Nehemja 5:7
Deretter tenkte jeg over saken, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere krever renter, hver fra sin bror! Jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
Deretter tenkte jeg over saken, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere krever renter, hver fra sin bror! Jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
Jeg tenkte nøye over det, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere tar rente av hver deres bror! Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.
Jeg rådførte meg med meg selv og gikk i rette med stormennene og embetsmennene og sa til dem: «Dere krever renter av hver og en av sin bror!» Så sammenkalte jeg en stor forsamling mot dem.
Jeg overveide saken og gikk i rette med de fornemme og styresmennene. Jeg sa til dem: «Dere krever rente, hver av sin bror.» Og jeg sammenkalte en stor forsamling mot dem.
Jeg overveide saken i mitt hjerte, og klandret de rike og myndighetene. Jeg sa til dem: 'Dere krever renter av deres egne brødre!' Så samlet jeg en stor forsamling mot dem.
Jeg tenkte over saken og irettesatte edlene og lederne, og sa til dem: "Dere krever renter, hver og én av sin bror!" Og jeg samlet en stor forsamling mot dem.
Så jeg tenkte over saken, og jeg irettesatte de ledende, og sa til dem: Dere tar rente fra hverandre, hver av sin bror. Og jeg samlet en stor forsamling mot dem.
Jeg overveide saken grundig og irettesatte de fremstående mennene og lederne, og sa til dem: Vil dere legge et slikt åk på deres brødre? Og jeg holdt en stor forsamling mot dem.
Jeg gransket meg selv og irettesatte de ledende mennene og embetsmennene. Jeg sa til dem: 'Dere krever renter av hverandre.' Så innkalte jeg en stor forsamling mot dem.
Da rådførte jeg meg med meg selv og bebreidet de fornemme og lederne, og sa til dem: Dere krever renter hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
Deretter grunnet jeg og tilga de adelige og ledende, og sa til dem: 'Dere krever urimelige renter fra hver sin bror.' Og jeg innkalte en stor forsamling mot dem.
Da rådførte jeg meg med meg selv og bebreidet de fornemme og lederne, og sa til dem: Dere krever renter hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
Jeg tenkte nøye over saken, og konfronterte de øverste og lederne og sa til dem: «Dere krever renter av deres egne brødre!» Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.
I took counsel with myself, and then I confronted the nobles and officials, saying to them, 'You are exacting interest from your own people!' So I called together a large assembly to deal with them.
Jeg tenkte over saken, og deretter utfordret jeg de adelige og lederne og sa til dem: 'Dere tar rente av hverandre!' Jeg samlet en stor forsamling mot dem.
Og mit Hjerte beknyttedes udi mig, at jeg trættedes med de Ypperste og Forstanderne og sagde til dem: Ville I lægge et Paalæg, den Ene paa den Anden? og jeg førte en stor Forsamling mod dem.
Then I consulted with myself, and I rebuked the nobles, and the rulers, and said unto them, Ye exact usury, every o of his brother. And I set a great assembly against them.
Så rådførte jeg meg med meg selv, og irettesatte de edle og lederne, og sa til dem: Dere krever renter, hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
Then I consulted with myself and rebuked the nobles and rulers, and said to them, You are charging interest, each one from his brother. And I called a great assembly against them.
Then I consulted with myself, and I rebuked the nobles, and the rulers, and said unto them, Ye exact usury, every one of his brother. And I set a great assembly against them.
og jeg besluttet meg selv, og jeg anklaget de frie mennene og lederne og sa til dem, 'Dere krever rente av hverandre;' og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem,
Jeg tenkte grundig over saken og talte anklagende til stormennene og lederne og sa til dem: Dere pålegger rente, hver mann mot sin bror. Og jeg sammenkalte en stor forsamling mot dem.
Og etter å ha tenkt over det, protesterte jeg til høvdingene og lederne og sa til dem: Hver og en av dere tar renter fra sin landsmann. Og jeg samlet en stor protestforsamling.
