Nehemja 4:15
Da våre fiender hørte at vi visste det og Gud hadde gjort deres planer nyttesløse, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Da våre fiender hørte at vi visste det og Gud hadde gjort deres planer nyttesløse, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Mens vi arbeidet, holdt halvparten spydene fra daggry til stjernene kom fram.
Vi fortsatte arbeidet, mens halvparten holdt spyd fra daggry til stjernene kom fram.
Slik fortsatte vi arbeidet, og halvparten holdt spydene fra daggry til stjernene viste seg.
Da våre fiender hørte at det var blitt kjent for oss, og Gud hadde ødelagt deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Og det skjedde at da fiendene våre hørte at det var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, da vendte vi alle tilbake til muren, hver enkelt til sitt arbeid.
Da våre fiender fikk vite at vi var varslet, hadde Gud gjort deres planer til intet, så vi vendte alle tilbake til arbeidet på muren, hver til sitt eget arbeid.
Vi fortsatte å arbeide. Halvparten holdt spyd fra morgen til stjernenes frembrudd.
Og det skjedde da våre fiender hørte at vi visste det, og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Og det skjedde at da våre fiender hørte at dette var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd forgjeves, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Og det skjedde da våre fiender hørte at vi visste det, og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Så vi arbeidet på verket, og halvparten grep våpen fra morgengry til stjernene kom fram.
We continued the work, with half of the men holding spears, from the break of dawn until the stars came out.
Så fortsatte vi arbeidet, mens halvparten av mennene holdt spyd fra morgengry til stjernetid.
Og det skede, der vore Fjender hørte, at det var os tilkjendegivet, da gjorde Gud deres Raad til Intet, og vi vendte os alle til Muren igjen, hver til sin Gjerning.
And it came to pass, when our emies heard that it was known unto us, and God had brought their counsel to nought, that we returd all of us to the wall, every o unto his work.
Da våre fiender hørte at vi visste om deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
And it happened, when our enemies heard that it was known to us, and God had brought their plan to nothing, that we all returned to the wall, each to his work.
And it came to pass, when our enemies heard that it was known unto us, and God had brought their counsel to nought, that we returned all of us to the wall, every one unto his work.
Når våre fiender hørte at vi hadde oppdaget planen deres og at Gud hadde gjort den om intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Da våre fiender hørte at vi var blitt varslet, og Gud hadde omintetgjort deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Og da de som var imot oss fikk høre at vi visste om planene deres og at Gud hadde gjort deres hensikt til ingenting, gikk vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
And it came to pass, when our enemies{H341} heard{H8085} that it was known{H3045} unto us, and God{H430} had brought{H6565} their counsel{H6098} to nought,{H6565} that we returned{H7725} all of us to the wall,{H2346} every one{H376} unto his work.{H4399}
And it came to pass, when our enemies{H341}{(H8802)} heard{H8085}{(H8804)} that it was known{H3045}{(H8738)} unto us, and God{H430} had brought{H6565} their counsel{H6098} to nought{H6565}{(H8686)}, that we returned{H7725}{(H8799)} all of us to the wall{H2346}, every one{H376} unto his work{H4399}.
Neuertheles whan or enemies herde yt we had gotten worde of it, God broughte their councell to naughte, and we turned all againe to the wall, euery one vnto his labor.
And when our enemies heard that it was knowen vnto vs, then God brought their counsell to nought, and we turned all againe to the wall, euery one vnto his worke.
Neuerthelesse, when our enemies heard that we had gotten worde of it, God brought their counsell to naught: and we turned all againe to the wall, euery one vnto his labour.
And it came to pass, when our enemies heard that it was known unto us, and God had brought their counsel to nought, that we returned all of us to the wall, every one unto his work.
And it cometh to pass, when our enemies have heard that it hath been known to us, and God doth frustrate their counsel, and we turn back, all of us, unto the wall, each unto his work;
And it came to pass, when our enemies heard that it was known unto us, and God had brought their counsel to nought, that we returned all of us to the wall, every one unto his work.
And it came to pass, when our enemies heard that it was known unto us, and God had brought their counsel to nought, that we returned all of us to the wall, every one unto his work.
And when it came to the ears of those who were against us, that we had knowledge of their designs and that God had made their purpose come to nothing, we all went back to the wall, everyone to his work
It happened, when our enemies heard that it was known to us, and God had brought their counsel to nothing, that we returned all of us to the wall, everyone to his work.
It so happened that when our adversaries heard that we were aware of these matters, God frustrated their intentions. Then all of us returned to the wall, each to his own work.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Husk, min Gud, Tobia og Sanballat i henhold til deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene, som forsøkte å skremme meg.
