Høysangen 5:6
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde forlatt, gått bort. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde forlatt, gått bort. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg bort og var gått. Sjelen min sviktet da han talte. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han gav meg ikke svar.
Jeg åpnet for min kjæreste, men min kjæreste hadde trukket seg bort, han var gått. Min sjel sviktet meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min kjære, men min kjære hadde trukket seg bort, han var gått. Jeg ble fra meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men han var allerede borte; han hadde snudd seg bort. Hjertet mitt brast ved hans ord. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake og gått bort: sjelen min sviktet da han talte; jeg lette etter ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake og var gått: min sjel svant hen ved hans ord: Jeg søkte ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg ropte på ham, men han ga meg ingen svar.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort, han var gått videre. Sjelen min svek meg da han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke, jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort, han var gått. Min sjel svevde da han snakket. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake, og var borte: min sjel sviktet da han talte: jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men han hadde trukket seg tilbake og var forsvunnet; sjelen min sviktet da han talte, jeg søkte ham, men fant ham ikke, og da jeg ropte på ham, svarte han meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake, og var borte: min sjel sviktet da han talte: jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Min sjel gikk ut ved hans ord. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
I opened to my beloved, but he had withdrawn and was gone. My soul failed when he spoke. I sought him, but I could not find him; I called him, but he did not answer.
Jeg åpnet for min kjære, men han var gått bort og forsvunnet. Hjertet mitt sank da han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg, jeg lod op for min Kjæreste, men min Kjæreste havde vendt sig bort, han var gaaen forbi; (da) udgik min Sjæl ved det, han havde talet, jeg ledte efter ham, men fandt ham ikke, jeg kaldte ad ham, men han svarede mig ikke.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, and was gone: my soul failed when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Mitt hjerte sank da han snakket: Jeg søkte ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, and was gone. My soul failed when he spoke: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, and was gone: my soul failed when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake – han hadde gått videre. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke. Jeg ropte ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; Men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Jeg ble motløs da han talte: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; Jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet døren for min elskede; men min elskede hadde dratt videre, og var borte, sjelen min ble svak da han vendte seg fra meg; jeg fulgte etter ham, men jeg kom ikke nær ham; jeg ropte navnet hans, men han svarte meg ikke.
I opened{H6605} to my beloved;{H1730} But my beloved{H1730} had withdrawn{H2559} himself, [and] was gone.{H5674} My soul{H5315} had failed{H3318} me when he spake:{H1696} I sought{H1245} him, but I could not find{H4672} him; I called{H7121} him, but he gave me no answer.{H6030}
I opened{H6605}{(H8804)} to my beloved{H1730}; but my beloved{H1730} had withdrawn{H2559}{(H8804)} himself, and was gone{H5674}{(H8804)}: my soul{H5315} failed{H3318}{(H8804)} when he spake{H1696}{(H8763)}: I sought{H1245}{(H8765)} him, but I could not find{H4672}{(H8804)} him; I called{H7121}{(H8804)} him, but he gave me no answer{H6030}{(H8804)}.
Neuerthelesse wha I had opened vnto my beloued, he was departed, and gone his waye. Now like as afore tyme whan he spake, my hert coude no longer refrayne: Euen so now I sought hi, but I coude not fynde him: I cried vpon him, neuerthelesse he gaue me no answere.
I opened to my welbeloued: but my welbeloued was gone, and past: mine heart was gone when hee did speake: I sought him, but I coulde not finde him: I called him, but hee answered mee not.
I opened vnto my beloued, but he was departed and gone his way: Now whe he spake, my heart was gone: I sought him, but I coulde not finde him: I cryed vpon hym, neuerthelesse he gaue me no aunswere.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, [and] was gone: my soul failed when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I opened to my beloved, But my beloved withdrew -- he passed on, My soul went forth when he spake, I sought him, and found him not. I called him, and he answered me not.
I opened to my beloved; But my beloved had withdrawn himself, `and' was gone. My soul had failed me when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I opened to my beloved; But my beloved had withdrawn himself, [and] was gone. My soul had failed me when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I made the door open to my loved one; but my loved one had taken himself away, and was gone, my soul was feeble when his back was turned on me; I went after him, but I did not come near him; I said his name, but he gave me no answer.
I opened to my beloved; but my beloved left; and had gone away. My heart went out when he spoke. I looked for him, but I didn't find him. I called him, but he didn't answer.
