Sakarja 7:5
"Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden i disse sytti år, var det virkelig for meg at dere fastet?
"Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden i disse sytti år, var det virkelig for meg at dere fastet?
Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, var det da for meg dere fastet – ja, for meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, gjennom disse sytti årene – var det for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og bar sorg i den femte og i den sjuende måneden, og det i sytti år – var det for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og sjuende måneden i sytti år, har dere virkelig fastet for Meg av hele deres hjerte?'
Tal til hele folket i landet og til prestene, og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjuende måned, i disse sytti årene, var det for meg dere fastet, for meg?
Tal til hele folkene i landet og til prestene, og si: Når dere har fastet og sørget i den femte og den syvende måneden i disse sytti årene, har dere da fastet med den hensikt å ære meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, og det i sytti år - var det for meg dere virkelig fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden alle disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene, og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den syvende måneden, gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg at dere fastet?
Si til alle folkene i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og syvende måneden, gjennom disse sytti årene, faste dere egentlig for min skyld?
Si til hele folket i landet og til prestene, og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den syvende måneden, gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg at dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?'
Say to all the people of the land and the priests: 'When you fasted and mourned in the fifth and seventh months for these seventy years, did you really fast for me?'
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og syvende måneden gjennom disse sytti årene, var det for meg dere fastet?
Siig til alt Folket i Landet og til Præsterne, sigende: Der I fastede og hylede i den femte og i den syvende (Maaned), og det nu i halvfjerdsindstyve Aar, mon I da have fastet aldeles for mig selv?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh month, even those seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Tal til hele folket i landet og prestene og si: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, fastet dere i det hele tatt for meg, for meg?
Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, When you fasted and mourned in the fifth and seventh months, even those seventy years, did you at all fast to Me, even to Me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh month, even those seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
'Tal til hele folket i landet og prestene, og si:
Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjette måneden i disse sytti årene, fastet dere virkelig for meg, for meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden i disse sytti årene, var det da for meg dere gjorde det?
Speak{H559} unto all the people{H5971} of the land,{H776} and to the priests,{H3548} saying,{H559} When ye fasted{H6684} and mourned{H5594} in the fifth{H2549} and in the seventh{H7637} [month], even these seventy{H7657} years,{H8141} did ye at all{H6684} fast{H6684} unto me, even to me?
Speak{H559}{(H8798)} unto all the people{H5971} of the land{H776}, and to the priests{H3548}, saying{H559}{(H8800)}, When ye fasted{H6684}{(H8804)} and mourned{H5594}{(H8800)} in the fifth{H2549} and seventh{H7637} month, even those seventy{H7657} years{H8141}, did ye at all{H6684}{(H8800)} fast{H6684}{(H8804)} unto me, even to me?
Speake vnto all the people of the londe, and to the prestes, and saye: when ye fasted and mourned in the v & vij. moneth (now this lxx. yeares) dyd ye fast vnto me?
Speake vnto all the people of the land, and to the Priests, and say, When ye fasted, & mourned in the fift & seuenth moneth, euen the seuentie yeeres, did ye fast vnto me? doe I approoue it?
Speake vnto al the people of the land, and to the priestes, & say: When ye fasted and mourned in the fifth & seuenth moneth now this threescore & ten yeres, did ye fast vnto me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh [month], even those seventy years, did ye at all fast unto me, [even] to me?
`Speak unto all the people of the land, and unto the priests, saying:
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and in the seventh `month', even these seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and in the seventh [month], even these seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Say to all the people of the land and to the priests, When you went without food and gave yourselves to grief in the fifth and the seventh months for these seventy years, did you ever do it because of me?
"Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, 'When you fasted and mourned in the fifth and in the seventh month for these seventy years, did you at all fast to me, really to me?
“Speak to all the people and priests of the land as follows:‘When you fasted and lamented in the fifth and seventh months through all these seventy years, did you truly fast for me– for me, indeed?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og når dere spiser og drikker, er det ikke for dere selv dere spiser og drikker?
7 Er det ikke disse ordene som Herren forkynte gjennom de tidligere profetene, da Jerusalem var bebodd og i velstand, sammen med byene rundt den, og da Sørlandet og lavlandet var bebodd?'"
3 og for å tale til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, og si: "Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?"
4 Så kom Herrens hærskars ord til meg, og sa:
3 Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere deres egen fornøyelse og krever inn alle arbeiderne deres.
4 Se, dere faster for strid og trette, og for å slå med ugudelighetens knyttneve. Dere faster ikke slik at deres røst blir hørt i det høye.
5 Er det slik faste jeg har valgt? En dag for et menneske å plage sin sjel? Å bøye hodet som et siv, og legge sekkelerret og aske under seg? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er til glede for Herren?
