4 Mosebok 13:30
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med én gang og innta det, for vi har styrken til å overvinne det.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med én gang og innta det, for vi har styrken til å overvinne det.
Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta det i eie, for vi er fullt i stand til å gjøre det.
Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.
Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta landet i eie, for vi skal helt sikkert makte det.
Men Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi kan klare det.
Kaleb roet folket foran Moses, og sa: La oss dra opp straks og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Og Caleb stilte folket foran Moses og sa: La oss gå opp straks og ta det i eie; for vi kan overvinne det.
Men Kaleb beroliget folket foran Moses og sa: La oss gå opp og ta landet i eie, for vi kan lett overvinne det.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss gå opp og innta landet, for vi klarer det.
Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Caleb oppmuntret folket foran Moses og sa: «La oss gå inn med en gang og erobre landet, for vi klarer å overvinne dem.»
Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp og ta landet i eie, for vi kan helt sikkert greie det.
Then Caleb silenced the people before Moses and said, “We should go up and take possession of the land, for we can certainly do it.”
Da roet Kaleb folkets sinne foran Moses og sa: La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.
Men Caleb stillede Folket for Mose og sagde: Lader os jo gaae op og indtage det til Eiendom, thi vi kunne letteligen bemægtige os det.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.»
And Caleb quieted the people before Moses, and said, Let us go up at once and take possession, for we are well able to overcome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss dra opp og ta landet, for vi kan klare det.»
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi er i stand til å overvinne det.
Da stillet Kaleb folket foran Moses, og sa: La oss straks dra opp og ta dette landet; for vi er i stand til å overvinne det.
And Caleb{H3612} stilled{H2013} the people{H5971} before Moses,{H4872} and said,{H559} Let us go up{H5927} at once,{H5927} and possess{H3423} it; for we are well able{H3201} to overcome{H3201} it.
And Caleb{H3612} stilled{H2013}{(H8686)} the people{H5971} before Moses{H4872}, and said{H559}{(H8799)}, Let us go up{H5927}{(H8799)} at once{H5927}{(H8800)}, and possess{H3423}{(H8804)} it; for we are well able{H3201}{(H8799)} to overcome{H3201}{(H8800)} it.
And Caleb stylled the murmure of the people agenst Moses sayenge: let vs goo vp and conquere it for we be able to ouercome it.
Howbeit Caleb stylled ye people that was agaynst Moses, and sayde vnto them: Let vs go vp, and conquere the lande, for we are able to ouercome it.
(13:31) Then Caleb stilled the people before Moses, & saide, Let vs go vp at once, and possesse it: for vndoubtedly we shall ouercome it.
And Caleb stylled the people before Moyses, saying: Let vs go vp at once, and possesse it, for we be able to ouercome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
And Caleb stilleth the people concerning Moses, and saith, `Let us certainly go up -- and we have possessed it; for we are thoroughly able for it.'
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Then Caleb made signs to the people to keep quiet, and said to Moses, Let us go up straight away and take this land; for we are well able to overcome it.
Caleb stilled the people before Moses, and said, "Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it."
Then Caleb silenced the people before Moses, saying,“Let us go up and occupy it, for we are well able to conquer it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Men mennene som hadde gått opp med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
32 De brakte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket til Israels barn og sa: Landet vi dro gjennom for å utforske, er et land som fortærer innbyggerne; og alle menneskene vi så der, er menn av stor størrelse.
9 De sa: Stå opp, la oss gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Og dere, er dere fortsatt rolige? Ikke vær trege med å gå og komme inn for å eie landet.
12 Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byer store og befestede: det kan være at Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, slik Herren har sagt.
13 Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
14 Derfor ble Hebron arven til Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, til denne dag; fordi han fulgte Herren, Israels Gud, fullt ut.
20 Jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjelland, som Herren vår Gud gir oss.
21 Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere: Gå opp og ta det i eie, som Herren, deres fedres Gud, har talt til dere; vær ikke redde, og bli ikke motløse.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til.
24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
25 Amalekittene og kanaanittene bor i dalen. I morgen vend om og gå tilbake til ørkenen langs veien til Rødehavet.
20 De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut derfra Anaks tre sønner.
6 Judas barn nærmet seg Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-barnea.
7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-barnea for å utforske landet; og jeg kom tilbake med en rapport slik det lå på mitt hjerte.
36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.
28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
7 og talte til hele Israels barns menighet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.
32 Vi skal krysse over, bevæpnet for Herrens åsyn, inn i Kanaans land, og vårt arveland skal være med oss på den andre siden av Jordan."
14 Kaleb drev der ut de tre sønnene til Anak: Sesjaj, Ahiman og Talmaj, Anaks barn.
28 Men folket som bor i landet, er sterke, og byene er befestet og meget store; og dessuten så vi Anaks barn der.
29 Amalekittene bor i landområdet mot sør; hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellområdet; og kanaanittene bor ved havet og langs elven Jordan.
7 Moses kalte på Josva og sa til ham, foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi det til dem i arv.
12 Men byens åkere og landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der. Oppmuntre ham, for han skal føre Israel til å ta landet i eie.
24 Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender med deres konger og folkene i landet, for at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
18 Jeg befalte dere på den tiden og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å besitte det; dere skal gå væpnet foran deres brødre, Israels barn, alle stridsdyktige menn.
10 Men sier de: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
6 Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket til å arve landet jeg lovet deres fedre å gi dem.
28 Men oppdra Josva og oppmuntre ham og styrk ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal få dem til å arve landet som du ser.
11 Herren sa til meg: Stå opp, ta reisen foran folket, så de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
12 bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, fordi de har fulgt Herren fullt ut."
8 Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta landet i eie, som Herren sverget å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, til dem og deres etterkommere etter dem.
24 De sa til Josva: Sannelig, Herren har gitt hele landet i våre hender; og alle innbyggerne i landet smelter bort for oss.
2 et folk stort og høyt, sønnene av Anakittene, som dere kjenner, og om hvem dere har hørt si: Hvem kan stå imot sønnene av Anak?
6 Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
25 De tok med seg av fruktene fra landet, brakte dem ned til oss, og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
17 men vi selv vil gjøre oss klar, bevæpnet, og dra foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted; og våre små barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
20 Og hvordan landet er, om det er fruktbart eller goldt, om det finnes trær eller ikke. Vær modige og ta med litt av landets frukt. Det var nemlig tiden for de første modne druer.
65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Det var ikke en mann igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
17 Moses sendte dem for å utforske Kanaans land og sa til dem: Dra opp her fra sør, og gå opp til fjellområdet.
56 men byens marker og landsbyer ga de til Kaleb, sønn av Jefunne.
7 Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?
20 Moses sa til dem: "Hvis dere vil gjøre denne tingen, hvis dere vil bevæpne dere for å dra for Herrens åsyn i krig,
19 Dette er navnene på mennene: Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
3 Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
9 Bare sett dere ikke opp mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse er tatt bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.