I opened for my beloved, but my lover had already turned and gone away. I fell into despair when he departed. I looked for him but did not find him; I called him but he did not answer me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede gått, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2 Min kjæreste har gått til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
3 Jeg tilhører min kjæreste, og min kjæreste tilhører meg. Han beiter blant liljene.
1 Om natten i min seng søkte jeg ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
2 Jeg vil stå opp nå og gå omkring i byen; På gatene og torgene vil jeg søke ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
3 Vekterne som går omkring i byen fant meg; "Har dere sett ham som min sjel elsker?"
4 Så vidt hadde jeg gått fra dem, da jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og lot ham ikke gå, før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, Ved gasellene eller hjortene på marken, At dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten, før den selv vil.
6 Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen som røkstøtter, Parfymert med myrra og røkelse, Med all slags krydder fra kjøpmannen?
7 Vaktene som går rundt i byen fant meg. De slo meg. De skadet meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg.
8 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet. Venner:
9 Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, du skjønneste blant kvinner? Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, at du slik besverger oss? Elskede:
1 Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud. Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Venner: Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, elskede. Elskede:
2 Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min uplettede; for hodet mitt er fylt med dugg, håret mitt med nattens fuktighet.
3 Jeg har tatt av meg kappen. Skal jeg virkelig ta den på igjen? Jeg har vasket føttene. Skal jeg virkelig skitne dem til?
4 Min elskede stakk hånden inn gjennom låsbeslaget. Hjertet mitt banket for ham.
5 Jeg sto opp for å åpne for min elskede. Hendene mine dryppet av myrra, fingrene mine med flytende myrra, på håndtakene til låsen.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7 Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten, før den selv ønsker det.
8 Lyden av min elskede! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende på høydene.
9 Min elskede er som en gaselle eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur! Han ser inn gjennom vinduene, han titter gjennom gitteret.
10 Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
10 Jeg tilhører min kjære. Hans ønske er mot meg.
11 Kom, min kjæreste, la oss gå ut på marken. La oss overnatte i landsbyene.
12 La oss gå tidlig til vinmarkene. La oss se om vintreet har knopper, om blomsten er åpen, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken din, hvor du lar dem hvile i middagstiden; hvorfor skulle jeg være som en som er tildekket ved dine venners flokker? Elskeren
16 Min elskede er min, og jeg er hans. Han vesler blant liljene.
17 Til dagen blir sval og skyggene flykter unna, vend deg, min elskede, og bli som en gaselle eller en ung hjort på Bether-fjellene.
6 Inntil dagen blir sval og skygger flykter bort, vil jeg gå til myrraberget, til røkelseshøyden.
13 Min elskede er for meg en pose med myrra, som ligger mellom mine bryster.
14 Min elskede er for meg en klase henna-blomster fra En-Gedis vingårder. Elskeren
19 Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg: Mine prester og mine eldste har omkommet i byen, mens de søkte etter mat for å styrke sine sjeler.
9 Du har fengslet mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fengslet mitt hjerte med et av dine øyne, med en av dine halskjeder.
4 Før meg bort med deg. La oss skynde oss. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Venner Vi vil glede oss og fryde oss i deg. Vi vil prise din kjærlighet mer enn vin! Elskede De har rett i å elske deg.
10 Hjertet mitt banker voldsomt; min styrke svikter meg, og lyset i mine øyne har forlatt meg.
14 Min due i bergsprekkene, i skjulestedene på fjellsiden, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
3 Hans venstre hånd under mitt hode, og hans høyre omfavner meg.
4 Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten, før den selv vil.
5 Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lent på sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg. Der fødte din mor deg, der hadde hun veer og fødte deg.
1 Å, var du som min bror, som har diet ved min mors bryst! Om jeg fant deg ute, ville jeg kysse deg, og ingen ville se ned på meg.
16 Jeg roper på min tjener, men han svarer meg ikke; jeg bønnfaller ham med min munn.
12 En lukket hage er min søster, min brud; en lukket kilde, en forseglet brønn.
16 Våkn opp, nordavind; og kom, du sør; blås på min hage, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og smake dens edle frukter. Elsker
5 Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som ligger langs Gileads skråninger.
12 Uten å vite det, plasserte lengselen meg blant mitt kongelige folks vogner.
16 Munnen hans er sødme; ja, han er fullstendig elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre. Venner:
13 Du som bor i hagene, vennene lytter, la meg høre din stemme!
14 Kom min kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
10 Hvem er hun som stråler som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
15 Derfor gikk jeg ut for å møte deg, for å søke deg nøye, og jeg har funnet deg.