6 Er ikke dette fasten jeg har valgt: å løse ugudelighetens lenker, å fjerne båndene fra åket, og la de undertrykte gå fri, og at dere bryter hvert åk?
7 Er det ikke å dele ditt brød med den sultne, og la de hjemløse komme inn i ditt hus? Når du ser den nakne, å kle ham; og ikke skjule deg for dine egne?
18 Yahves, hærskarenes Guds ord kom til meg.
19 Så sier Yahve, hærskarenes Gud: "Fastene i den fjerde, femte, sjuende og tiende måneden skal være for Judas hus glede og jubel, og festdager med glede. Elsk derfor sannhet og fred."
9 Nå skjedde det i det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, at hele folket i Jerusalem og hele folket som kom fra Juda-byene til Jerusalem, utropte en faste for Herren.
12 "Likevel, nå,» sier Herren, "vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage."
13 Kle dere i sekkestrie og sørg, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere. Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for matofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14 Utlys en faste. Kall sammen en høytidssamling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds, hus, og rop til Herren.
5 Hva vil dere gjøre på den høytidsdagen, på den dagen som er Herrens fest?
1 Det skjedde i det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, at noen av de eldste i Israel kom for å spørre Herren, og de satte seg foran meg.
12 Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de ofrer brennoffer og grødeoffer, vil jeg ikke akseptere dem; men jeg vil fortære dem med sverd, hunger og pest.
17 Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og i gatene i Jerusalem?
3 Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
5 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk nøye over deres veger.
5 For hvis dere for alvor forbedrer deres veier og deres gjerninger, hvis dere virkelig utøver rettferdighet mellom en mann og hans nabo,
7 Dere tilbyr urent brød på mitt alter. Dere sier, 'Hvordan har vi gjort deg uren?' Ved å si, 'Herrens bord er foraktelig.'
1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, iført sekkestrie og jord på seg.
7 Dette sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk nøye over deres veger.
13 Dere sier også, 'Se, for et slit det er!' og dere har snufset på det," sier Herren, hærskarenes Gud; "og dere har brakt det som ble tatt med vold, det halte og det syke; slik bringer dere offeret. Skal jeg akseptere dette fra dere?" sier Herren.
21 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres slaktofre, og spis dere kjøtt.
22 For jeg snakket ikke til deres fedre, og jeg befalte dem ikke den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, om brennoffer eller slaktoffer:
16 Jeg talte også til prestene og til hele dette folket og sa: Så sier Herren: Hør ikke på ordene til deres profeter som profeterer til dere og sier: Se, Herrens hus’ kar skal nå snart bli brakt tilbake fra Babylon; for de profeterer løgn til dere.
13 Nå, fordi dere har gjort alle disse handlingene, sier Herren, og jeg har snakket til dere, tidlig og ofte, men dere lyttet ikke; og jeg ropte på dere, men dere svarte ikke:
10 Det skal skje når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Yahweh uttalt all denne store ondskapen mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd som vi har begått mot Yahweh vår Gud?
6 Derfor skal du gå og lese Herrens ord fra rullen, som du har skrevet fra min munn, for folket i Herrens hus på faste-dagen; og les dem også for hele Juda, når de kommer fra sine byer.
7 Fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra mine forskrifter og har ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: 'Hvordan skal vi vende tilbake?'
6 Herren sa til meg: Proklamer alle disse ordene i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten, og gjør dem.
12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til skallet hodet og til å binde seg med sekkesekk.
3 Jeg vendte ansiktet mitt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
21 Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
7 På den tiende dagen i denne sjuende måneden skal dere ha en hellig samling; og dere skal plage deres sjeler: dere skal ikke utføre noen slags arbeid;
3 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Forbedre deres veier og deres gjerninger, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
8 Han kom til Jerusalem i den femte måneden, i det syvende året av kongen.
14 Fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i landet Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens brød.
6 "Jeg har også gitt dere tannløshet i alle byene deres, og mangel på brød i hver by; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg," sier Yahweh.
6 Deretter reiste Esra seg og gikk bort fra Guds hus til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste og drakk han ingenting, for han sørget over at de fra fangenskapet hadde syndet.
7 De proklamerte i hele Juda og Jerusalem at alle de fra fangenskapet skulle samle seg i Jerusalem.
16 "Når dere faster, vær ikke som hyklerne med dystre ansikter. De vansirer sitt ansikt for å vise folk at de faster. Sannelig, jeg sier dere, de har allerede fått sin lønn.
2 Som Jeremia, profeten, talte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa:
9 Herrens ord kom til meg og sa:
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Yahweh? De som håndterte loven kjente meg ikke: lederne syndet også mot meg, og profetene profeterte ved Baal, og fulgte etter det som ikke gagner.
13 Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger anerkjenner offeret, heller ikke tar imot det med glede fra deres hånd.