Salmenes bok 10:6
Han sier i sitt hjerte: "Jeg skal ikke rokkes; Gjennom generasjoner skal jeg ikke ha problemer."
Han sier i sitt hjerte: "Jeg skal ikke rokkes; Gjennom generasjoner skal jeg ikke ha problemer."
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes; aldri skal jeg komme i ulykke.
Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke vakle; fra slekt til slekt rammes jeg ikke av ulykke.»
Han sier i sitt hjerte: 'Jeg skal aldri rokkes; fra slekt til slekt rammer ingen ulykke meg.'
Han sier i sitt hjerte: 'Jeg skal aldri kunne rystes; jeg vil aldri oppleve noe ondt.'
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes: fra generasjon til generasjon vil jeg aldri oppleve motgang.
Han har sagt i sitt hjerte: Jeg skal ikke flyttes; for jeg skal aldri oppleve motgang.
Han sier i sitt hjerte: 'Jeg skal aldri rokkes, fra slekt til slekt skal jeg aldri møte ulykke.'
Han sier i sitt hjerte: "Jeg skal aldri vakle, fra slekt til slekt er jeg fri for ulykke."
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, for jeg skal aldri møte motgang.
Han har bestemt i sitt hjerte: 'Jeg skal ikke vakle, for jeg vil aldri møte motgang.'
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, for jeg skal aldri møte motgang.
Han sier i sitt hjerte: "Jeg skal ingenlunde vakle; fra slekt til slekt skal jeg være uten ulykke."
He says in his heart, 'I shall not be moved; from generation to generation I shall be without trouble.'
Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal aldri rokkes. Gjennom alle generasjoner skal jeg aldri være i nød.»
Han siger i sit Hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra Slægt til Slægt skal jeg ikke (komme) i Ulykke.
He hath said in his heart, I shall not be moved: for I shall never be in adversity.
Han har sagt i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes; i generasjoner skal jeg aldri møte motgang.
He has said in his heart, I shall not be moved; for I shall never be in adversity.
He hath said in his heart, I shall not be moved: for I shall never be in adversity.
Han har sagt i sitt hjerte: «Jeg blir ikke rokket. Gjennom alle generasjoner skal jeg ikke møte ulykke.»
Han sier i sitt hjerte, Jeg skal ikke rokkes; I alle generasjoner skal jeg aldri oppleve motgang.
Han har sagt i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes; gjennom alle generasjoner vil jeg aldri komme i nød.
He saith{H559} in his heart,{H3820} I shall not be moved;{H4131} To all generations{H1755} I shall not be in adversity.{H7451}
He hath said{H559}{(H8804)} in his heart{H3820}, I shall not be moved{H4131}{(H8735)}: for I shall never{H1755}{H1755} be in adversity{H7451}.
For he sayeth in his herte: Tush, I shal neuer be cast downe, there shal no harme happe vnto me. His mouth is full of cursynge, fraude and disceate: vnder his toge is trauayle & sorow.
He saith in his heart, I shall neuer be moued, nor be in danger.
He hath sayde in his heart, tushe, I can not be remoued: for I can not be touched at any tyme with harme.
He hath said in his heart, I shall not be moved: for [I shall] never [be] in adversity.
He hath said in his heart, `I am not moved,' To generation and generation not in evil.
He saith in his heart, I shall not be moved; To all generations I shall not be in adversity.
He saith in his heart, I shall not be moved; To all generations I shall not be in adversity.
He has said in his heart, I will not be moved: through all generations I will never be in trouble.
He says in his heart, "I shall not be shaken. For generations I shall have no trouble."
He says to himself,“I will never be shaken, because I experience no calamity.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Jeg sa i min velstand, "Jeg skal aldri vakle."
10 De hjelpeløse blir knust, de segner om, De faller under hans styrke.
11 Han sier i sitt hjerte: "Gud har glemt. Han skjuler sitt ansikt. Han vil aldri se det."
6 For han skal aldri vakle. Den rettferdige skal huskes for alltid.
7 Han skal ikke frykte for dårlig nytt. Hans hjerte er stødig, og stoler på Herren.
8 Hans hjerte er rolig, han skal ikke frykte, til slutt vil han se sine fiender.
3 For den onde roser seg av sitt hjertes lyster, Han velsigner den grådige og håner Herren.
4 Den onde, i sitt hovmod, gir ikke Gud plass i sine tanker.
5 Hans veier er alltid vellykkede; Han er hovmodig, og dine lover er fjern fra hans syn: Overfor sine motstandere, spotter han dem.
