4 Mosebok 20:16
Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesh, en by ved din grenseland.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesh, en by ved din grenseland.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ytterst ved din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt.
Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din.
'Vi ropte til Herren, og han hørte vår klage. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til ditt land.'
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst, og han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, vi er i Kadesj, en by ved utkanten av ditt land.
Da vi ropte til Herren, hørte han vår bønn og sendte en engel som førte oss ut av Egypt; se, vi er i Kadesh, en by i den ytterste delen av din grense.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt, og nå er vi i Kades, ved grensens utkant.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.
Da vi ropte til Herren, hørte han vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesh, en by på ytterkanten av din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi ved Kadesh, en by ved kanten av ditt område.
When we cried out to the LORD, he heard our voice, sent an angel, and brought us out of Egypt. Now we are here at Kadesh, a town on the edge of your territory.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesj, en by ved dine grenser.
og vi raabte til Herren, og han hørte vor Røst, og sendte en Engel og udførte os af Ægypten; og see, vi ere i Kades, Staden ved det Yderste af dit Landemærke.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
Men vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Og se, nå er vi i Kadesh, en by ved grensen din.
When we cried out to the LORD, He heard our voice and sent an angel and brought us up out of Egypt; now here we are in Kadesh, a city on the edge of your border.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by på grensen til ditt land.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by helt ved din grense.
Og Herren hørte våre rop, sendte en engel og førte oss ut av Egypt; og nå er vi i Kadesh, en by ved grensen til ditt land.
and when we cried{H6817} unto Jehovah,{H3068} he heard{H8085} our voice,{H6963} and sent{H7971} an angel,{H4397} and brought us forth{H3318} out of Egypt:{H4714} and, behold, we are in Kadesh,{H6946} a city{H5892} in the uttermost{H7097} of thy border.{H1366}
And when we cried{H6817}{(H8799)} unto the LORD{H3068}, he heard{H8085}{(H8799)} our voice{H6963}, and sent{H7971}{(H8799)} an angel{H4397}, and hath brought us forth{H3318}{(H8686)} out of Egypt{H4714}: and, behold, we are in Kadesh{H6946}, a city{H5892} in the uttermost{H7097} of thy border{H1366}:
Then we cryed vnto the Lorde and he herde oure voyces and sent an angell and hath fett us out of Egipte. And beholde we are in Cades a citie harde by the borders
And we cryed vnto ye LORDE which herde oure voyce, and sent his angell, & hath brought vs out of Egipte: And beholde, we are at Cades in ye cite without the borders of yi londe.
But when we cried vnto the Lord, he heard our voyce, and sent an Angel, and hath brought vs out of Egypt, and beholde, wee are in the citie Kadesh, in thine vtmost border.
And when we cryed vnto the Lorde, he hearde our voyce, and sent an angell, and hath set vs vp out of Egypt: And beholde, we are in Cades, euen in the vttermost citie of thy border.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we [are] in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
and we cry unto Jehovah, and He heareth our voice, and sendeth a messenger, and is bringing us out of Egypt; and lo, we `are' in Kadesh, a city `in' the extremity of thy border.
and when we cried unto Jehovah, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border.
and when we cried unto Jehovah, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border.
And the Lord gave ear to the voice of our cry, and sent an angel and took us out of Egypt: and now we are in Kadesh, a town on the edge of your land;
and when we cried to Yahweh, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of your border.
So when we cried to the LORD, he heard our voice and sent a messenger, and has brought us up out of Egypt. Now we are here in Kadesh, a town on the edge of your country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Moses sendte bud fra Kadesh til kongen av Edom: «Så sier din bror Israel: Du vet alt det strevet vi har gjennomgått:
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvor vi bodde lenge. Egypterne mishandlet oss og våre fedre:
17 La oss få dra gjennom ditt land! Vi vil ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vannet fra brønnene. Vi vil følge kongeveien; vi vil ikke vike av til høyre eller venstre før vi har passert din grense.»
