Nehemja 4:8
De slo seg sammen og planla å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
De slo seg sammen og planla å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skape uorden der.
Jeg så det, reiste meg og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene, konene og husene deres.
Jeg så det, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende. Kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene deres og husene deres.»
Deretter så jeg over situasjonen, reiste meg og sa til de fornemme, lederne og det øvrige folket: «Vær ikke redde for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.»
Alle av dem konspirerte sammen om å komme for å kjempe mot Jerusalem og hindre det.
Og de konspirerte alle sammen for å komme og kjempe mot Jerusalem, og hindre gjenoppbyggingen.
De slo seg sammen for å komme og bekjempe Jerusalem og skape forvirring.
Jeg så dette, sto opp og sa til de adelige, lederne og resten av folket: 'Vær ikke redde for dem. Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.'
De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem, og forhindre det.
De samordnet seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem og sette en stopper for arbeidet.
De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem, og forhindre det.
Og jeg så over det og reiste meg og sa til adelen, lederne og resten av folket: 'Ikke frykt dem. Husk Herren, den store og fryktinngytende, og slåss for deres brødre, deres sønner, døtre, koner og hjem.'
Then I saw what was happening; I stood and addressed the nobles, the officials, and the rest of the people, 'Do not be afraid of them. Remember the Lord, who is great and awesome, and fight for your brothers, your sons, your daughters, your wives, and your homes.'
Da så jeg meg omkring og reiste meg og sa til de edle, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, koner og hjem.
Og de gjorde alle et Forbund tilhobe, til at komme at stride imod Jerusalem og at gjøre en Forvildelse deri.
And conspired all of them together to come and to fight against Jerusalem, and to hinder it.
De sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forstyrrelse der.
And all of them conspired together to come and fight against Jerusalem, and to hinder it.
And conspired all of them together to come and to fight against Jerusalem, and to hinder it.
og de sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skade det.
De slo seg sammen, alle som en, for å komme og kjempe mot Jerusalem og forårsake forvirring der.
Og de planla alle sammen å komme og angripe Jerusalem og skape trøbbel der.
and they conspired{H7194} all of them together{H3162} to come{H935} and fight{H3898} against Jerusalem,{H3389} and to cause confusion{H6213} therein.
And conspired{H7194}{(H8799)} all of them together{H3162} to come{H935}{(H8800)} and to fight{H3898}{(H8736)} against Jerusalem{H3389}, and to hinder{H6213}{(H8800)}{H8442} it.
and cospyred all together, to come and fight against Ierusalem, & to make an hinderaunce therin.
And conspired all together to come & to fight against Ierusalem, and to hinder them.
And conspired all together to come and fight against Hierusalem, and to make an hinderaunce therin.
And conspired all of them together to come [and] to fight against Jerusalem, and to hinder it.
and they conspire, all of them together, to come in to fight against Jerusalem, and to do to it injury.
and they conspired all of them together to come and fight against Jerusalem, and to cause confusion therein.
and they conspired all of them together to come and fight against Jerusalem, and to cause confusion therein.
And they made designs, all of them together, to come and make an attack on Jerusalem, causing trouble there.
and they conspired all of them together to come and fight against Jerusalem, and to cause confusion therein.
All of them conspired together to move with armed forces against Jerusalem and to create a disturbance in it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halve høyden, for folket hadde vilje til å arbeide.
7 Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.
9 Men vi bar fram vår bønn til vår Gud og satte en vakt mot dem dag og natt, på grunn av dem.
10 Juda sa: Bærernes krefter er sviktet, og det er for mye grus; vi klarer ikke bygge muren.
11 Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem og slår dem i hjel og får arbeidet til å stanse.
12 Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
13 Derfor plasserte jeg folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne stedene, etter deres familier, med deres sverd, spyd og buer.
14 Jeg så på alt og reiste meg og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hjem.
15 Da våre fiender hørte at vi visste det og Gud hadde gjort deres planer nyttesløse, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16 Fra den dagen av arbeidet halvparten av mine tjenere på arbeidet, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer, og lederne sto bak hele Judas hus.