15 Så muren ble ferdigstilt på den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.
16 Da alle våre fiender hørte om det, fryktet alle de omliggende nasjonene og ble ydmyket i egne øyne; for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halve høyden, for folket hadde vilje til å arbeide.
7 Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.
8 De slo seg sammen og planla å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
9 Men vi bar fram vår bønn til vår Gud og satte en vakt mot dem dag og natt, på grunn av dem.
10 Juda sa: Bærernes krefter er sviktet, og det er for mye grus; vi klarer ikke bygge muren.
11 Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem og slår dem i hjel og får arbeidet til å stanse.
12 Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
13 Derfor plasserte jeg folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne stedene, etter deres familier, med deres sverd, spyd og buer.
14 Jeg så på alt og reiste meg og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hjem.
16 Fra den dagen av arbeidet halvparten av mine tjenere på arbeidet, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer, og lederne sto bak hele Judas hus.
17 De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet med den ene hånden og holdt våpen i den andre.
18 Hver byggherre hadde sverdet bundet ved hoften mens de bygde. Han som skulle blåse i hornet var ved min side.
19 Jeg sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og vidt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
20 Der dere hører lyden av hornet, skal dere samle dere til oss; vår Gud vil kjempe for oss.
21 Så arbeidet vi på verket, og halvparten holdt spydene fra morgengry til stjernene kom frem.
22 På samme tid sa jeg til folket: La hver mann med sin tjener bo i Jerusalem, så de kan være vakt om natten for oss og arbeide om dagen.
1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
2 Han talte til sine brødre og Samarias hær: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på en dag? Kan de vekke liv i steinene fra ruinhaugene, disse som er brent?
3 Tobias ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned steinmuren deres.
4 Hør oss, vår Gud, vi er foraktet! Vend deres hån tilbake på dem selv og la dem bli en bytte i et fangenskapsland!
1 Det skjedde at da det ble rapportert til Sanballat og Tobia, og til Geshem araberen, og til resten av våre fiender, at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg ikke hadde satt opp dørene i portene enda),
2 sendte Sanballat og Geshem bud til meg, og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de hadde onde hensikter med meg.
15 Da gikk jeg opp om natten ved bekken, betraktet muren, og vendte tilbake, og gikk inn gjennom dalporten igjen, og så vendte jeg tilbake.
16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat fra Horona, Tobia, ammonitteren, og Geshem, araberen, hørte det, hånte de oss og foraktet oss, og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge: men dere har ingen del, ingen rett og ingen minne i Jerusalem.
1 Da fiendene til Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fangene bygde et tempel for Herren, Israels Gud,
16 Jeg fortsatte arbeidet på denne muren og kjøpte ikke land. Alle mine tjenere var samlet her for arbeidet.
3 På samme tid kom Tattenai, guvernøren på andre siden av elven, og Sjetarbozenai, og deres ledsagere, og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Da fortalte vi dem hvilke navn på mennene som bygget denne byggingen.
8 Det skal være kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud, som blir bygget av store steiner, og tømmer er lagt i veggene, og dette arbeidet pågår med iver og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste, og sa til dem: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
23 Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest opp for Rehum, Sjimsjai, skriveren, og deres kamerater, dro de raskt til jødene i Jerusalem og fikk dem til å stanse med makt og styrke.
4 Da svekket folkene i landet hendene til folket i Juda og skapte problemer for dem når de bygde,
5 og leide rådgivere mot dem for å motarbeide deres planer, hele tiden under Kyros, kongen av Persia, og frem til Dareios, kongen av Persia.
12 Kongen bør vite at jødene som kom opp fra deg, har nådd oss til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, har fullført murene og reparert grunnvollene.
13 La nå kongen vite at hvis denne byen blir bygget og murene fullført, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes interesser.
9 For vi er tjenere, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slaveri, men har utvidet miskunn mot oss i kongene av Persias nærvær, for å gi oss liv, for å reise opp vår Guds hus og reparere ruinene av det, og å gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
9 For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil bli for svake for arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, [Gud], styrk du mine hender.
10 Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
10 Da Sanballat fra Horona, og Tobia, tjeneren, ammonitteren, hørte om det, ble de svært lei seg fordi en mann var kommet for å søke israelittenes beste.
31 Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han befridde oss fra fiendens hånd og rovreddene på veien.
38 Den andre takkeskarens selskap gikk for å møte dem, og jeg etter dem, med halvparten av folket, på muren, over Ovn-tårnet, helt til den brede muren,
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere til hjelp mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans makt og hans vrede er mot alle som forlater ham.