30 De rettferdige skal aldri rokkes, men de onde skal ikke bo i landet.
6 De rettferdige skal se det og frykte, og le av ham og si,
7 "Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke, men stolte på sin rikdom og styrket seg i sin ondskap."
13 Hvorfor håner den onde Gud, Og sier i sitt hjerte: "Gud vil ikke stille meg til ansvar?"
7 Hans munn er full av forbannelser, svik og undertrykkelse. Under tungen hans er det ugagn og urett.
5 Den som ikke låner ut penger mot renter, eller tar imot bestikkelser mot uskyldige. Den som gjør dette, skal aldri vakle.
7 For kongen stoler på Herren. Gjennom Den Høyestes godhet skal han ikke rokkes.
6 Jeg vil ikke frykte titusener av mennesker Som har stilt seg opp mot meg på alle kanter.
1 Et orakel er i mitt hjerte om de ugudeliges ulydighet: "Det er ingen gudsfrykt for hans øyne."
2 For han smigrer seg selv i egne øyne, For mye til å oppdage og hate sin synd.
3 Hans munns ord er urettferdighet og bedrag. Han har sluttet å være klok og gjøre godt.
22 Kast din byrde på Herren, og han vil bære deg. Han vil aldri la den rettferdige vakle.
4 Så ikke fienden sier: "Jeg har vunnet over ham;" så mine motstandere ikke gleder seg når jeg faller.
8 Jeg har alltid Herren for øye. Fordi han er ved min høyre hånd, skal jeg ikke rokkes.
11 Så feier han forbi som vinden, og går videre. Han er virkelig skyldig, han hvis styrke er hans gud."
5 Det er langt fra meg å rettferdiggjøre dere. Inntil jeg dør, vil jeg ikke gi opp min integritet.
6 Jeg holder fast ved min rettferdighet og vil ikke slippe den. Mitt hjerte skal ikke kritisere meg så lenge jeg lever.
6 Han alene er min klippe og min frelse, min borg. Jeg skal ikke vakle.
6 For han skal være som en busk i ørkenen, og skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på tørre steder i villmarken, et saltland uten innbyggere.
11 La ikke stolthetens fot komme mot meg. Ikke la de ugudeliges hånd drive meg bort.
31 Hans Guds lov er i hans hjerte, ingen av hans skritt skal vakle.
2 Han alene er min klippe og min frelse, min borg - jeg skal aldri vakle.
29 Han skal ikke bli rik, hans eiendom skal ikke vedvare; deres eiendeler skal ikke vokse på jorden.
15 Derfor vil hans ulykke komme plutselig; han vil bli knust med ett, uten kur.
10 Om en liten stund, og den onde er ikke mer. Ja, du skal lete etter hans sted, men han er ikke der.
3 En mann skal ikke bli grunnfestet ved ondskap, men de rettferdiges rot skal ikke røres.
10 For du har stolt på din ondskap; du har sagt, Ingen ser meg; din visdom og din kunnskap, den har fordreid deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen annen enn meg.
7 Men hans hensikt er ikke slik, og hans hjerte tenker det ikke; men det er i hans hjerte å ødelegge og utslette mange folkeslag.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, hvis bolig er høy, som sier i sitt hjerte: 'Hvem kan få meg ned til jorden?'
4 Velsignet er den som setter sin lit til Herren, og ikke respekterer de stolte eller de som bøyer seg mot løgner.
1 De som stoler på Herren er som Sions berg, som ikke kan rokkes, men blir stående for evig.
19 Gud, som troner for evig, vil høre og svare dem. Sela. De forandrer seg aldri, de som ikke frykter Gud.
15 Han skal lene seg på sitt hus, men det skal ikke stå. Han skal holde fast i det, men det skal ikke vare.
31 For Herren vil ikke forkaste for alltid.
10 Ingen er så modig at han våger å vekke ham. Hvem kan da stå imot meg?
1 Herren, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte; Jeg beskjeftiger meg ikke med store ting, Eller med underfulle gjerninger som er for vanskelige for meg.
4 Et forvrengt hjerte vil være langt fra meg. Jeg vil ikke ha noe med ondskap å gjøre.
22 Ingen fiende skal pålegge ham skatt. Ingen urettferdig mann skal undertrykke ham.
10 Stol ikke på undertrykkelse. La ikke ransferd gjøre dere forfengelige. Hvis rikdom øker, sett ikke deres hjerte til dem.
2 Derfor skal vi ikke frykte, selv om jorden forandres, og fjellene vakler i havets dyp.
1 Hvorfor skryter du av ondskap, mektige mann? Guds godhet varer evig.