Nahum 2:10
Hun er tom, øde og bortkastet. Hjertet smelter, knærne skaker, kroppene og ansiktene har blitt bleke.
Hun er tom, øde og bortkastet. Hjertet smelter, knærne skaker, kroppene og ansiktene har blitt bleke.
Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.
Rov sølv, rov gull! Det er ingen ende på skattene, en overflod av alle kostelige gjenstander.
Ransak sølv, ransak gull! For skattene er uendelige, fylt med alle slags kostbare gjenstander.
Hun er tom, forlat og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, det er mye smerte i alle lender, og ansiktene til dem alle blir svarte av sorg.
Hun er tom og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, og smerten er stor i alle lenden; ansiktene deres blir mørke.
Rov sølv, rov gull, for det finnes ingen ende på skatter, mengden av all herlig prakt.
Plundre sølv, plundre gull! Det finnes ingen ende på skatten, det er rikdom fra alle dyrebare skatter.
Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
Hun er tom, forlatt og øde; hjertet smelter, knærne slår sammen, smerte gjennomsyrer alle lår, og alle ansiktene mørkner.
Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
Plukk sølv, plukk gull! Det finnes ingen ende på skatten, rikdom av alle kostbare gjenstander.
Plunder the silver! Plunder the gold! The supply is endless, the abundance of all treasures.
Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på skattene, tyngden av all slags dyrebare ting.
Røver Sølv, røver Guld! thi der er ingen Ende paa Forraad (og) Herlighed af alt kosteligt Tøi.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather blackness.
Hun er tom, øde, og forlatt: og hjertet smelter, knærne slår sammen, og mye smerte er i alle hofter, og alles ansikter blir svarte.
She is empty, and void, and waste: and the heart melts, and the knees strike together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather paleness.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather blackness.
Hun er tom, ja, øde og ødelagt. Hjertet er smeltet, knærne slår mot hverandre. Stor smerte er i alle hofter, og alles ansikter er bleke.
Hun er tom, og øde og tilintetgjort; hjertet smelter, og knærne skjelver sammen, og angst er i alle lender, og ansiktene til dem alle er blitt bleke.
Ta sølv, ta gull; for det er ingen ende på lageret; ta for dere en mengde av ønskelige ting.
She is empty,{H950} and void,{H4003} and waste;{H1110} and the heart{H3820} melteth,{H4549} and the knees{H1290} smite together,{H6375} and anguish{H2479} is in all loins,{H4975} and the faces{H6440} of them all are waxed{H6908} pale.{H6289}
She is empty{H950}, and void{H4003}, and waste{H1110}{(H8794)}: and the heart{H3820} melteth{H4549}{(H8738)}, and the knees{H1290} smite together{H6375}, and much pain{H2479} is in all loins{H4975}, and the faces{H6440} of them all gather{H6908}{(H8765)} blackness{H6289}.
Thus must she be spoyled, emptied & clene striped out: that their hertes maye be melted awaye, their knees treble, all their loynes be weake, and their faces blacke as a pot.
She is emptie and voyde and waste, and the heart melteth, and the knees smite together, and sorowe is in all loynes, and the faces of the all gather blackenesse.
Sacking, resacking, rasing, a dissolued heart and collision of knees, sorow in all loynes also, and the faces of them all as blacke as a pot.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain [is] in all loins, and the faces of them all gather blackness.
She is empty, yea, emptiness and waste, And the heart hath melted, And the knees have smitten together, And great pain `is' in all loins, And the faces of all of them have gathered paleness.
She is empty, and void, and waste; and the heart melteth, and the knees smite together, and anguish is in all loins, and the faces of them all are waxed pale.
She is empty, and void, and waste; and the heart melteth, and the knees smite together, and anguish is in all loins, and the faces of them all are waxed pale.
Take silver, take gold; for there is no end to the store; take for yourselves a weight of things to be desired.
She is empty, void, and waste. The heart melts, the knees knock together, their bodies and faces have grown pale.
Destruction, devastation, and desolation! Hearts faint; knees tremble; every stomach churns, all their faces have turned pale!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Foran dem kjenner folkene angst. Alle ansikter har blitt bleke.
17 Alle hender skal være svake, og alle knær skal være som vann.
18 De skal også kle seg i sekkestrie, og redsel skal dekke dem; skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle hodene.
26 Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; kramper har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: Jeg har så vondt at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.
11 Hvor er løvens hule, og matstedet for de unge løvene, der løven og løvinnen vandret, løveungene var, og ingen gjorde dem redde?
7 Derfor skal alle hender bli svake, og hvert menneskes hjerte skal smelte.
8 De skal bli forferdet; smerter og sorger skal gripe dem; de skal være i smerte som en kvinne i fødsel: de skal se på hverandre i undring; deres ansikter skal være som flammer.
24 Vi har hørt om det; våre hender er blitt svake; angst har grepet oss, og veer som en fødende kvinne.
10 De eldste ved Sions datter sitter stille på bakken. De har kastet støv på hodene sine og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene mot bakken.
