4 Mosebok 13:30

Norsk oversettelse av Webster

Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med én gang og innta det, for vi har styrken til å overvinne det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
  • Jos 14:6-8 : 6 Judas barn nærmet seg Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-barnea. 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-barnea for å utforske landet; og jeg kom tilbake med en rapport slik det lå på mitt hjerte. 8 Men mine brødre som gikk opp med meg gjorde folket mismodige, men jeg fulgte Herren min Gud fullt ut.
  • Sal 27:1-2 : 1 Herren er mitt lys og min frelse. Hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke. For hvem skal jeg være redd? 2 Når onde mennesker kom mot meg for å fortære min kropp, snublet de, mine motstandere og fiender, og falt.
  • Sal 60:12 : 12 Ved Gud skal vi gjøre store ting, for det er han som vil tråkke ned våre fiender.
  • Sal 118:10-11 : 10 Alle folkeslag omringet meg, men i Herrens navn drev jeg dem bort. 11 De omringet meg, ja, de omringet meg; i Herrens navn drev jeg dem bort.
  • Jes 41:10-16 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke urolig, for jeg er din Gud; jeg vil styrke deg; ja, jeg vil hjelpe deg; ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11 Se, alle som er rasende imot deg skal bli skuffet og forvirret: de som strides med deg skal bli som ingenting, og skal omkomme. 12 Du skal søke dem, men ikke finne dem, selv de som strider mot deg: de som kjemper mot deg skal bli som ingenting, og som en ting av intet. 13 For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd og si til deg: Vær ikke redd; jeg vil hjelpe deg. 14 Vær ikke redd, du lille Jakob, og dere menn av Israel; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige. 15 Se, jeg har gjort deg til et nytt skarpt treskeverktøy med tenner; du skal treske fjellene, og slå dem til fint støv, og gjøre åsene som agner. 16 Du skal skille dem ut, og vinden skal bære dem bort, og stormen skal spre dem; og du skal glede deg i Herren, du skal rose deg i Israels Hellige.
  • Rom 8:31 : 31 Hva skal vi da si om disse tingene? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
  • Rom 8:37 : 37 Men i alt dette er vi mer enn overvinnere ved ham som elsket oss.
  • Fil 4:13 : 13 Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.
  • Hebr 11:33 : 33 som ved tro overvant riker, utøvde rettferdighet, oppnådde løfter, stoppe gapet på løver,
  • 4 Mos 14:6-9 : 6 Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som hadde vært blant dem som speidet landet, rev sine klær, 7 og talte til hele Israels barns menighet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land. 8 Hvis Herren gleder seg over oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Bare sett dere ikke opp mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse er tatt bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    31 Men mennene som hadde gått opp med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss.

    32 De brakte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket til Israels barn og sa: Landet vi dro gjennom for å utforske, er et land som fortærer innbyggerne; og alle menneskene vi så der, er menn av stor størrelse.

  • 9 De sa: Stå opp, la oss gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Og dere, er dere fortsatt rolige? Ikke vær trege med å gå og komme inn for å eie landet.

  • 76%

    12 Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byer store og befestede: det kan være at Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, slik Herren har sagt.

    13 Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.

    14 Derfor ble Hebron arven til Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, til denne dag; fordi han fulgte Herren, Israels Gud, fullt ut.

  • 75%

    20 Jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjelland, som Herren vår Gud gir oss.

    21 Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere: Gå opp og ta det i eie, som Herren, deres fedres Gud, har talt til dere; vær ikke redde, og bli ikke motløse.

    22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til.

  • 75%

    24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.

    25 Amalekittene og kanaanittene bor i dalen. I morgen vend om og gå tilbake til ørkenen langs veien til Rødehavet.

  • 20 De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut derfra Anaks tre sønner.

  • 74%

    6 Judas barn nærmet seg Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-barnea.

    7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-barnea for å utforske landet; og jeg kom tilbake med en rapport slik det lå på mitt hjerte.

  • 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.

  • 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.

  • 7 og talte til hele Israels barns menighet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.

  • 32 Vi skal krysse over, bevæpnet for Herrens åsyn, inn i Kanaans land, og vårt arveland skal være med oss på den andre siden av Jordan."

  • 14 Kaleb drev der ut de tre sønnene til Anak: Sesjaj, Ahiman og Talmaj, Anaks barn.

  • 71%

    28 Men folket som bor i landet, er sterke, og byene er befestet og meget store; og dessuten så vi Anaks barn der.

    29 Amalekittene bor i landområdet mot sør; hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellområdet; og kanaanittene bor ved havet og langs elven Jordan.

  • 7 Moses kalte på Josva og sa til ham, foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi det til dem i arv.

  • 12 Men byens åkere og landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.

  • 38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der. Oppmuntre ham, for han skal føre Israel til å ta landet i eie.

  • 24 Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender med deres konger og folkene i landet, for at de kunne gjøre med dem som de ønsket.

  • 18 Jeg befalte dere på den tiden og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å besitte det; dere skal gå væpnet foran deres brødre, Israels barn, alle stridsdyktige menn.

  • 10 Men sier de: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.

  • 6 Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket til å arve landet jeg lovet deres fedre å gi dem.

  • 28 Men oppdra Josva og oppmuntre ham og styrk ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal få dem til å arve landet som du ser.

  • 11 Herren sa til meg: Stå opp, ta reisen foran folket, så de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.

  • 12 bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, fordi de har fulgt Herren fullt ut."

  • 8 Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta landet i eie, som Herren sverget å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, til dem og deres etterkommere etter dem.

  • 24 De sa til Josva: Sannelig, Herren har gitt hele landet i våre hender; og alle innbyggerne i landet smelter bort for oss.

  • 2 et folk stort og høyt, sønnene av Anakittene, som dere kjenner, og om hvem dere har hørt si: Hvem kan stå imot sønnene av Anak?

  • 6 Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.

  • 30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 25 De tok med seg av fruktene fra landet, brakte dem ned til oss, og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.

  • 17 men vi selv vil gjøre oss klar, bevæpnet, og dra foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted; og våre små barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.

  • 20 Og hvordan landet er, om det er fruktbart eller goldt, om det finnes trær eller ikke. Vær modige og ta med litt av landets frukt. Det var nemlig tiden for de første modne druer.

  • 65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Det var ikke en mann igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 17 Moses sendte dem for å utforske Kanaans land og sa til dem: Dra opp her fra sør, og gå opp til fjellområdet.

  • 56 men byens marker og landsbyer ga de til Kaleb, sønn av Jefunne.

  • 7 Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?

  • 20 Moses sa til dem: "Hvis dere vil gjøre denne tingen, hvis dere vil bevæpne dere for å dra for Herrens åsyn i krig,

  • 19 Dette er navnene på mennene: Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.

  • 3 Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?

  • 9 Bare sett dere ikke opp mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse er tatt bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.