to give him money. He sought how he might conveniently deliver him.
When they heard this, they were delighted and promised to give him money. So Judas began looking for an opportunity to betray him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Han gikk og snakket med overprestene og høvedsmennene om hvordan han kunne forråde ham til dem.
5 De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
6 Han samtykket, og lette etter en mulighet til å forråde ham til dem uten folkemengden.
10 Judas Iskariot, en av de tolv, gikk bort til overprestene for å overlevere ham til dem.
14 Da gikk en av de tolv, som ble kalt Judas Iskariot, til overprestene
15 og sa: "Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere?" De ga ham tretti sølvpenger.
16 Fra da av lette han etter en mulighet til å forråde ham.
42 Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær."
43 Straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en mengde med sverd og stokker, sendt av overprestene, de skriftlærde og de eldste.
44 Han som forrådte ham, hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, det er ham. Grip ham, og før ham sikkert bort."
45 Da han kom, gikk han straks til ham og sa: «Rabbi! Rabbi!" og kysset ham.
46 De la hendene på ham og grep ham.
1 Det var nå to dager før påskehøytiden og de usyrede brøds høytid, og overprestene og de skriftlærde lette etter en måte å fange ham ved list og drepe ham.
3 Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var dømt, angret han og brakte de tretti sølvstykkene tilbake til overprestene og de eldste.
4 Han sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod." Men de svarte: "Hva angår det oss? Det får du ordne opp i."
4 Da sa Judas Iskariot, sønn av Simon og en av hans disipler, han som skulle forråde ham,
5 «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
12 På den første dagen av de usyrede brøds høytid, da de slaktet påskelammet, spurte disiplene hans: «Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand for at du kan spise påskemåltidet?"
12 Da de var samlet med de eldste og hadde rådført seg, ga de soldatene en stor sum med sølv,
47 Mens han ennå talte, se, en folkemengde, og Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Han nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48 Men Jesus sa til ham: "Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?"
2 Etter måltidet hadde djevelen allerede lagt i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, å forråde ham.
21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han grepet av uro i ånden og vitnet: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg."
21 Men se, hånden til han som forråder meg er med meg ved bordet.
22 Menneskesønnen går bort som bestemt, men ve det mennesket ved hvem han blir forrådt!"
23 De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
2 Overprestene og de skriftlærde søkte hvordan de kunne få ham drept, for de fryktet folket.
47 Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, utsendt av øversteprestene og folkets eldste.
48 Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn, og sagt: "Den jeg kysser, han er det. Grip ham."
49 Straks gikk han bort til Jesus og sa: "Vær hilset, Rabbi!" og kysset ham.
16 Disiplene gikk ut, kom inn i byen og fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
17 Da det var blitt kveld, kom han med de tolv.
18 Mens de satt til bords og spiste, sa Jesus: «Sannelig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg, han som spiser med meg."
19 De begynte å bli bedrøvet og sa til ham, en etter en: «Visst ikke meg?» Og en annen sa: «Visst ikke meg?"
20 Han svarte dem: «Det er en av de tolv, han som dypper med meg i fatet.
21 For Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for ham om han ikke var blitt født."
29 Noen trodde at siden Judas hadde pengekassen, sa Jesus til ham: "Kjøp det vi trenger til høytiden," eller at han skulle gi noe til de fattige.
26 Jesus svarte: "Det er han som jeg gir stykket når jeg har dyppet det." Så dyppet han stykket og ga det til Judas, Simons sønn Iskariot.
15 Så tok de pengene og gjorde som de ble fortalt. Dette ryktet ble spredt blant jødene, og fortsetter til denne dag.
12 Jeg sa til dem, "Hvis dere synes det er best, gi meg min lønn; og hvis ikke, behold den." Så veide de opp min lønn, tretti sølvstykker.
19 og Judas Iskariot, som også forrådte ham. Han gikk inn i et hus.
4 De rådslo om å ta Jesus med list og drepe ham.
23 Han svarte: "Den som dypper hånden sin sammen med meg i fatet, han vil forråde meg.
25 Judas, han som forrådte ham, svarte: "Det er vel ikke meg, Rabbi?" Han sa til ham: "Du har sagt det selv."
21 Mens de spiste, sa han: "Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg."
22 Mens de oppholdt seg i Galilea, sa Jesus til dem: "Menneskesønnen skal snart overgis i menneskers hender,
10 og ga dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde befalt meg."
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: "Nå kan dere sove og hvile videre. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
6 Overprestene tok sølvstykkene og sa: "Det er ikke lov å legge dem i tempelkassen, for det er blodpenger."
71 Han talte om Judas, Simons sønn fra Iskariot, for det var han som skulle forråde ham, en av de tolv.