1 Kongebok 12:10
De unge mennene som hadde vokst opp med ham svarte: 'Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, let du det for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham svarte: 'Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, let du det for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge som var vokst opp med ham, sa til ham: Slik skal du tale til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du, gjør det lettere for oss – slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa til ham: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: «Din far gjorde vårt åk tungt, men du må lette det for oss.» Slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge menn som hadde vokst opp med ham, sa til ham: 'Slik skal du si til dette folket som har talt til deg og sagt: Din far gjorde vår åk tung, men du kan lette den for oss; slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.'
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte og sa: Slik skal du svare dette folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du gjør det lettere for oss' – slik skal du si til dem: 'Mitt lille finger er tykkere enn min fars midje.'
Og de unge mennene svarte: Slik skal du si til dette folket: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør det lettere for oss; slik skal du si til dem: Min lille finger er tykkere enn min fars lår.
De unge som hadde vokst opp med ham sa: 'Du skal si til dem: Min lillefinger skal være tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: "Dette skal du si til folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du, let det for oss!' Dette skal du si til dem: 'Mitt lillefinger er tykkere enn min fars midje!
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene svarte: «Slik skal du svare til dette folket: ‘Faren din gjorde åkken vår tung, men nå skal min lillefinger være tykkere enn min fars lår.’»
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, svarte: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men løsne det for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
The young men who had grown up with him replied, "Here is what you should tell these people who have said to you, 'Your father made our yoke heavy; now lighten it for us': Tell them, 'My little finger is thicker than my father's waist.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far la et tungt åk på oss, men du må gjøre det lettere for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
Og de Unge, som vare opvoxede med ham, talede til ham, sigende: Saa skal du sige til det Folk, som talede til dig, sigende: Din Fader gjorde vort Aag svart, men gjør du os det lettere, saa skal du tale til dem: Min mindste (Finger) skal være tykkere end min Faders Lænder.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du svare dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du kan gjøre det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
And the young men that had grown up with him spoke to him, saying, Thus shall you speak to this people who spoke to you, saying, Your father made our yoke heavy, but make it lighter for us; thus shall you say to them, My little finger shall be thicker than my father's waist.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge menn som hadde vokst opp med ham svarte: Så skal du si til dette folket som talte til deg og sa: Din far la et tungt åk på oss, men gjør det lettere for oss. Så skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Dette skal du svare folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men lette du det for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lend.
And the young men{H3206} that were grown up{H1431} with him spake{H1696} unto him, saying,{H559} Thus shalt thou say{H559} unto this people{H5971} that spake{H1696} unto thee, saying,{H559} Thy father{H1} made{H3513} our yoke{H5923} heavy,{H3513} but make thou it lighter{H7043} unto us; thus shalt thou speak{H1696} unto them, My little{H6995} finger is thicker{H5666} than my father's{H1} loins.{H4975}
And the young men{H3206} that were grown up{H1431}{(H8804)} with him spake{H1696}{(H8762)} unto him, saying{H559}{(H8800)}, Thus shalt thou speak{H559}{(H8799)} unto this people{H5971} that spake{H1696}{(H8765)} unto thee, saying{H559}{(H8800)}, Thy father{H1} made{H3513} our yoke{H5923} heavy{H3513}{(H8689)}, but make thou it lighter{H7043}{(H8685)} unto us; thus shalt thou say{H1696}{(H8762)} unto them, My little{H6995} finger shall be thicker{H5666}{(H8804)} than my father's{H1} loins{H4975}.
And the yonge men that were growne vp with him, sayde vnto him: Where as the people haue sayde vnto the: Thy father hath made oure yock to sore, make thou it easyer for vs, Thus shalt thou saye vnto them: My litle fynger shall be thicker then my fathers loynes.
Then the yong men that were brought vp with him, spake vnto him, saying, Thus shalt thou say vnto this people, that haue spoken vnto thee, and said, Thy father hath made our yoke heauie, but make thou it lighter vnto vs: euen thus shalt thou say vnto them, My least part shalbe bigger then my fathers loynes.
And ye young men that were growen vp with him, spake vnto him, saying: Thus shalt thou speake vnto this people that haue sayd vnto thee, thy father made our yocke heauy, but make thou it vs lighter: Euen thus shalt thou say vnto them, My litle finger shalbe wayghtier then my father was in the loynes.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou [it] lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little [finger] shall be thicker than my father's loins.
The young men who had grown up with him spoke to him, saying, Thus shall you tell this people who spoke to you, saying, Your father made our yoke heavy, but make you it lighter to us; thus shall you speak to them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men of his generation said to him, This is the answer to give to the people who came to you saying, Your father put a hard yoke on us; will you make it less? say to them, My little finger is thicker than my father's body;
The young men who had grown up with him spoke to him, saying, "Thus you shall tell this people who spoke to you, saying, 'Your father made our yoke heavy, but make it lighter to us;' you shall say to them, 'My little finger is thicker than my father's waist.