17 De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet med den ene hånden og holdt våpen i den andre.
18 Hver byggherre hadde sverdet bundet ved hoften mens de bygde. Han som skulle blåse i hornet var ved min side.
19 Jeg sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og vidt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
20 Der dere hører lyden av hornet, skal dere samle dere til oss; vår Gud vil kjempe for oss.
1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
2 Han talte til sine brødre og Samarias hær: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på en dag? Kan de vekke liv i steinene fra ruinhaugene, disse som er brent?
3 Tobias ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned steinmuren deres.
4 Hør oss, vår Gud, vi er foraktet! Vend deres hån tilbake på dem selv og la dem bli en bytte i et fangenskapsland!
1 Det skjedde at da det ble rapportert til Sanballat og Tobia, og til Geshem araberen, og til resten av våre fiender, at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg ikke hadde satt opp dørene i portene enda),
2 sendte Sanballat og Geshem bud til meg, og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de hadde onde hensikter med meg.
4 Da svekket folkene i landet hendene til folket i Juda og skapte problemer for dem når de bygde,
5 og leide rådgivere mot dem for å motarbeide deres planer, hele tiden under Kyros, kongen av Persia, og frem til Dareios, kongen av Persia.
10 Da Sanballat fra Horona, og Tobia, tjeneren, ammonitteren, hørte om det, ble de svært lei seg fordi en mann var kommet for å søke israelittenes beste.
12 Kongen bør vite at jødene som kom opp fra deg, har nådd oss til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, har fullført murene og reparert grunnvollene.
13 La nå kongen vite at hvis denne byen blir bygget og murene fullført, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes interesser.
1 Da fiendene til Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fangene bygde et tempel for Herren, Israels Gud,
18 De ropte med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og forvirre dem, så de kunne innta byen.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat fra Horona, Tobia, ammonitteren, og Geshem, araberen, hørte det, hånte de oss og foraktet oss, og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge: men dere har ingen del, ingen rett og ingen minne i Jerusalem.
23 Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest opp for Rehum, Sjimsjai, skriveren, og deres kamerater, dro de raskt til jødene i Jerusalem og fikk dem til å stanse med makt og styrke.
2 at de samlet seg alle sammen for å kjempe mot Josva og Israel, i enighet.
16 Da alle våre fiender hørte om det, fryktet alle de omliggende nasjonene og ble ydmyket i egne øyne; for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
8 Rehum, kansleren, og Sjimsjai, skriveren, skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes på følgende måte:
14 Husk, min Gud, Tobia og Sanballat i henhold til deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene, som forsøkte å skremme meg.
6 hvor det sto skrevet: Det er rapportert blant nasjonene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør; derfor bygger dere denne muren, og i følge disse ordene ønsker du å bli deres konge.
5 For de har rotet seg sammen med ett sinn. De danner en allianse mot deg.
9 For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil bli for svake for arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, [Gud], styrk du mine hender.
10 Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
22 På samme tid sa jeg til folket: La hver mann med sin tjener bo i Jerusalem, så de kan være vakt om natten for oss og arbeide om dagen.
1 Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
12 Jordens konger og alle verdens innbyggere kunne ikke tro, At fienden ville komme inn i Jerusalems porter.
15 slik at det kan bli foretatt et søk i dine forfedres bok og registre, og du vil finne at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at de har skapt opprør der fra gammelt av; derfor ble denne byen ødelagt.
11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: 'La henne bli vannet, og la vårt øye fryde seg over Sion.'
7 og jeg kom til Jerusalem og oppdaget det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gjøre i stand et rom for ham i forgårdene til Guds hus.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
3 På samme tid kom Tattenai, guvernøren på andre siden av elven, og Sjetarbozenai, og deres ledsagere, og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
9 Herren sa til meg: En sammensvergelse er funnet blant mennene i Juda og blant innbyggerne i Jerusalem.
3 Jeg sa til dem: Ikke la Jerusalems porter åpnes før solen er sterk, og mens de står vakt, la dem stenge dørene og slå bom for dem. Utnevn vakter blant Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, og hver foran sitt hus.