Then I consulted{H4427} with myself,{H3820} and contended{H7378} with the nobles{H2715} and the rulers,{H5461} and said{H559} unto them, Ye exact{H5383} usury,{H4855} every one{H376} of his brother.{H251} And I held{H5414} a great{H1419} assembly{H6952} against them.
Then I consulted{H4427}{(H8735)} with myself{H3820}, and I rebuked{H7378}{(H8799)} the nobles{H2715}, and the rulers{H5461}, and said{H559}{(H8799)} unto them, Ye exact{H5378}{(H8801)}{(H8678)}{H5383}{(H8802)}{(H8675)}{H5375}{(H8802)} usury{H4855}, every one{H376} of his brother{H251}. And I set{H5414}{(H8799)} a great{H1419} assembly{H6952} against them.
and I aduysed so in my mynde, yt I rebuked the councelers, and the rulers, and sayde vnto them: Wyl ye requyre vsury one of another? And I broughte a greate congregacion agaynst them,
And I thought in my minde, and I rebuked the princes, and the rulers, and saide vnto them, You lay burthens euery one vpon his brethren: and I set a great assemblie against them,
And I aduised so in my minde, that I rebuked the counsellers and the rulers, and saide vnto them: Euery one of you layeth great burdens vpon his brother. And I brought a great congregation against them,
Then I consulted with myself, and I rebuked the nobles, and the rulers, and said unto them, Ye exact usury, every one of his brother. And I set a great assembly against them.
and my heart reigneth over me, and I strive with the freemen, and with the prefects, and say to them, `Usury one upon another ye are exacting;' and I set against them a great assembly,
Then I consulted with myself, and contended with the nobles and the rulers, and said unto them, Ye exact usury, every one of his brother. And I held a great assembly against them.
Then I consulted with myself, and contended with the nobles and the rulers, and said unto them, Ye exact usury, every one of his brother. And I held a great assembly against them.
And after turning it over in my mind, I made a protest to the chiefs and the rulers, and said to them, Every one of you is taking interest from his countryman. And I got together a great meeting of protest.
Then I consulted with myself, and contended with the nobles and the rulers, and said to them, "You exact usury, everyone of his brother." I held a great assembly against them.
I considered these things carefully and then registered a complaint with the wealthy and the officials. I said to them,“Each one of you is seizing the collateral from your own countrymen!” Because of them I called for a great public assembly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da oppsto det et stort rop fra folket og deres hustruer mot deres brødre, jødene.
2 Det var noen som sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange. La oss få korn, så vi kan spise og leve.
3 Andre sa: Vi pantsetter våre marker, vingårder og hus for å få korn på grunn av hungersnøden.
4 Det var også de som sa: Vi låner penger til kongens skatt på våre marker og vingårder.
5 Nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Vi tvinger våre sønner og døtre til å bli slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt slaver. Vi har ikke makt til å gjøre noe med det, for våre marker og vingårder tilhører andre.
6 Jeg ble meget vred da jeg hørte deres rop og disse ordene.
8 Jeg sa til dem: Vi har, så godt vi kunne, løskjøpt våre brødre, jødene, som ble solgt til nasjonene; og vil dere nå selge deres brødre, slik at de må selges til oss? Da tidde de og fant ingenting å svare.
9 Jeg fortsatte: Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av forakten fra våre fiender blant nasjonene?
10 Også jeg, mine brødre og mine tjenere, låner dem penger og korn. La oss opphøre med denne renten.
11 Gi dem tilbake, allerede i dag, deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, også den hundredelen av pengene, kornet, den nye vinen og oljen som dere krever av dem.
12 Da sa de: Vi skal gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi skal gjøre som du sier. Jeg kalte prestene og lot dem sverge en ed om at de ville følge dette løftet.
13 Jeg ristet også min kappe, og sa: Slik må Gud riste ut enhver mann fra sitt hus og sitt arbeid, den som ikke holder dette løftet; slik må han ristes ut og bli tom. Hele forsamlingen sa: Amen, og priste Herren. Folket gjorde som lovet.