The young advisers with whom Rehoboam had grown up said to him,“Say this to these people who have said to you,‘Your father made us work hard, but now lighten our burden.’ Say this to them:‘I am a lot harsher than my father!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Kong Rehabeam rådførte seg med de eldre mennene som hadde stått hos hans far Salomo mens han levde, og spurte: «Hva råder dere meg til å svare dette folket?»
7 De svarte: «Hvis du er god mot dette folket og viser velvilje mot dem og taler gode ord til dem, vil de tjene deg for alltid.»
8 Men han forkastet det rådet som de eldre mennene hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og nå stod foran ham.
9 Han spurte dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som sier: Lette noe av åket som din far la på oss?»
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du si til folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, lette det for oss. Slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
11 Nå har min far lagt et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre åket enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg – med skorpioner.»
7 De svarte ham: 'Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket og tjene dem, og gi dem gode svar med vennlige ord, vil de alltid tjene deg.'
8 Men han vraket de eldres råd som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og sto for ham.
9 Han spurte dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Let noe av det åket din far la på oss?'
13 Og kongen svarte folket strengt, og fulgte ikke de eldres råd.
14 Men han talte til dem etter de unge menns råd og sa: 'Min far gjorde deres åk tungt, jeg vil legge mer til åket deres. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
4 'Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, let du noe av den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.'
4 Din far gjorde vårt åk tungt. Lette nå noe av den harde tjenesten og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
11 Min far la et tungt åk på dere, jeg vil legge mer til åket deres. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
13 Kongen svarte dem hardt og forkastet det rådet som de eldre mennene hadde gitt ham.
14 Han talte til dem etter rådet fra de unge mennene, og sa: «Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg – med skorpioner.»
12 Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, vekten og striden?
2 Så sier Herren til meg: Lag deg bånd og åk.
4 Unge gutter vil jeg sette til ledere, og barn skal herske over dem.
5 Folket vil undertrykke hverandre, den ene vil være hard mot den andre, og de unge vil gjøre opprør mot de eldre, og de foraktede mot dem som har ære.
6 Når en tar tak i sin bror i farens hus og sier: 'Kom, du skal være leder for oss, og denne ruin er under din hånd.'
12 Og til Sidkia, kongen av Juda, har jeg sagt alt dette og sagt: Bøy nakken under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, så dere får leve.
18 Når folket ditt spør deg og sier: Vil du ikke fortelle oss hva disse betyr?
27 På den dagen skal hans byrde tas bort fra din skulder, og hans åk fra din nakke, og åket skal ødelegges på grunn av fetme.
16 Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som har syndet.»
11 og sa: «Slik vil det være med kongen som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til å være blant sine vogner og ryttere, og de skal løpe foran hans vogner.
12 Han vil utnevne dem til ledere over tusen og over femti, til å pløye jorden hans, til å høste inn avlingen, og til å lage krigsvåpen og utstyr for vognene hans.
4 For åket som tynget dem, staven på skulderen deres, tyrannens kjepp, har du brutt som på Midjans dag.
12 Så sier Herren: Selv om de er fullstendige og talrike, blir de likevel avskåret, og han går bort. Jeg har plaget deg, men jeg plager deg ikke mer.
13 Nå bryter jeg åket fra dine skuldre, og jeg river bort dine lenker.
10 Både de gråhårede og de meget gamle er blant oss – enda eldre enn din far.
9 Gjør arbeidet tyngre for mennene, så de holder på med det og ikke lar seg lokke av løgnaktige ord.»
16 Han vil ta deres tjenestefolk, okser og esler, det beste de har, og bruke dem til sitt eget arbeid.
17 Han vil ta tiende av småfeet deres, og dere vil bli hans tjenere.
22 Disse skal dømme folket til enhver tid. For store saker skal de bringe til deg, og alle små saker kan de dømme selv. Slik skal du lette byrden for deg, for de kan bære den sammen med deg.
6 Fra byrden vendte jeg hans skulder, hans hender ble befridd fra kurven.
9 Han sa til sitt folk: 'Se, folket, Israels barn, er mer tallrike og sterkere enn vi.
13 `Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt trååk av tre, men jeg har gjort i stedet for dem trååk av jern;
8 Hør nå, min sønn, på hva jeg sier, og gjør som jeg befaler deg:
7 Når de griper tak i deg med hånden, blir du knust og river opp alle skuldrene deres. Når de støtter seg til deg, blir du brukket og får alle lår til å vakle.
7 Nå har hele familien reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Gi oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han har drept, og vi vil også utslette arvingen. Så vil de slukke den siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og etterkommere ikke blir bevart på jorden.'
29 Og jeg har makt til å skade deg, men din fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, enten godt eller ondt.'
8 Det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg bryter åket hans av din nakke og river bort dine bånd, og fremmede skal ikke lenger tvinge ham til tjeneste.
26 Men de lyttet ikke til meg og vendte ikke øret til meg. De gjorde nakken stiv og var enda verre enn deres fedre.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.
21 Hva sier du når han ser etter deg? Og du - du har lært dem å være over deg - ledere som herrer? Blir du ikke grepet av smerter som en kvinne i fødsel?