19 Vi dro fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
6 Egypterne behandlet oss dårlig, undertrykte oss og la tungt arbeid på oss.
7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst. Han så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
8 Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor frykt, tegn og under.
9 Han brakte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.
17 for Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre opp fra Egyptens land, fra trellehuset, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og voktet oss hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte.
16 Men da de kom opp fra Egypt, dro Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen, og kom til Kadesj.
17 Da sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: La meg få dra gjennom ditt land! Men kongen av Edom hørte ikke. På samme måte sendte de til kongen av Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
23 Og han førte oss ut derfra, for å føre oss inn, for å gi oss det landet som han sverget til våre fedre.
10 Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! Da ble de svært redde og ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver i Egypt siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
12 Var det ikke akkurat det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
16 (For dere vet hvordan vi bodde i Egypt og hvordan vi dro gjennom landene dere har passert;
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
27 og dere knurret i teltene deres, og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut fra Egyptens land for å overgi oss til amorittenes hender, for å ødelegge oss.
8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
5 Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, fiken, vinranker eller granatepler, og det er ikke noe vann å drikke.»
6 De sa heller ikke: Hvor er Yahweh som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ørkener og groper, gjennom et land av tørre steder og dødens skygge, gjennom et land som ingen krysset, og der ingen menneske bodde?
13 er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men du vil også herske over oss?
14 Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder: vil du blinde øynene på disse menn? Vi vil ikke komme opp.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft fra blant dem.
3 og Israels barn sa til dem: "Vi skulle ønske at vi hadde dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette med brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult."
7 Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Dere bodde i ørkenen i mange dager.
17 Og jeg har sagt: Jeg vil føre dere opp fra Egypts lidelse til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, et land som flyter med melk og honning.'"
18 De vil høre på stemmen din, og du skal gå, du og Israels eldste, til Egypterkongen og si til ham, 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få dra tre dagsreiser ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren, vår Gud.'
4 Da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, ropte folket høyt og gråt.
1 Så vendte vi om, og tok vår reise inn i ørkenen mot Rødehavet, slik som Herren hadde sagt til meg, og vi omringet Se'ir-fjellet i mange dager.
17 Da det skjedde at farao lot folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere; for Gud sa: "Kanskje folket kunne angre seg når de ser krig, og vende tilbake til Egypt."
18 Men Gud førte folket rundt om i ørkenen ved Det Røde Hav; og Israels barn dro opp i ordnet formasjon fra Egypt.
28 for ikke å gi landene som du førte oss ut fra et grunnlag for å si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt; og hva dere gjorde med de to amorittkongene bortenfor Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
3 Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»
8 sendte Herren en profet til Israels barn, som sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og reddet dere ut av trellehuset.
21 Da skal du si til din sønn: Vi var faraos tjenere i Egypt, og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.
9 Du så våre fedres lidelse i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet.
11 se hvordan de belønner oss ved å komme for å kaste oss ut av din eiendom, som du har gitt oss i arv.
20 Se, jeg sender en engel foran deg, for å beskytte deg på veien, og føre deg til det stedet jeg har forberedt.
27 Vi vil dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.»
19 De sa: "En egypter reddet oss fra gjeternes hånd og dessuten trakk han opp vann for oss og vannet buskapen."
5 og hva han gjorde for dere i ørkenen, til dere kom til dette stedet;
20 Men Herren har tatt dere ut og hentet dere fra jernets smelteovn, fra Egypt, for å bli hans arvefolk, som dere er i dag.
18 Han sa til Israels barn: "Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt, og jeg fridde dere ut fra egypternes hånd og fra alle de kongeriker som undertrykte dere.
8 Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus barn, som bor i Se'ir, langs veien til Araba fra Elat og fra Esjon-Geber. Vi snudde og dro gjennom Moabs ørken.
10 Så førte jeg dem ut av Egyptens land og tok dem med ut i ørkenen.