14 Fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i landet Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens brød.
15 Men de tidligere stattholderne før meg la byrder på folket og tok brød og vin fra dem, i tillegg til førti sekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde det ikke på grunn av frykten for Gud.
16 Jeg fortsatte arbeidet på denne muren og kjøpte ikke land. Alle mine tjenere var samlet her for arbeidet.
17 Ved mitt bord var det daglig hundre og femti jøder og ledere, i tillegg til dem som kom til oss fra nasjonene rundt oss.
11 Da tok jeg diskusjonen opp med lederne og sa: Hvorfor har Guds hus blitt forsømt? Så samlet jeg dem og satte dem på deres plass.
17 Da tok jeg det opp med de fornemme i Juda og sa til dem: Hvilket ondt dere gjør når dere vanhelliger sabbatsdagen?
9 Så spurte vi de eldste, og sa til dem: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
5 Min Gud la dette i mitt hjerte: å samle sammen adelsmennene, lederne og folket, for å la dem registreres etter slekt. Jeg fant slektboken til de som først hadde kommet tilbake, og jeg fant skrevet der:
16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
21 Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
7 og jeg kom til Jerusalem og oppdaget det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gjøre i stand et rom for ham i forgårdene til Guds hus.
8 Dette gjorde meg veldig ergerlig, så jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av rommet.
24 Deretter utpekte jeg tolv ledere blant prestene - Serebja, Hasjabja og deres ti brødre med dem.
25 Og jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene, nemlig ofringen for vår Guds hus, som kongen, hans rådgivere, hans fyrster og hele Israel til stede der hadde gitt.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
8 Jeg utsteder også et dekret om hva dere skal gjøre for disse jødiske eldrene for byggingen av dette Guds hus: Fra kongens rikdommer, ja, fra skattene på den andre siden av elven, skal utgiftene bli dekket for disse mennene, så de ikke blir hindret.
19 Jeg sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og vidt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
4 Alle som skalv for ordene til Israels Gud samlet seg hos meg på grunn av dem fra fangenskapet som hadde syndet, og jeg satt forvirret til kveldsofferets tid.
28 og har utvidet nåde til meg foran kongen, og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket etter Herrens min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.
7 Du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda. Nå vil det bli rapportert til kongen i henhold til disse ordene. Kom nå, og la oss rådføre oss sammen.
14 La våre ledere bli utnevnt for hele forsamlingen, og la alle i våre byer som har tatt utenlandske kvinner, komme til avtalte tider, sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vår Guds intense vrede vender seg fra oss, til denne saken er avsluttet.
21 Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
14 Jeg så på alt og reiste meg og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hjem.
15 Da våre fiender hørte at vi visste det og Gud hadde gjort deres planer nyttesløse, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
12 Jeg forsto, og se, Gud hadde ikke sendt ham, men han hadde uttalt denne profetien mot meg; for Tobia og Sanballat hadde leid ham.
25 Jeg tok det opp med dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud ved å si: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre for deres sønner eller for dere selv.
19 Men da Sanballat fra Horona, Tobia, ammonitteren, og Geshem, araberen, hørte det, hånte de oss og foraktet oss, og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge: men dere har ingen del, ingen rett og ingen minne i Jerusalem.
3 På samme tid kom Tattenai, guvernøren på andre siden av elven, og Sjetarbozenai, og deres ledsagere, og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Da fortalte vi dem hvilke navn på mennene som bygget denne byggingen.
27 Skal vi så høre på dere og gjøre alt dette store onde, bryte vår Guds bud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
15 Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava; der slo vi leir i tre dager. Jeg så på folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.
11 Så hør nå på meg og send tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens voldsomme vrede er over dere."
7 Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.
1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
8 Den som ikke kom innen tre dager, i samsvar med rådet fra lederne og de eldste, skulle få eiendommen sin konfiskert og selv bli utelukket fra forsamlingen av dem fra fangenskapet.