11 Mine øyne svinner bort i tårer, mitt hjerte er urolig. Min lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk, fordi spedbarna og småbarna besvimer i byens gater.
6 Spør nå og se: Can en mann være i fødselsveer? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene, som en kvinne i fødsel, og alle ansikter er bleke?
11 De har gjort den til en ødemark; den sørger for meg, fordi den er øde; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.
11 Det er gråt i gatene på grunn av vinen; all glede er formørket, landets munterhet er borte.
12 I byen er det ødeleggelse igjen, og porten er slått med ødeleggelse.
3 Jorden skal bli helt tom og helt ødelagt; for Herren har talt dette ord.
4 Jorden sørger og blekner bort, verden sygner og blekner bort, de stolte mennesker på jorden sygner hen.
1 Se, Herren gjør jorden tom og øde, snur den opp ned og sprer dens innbyggere.
9 Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.
10 Fienden har lagt hånden på alle hennes skjønne ting: For hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes helligdom, De som du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
19 Disse to ting har hendt deg. Hvem skal klage over deg? Ødeleggelse og ruin, og sult og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
7 Når de spør deg: Hvorfor sukker du? skal du svare: På grunn av budskapet, for det kommer; og hvert hjerte skal smelte, alle hender skal bli svake, hver ånd skal bli motløs, og alle knær skal bli som vann: Se, det kommer og skal bli gjort, sier Herren Gud.
7 Landet deres er lagt øde. Byene deres er brent med ild. Fremmede fortærrer landet deres i deres nærvær, og det er øde, som omstyrtet av fremmede.
11 Skjelv, dere kvinner som er bekymringsløse; bli urolige, dere sorgløse; kle av dere, gjør dere nakne, bind sekkestrie om hoftene.
12 De skal slå på brystene for de skjønne marker, for den fruktbare vinstokken.
2 Juda sørger, og portene er tynget, de sitter i svart på bakken; ropet fra Jerusalem har steget opp.
1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en prinsesse blant provinsene har blitt underlagt skatt!
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle hennes elskere er det ingen som trøster henne: Alle hennes venner har behandlet henne svikefullt; de har blitt hennes fiender.
10 Likevel ble hun bortført. Hun ble ført i fangenskap. Hennes unge barn ble også knust i stykker på hver gatehjørne, og de kastet lodd om hennes ærefulle menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
26 Kom imot henne fra den ytterste grense; åpne hennes forrådsrom; kast henne opp i hauger, og utslett henne helt; la ingenting av henne bli igjen.
9 Hun som fødte sju ble svak; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skuffet og forvirret: og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
15 Dette er byen som levde i glede, som sa i sitt hjerte, "Jeg er, og det er ingen ved siden av meg." Hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyrene å legge seg i! Alle som passerer henne skal fnyse og riste sine never.
30 De skal brøle mot dem den dagen som havets brøl. Vender man blikket mot landet, se, mørke og nød. Lyset blir formørket i skyene.
12 Bli forbløffet, dere himler, over dette, og vær fryktelig redde, bli veldig øde, sier Yahweh.
22 De skal se ned på jorden, og se trengsel og mørke, fortvilelsens mørke; de skal bli drevet ut i tot med mørke.
7 De skal bli øde i blant landene som er øde, og hennes byer skal være i blant byene som er lagt øde.
8 Sørg som en jomfru i sekkestrie over hennes ungdoms mann!
25 Utenfor skal sverdet tømme dem, i kamrene skrekk; [det skal utslette] både ungdom og jomfru, spedbarnet med den gråhårede mann.
7 Det skal skje at alle som ser på deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt. Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?"
24 Det skal skje at det i stedet for velduftende krydder, skal bli råttenhet; i stedet for et belte, et tau; i stedet for fint satt hår, skallethet; i stedet for en kappe, sekklinning; og brennemerking i stedet for skjønnhet.
14 De fruktene din sjel lengtet etter, har gått tapt for deg, og alt det lekkre og praktfulle er gått til grunne for deg, og du skal aldri finne det igjen.
19 Hvor plutselig blir de tilintetgjort! De blir fullstendig feid bort av skrekk!
6 Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte: Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, De går uten styrke foran forfølgerne.
8 Derfor vil jeg sørge og klage; jeg vil gå avkledd og naken; jeg vil hyle som sjakaler, og jamre som strutser.
23 Jeg så på jorden, og se, den var øde og tom, og himmelen, og de manglet lys.
30 og få sin røst til å høres over deg, og rope bittert, og strø støv på hodene deres, de skal velte seg i asken:
13 På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bli bebodd, men hun skal være fullstendig øde: alle som går forbi Babylon, skal bli forundret og hysje ved alle hennes plager.
12 Hun har strevet seg ut med slit; likevel går ikke hennes store rust bort fra henne; hennes rust går ikke bort med ild.
6 Skjelving grep dem der, smerte som en fødende kvinne.
14 Derfor har Dødsriket åpnet sin munn vidt opp, uten mål, og deres herlighet, deres mengde, deres prakt og han som gleder seg blant dem, synker ned i det.