1 Samuelsbok 3:2
På den tiden skjedde det at Eli lå i sin seng, og øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.
På den tiden skjedde det at Eli lå i sin seng, og øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.
På den tiden hadde Eli lagt seg på sin plass; øynene hans begynte å bli svake, så han ikke lenger kunne se.
En dag lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.
På den tiden lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han knapt kunne se.
Øynene hans hadde begynt å bli dimme, så han kunne ikke se godt.
Det skjedde en dag at Eli lå på sin plass, og øynene hans begynte å bli svake, så han ikke kunne se.
Og det skjedde i den tiden, da Eli lå nede på sin plass, og øynene hans begynte å bli svake, så han kunne ikke se;
Det skjedde en dag da Eli lå på sin plass, og hans øyne var blitt svake, så han ikke kunne se godt.
Det hendte en dag at Eli lå på sin plass. Hans øyne begynte å bli svake, så han kunne ikke se.
Det skjedde på den tiden da Eli lå på sitt sted, og øynene hans begynte å bli så svake at han ikke kunne se.
Det skjedde den gang at Eli la seg for natten, og øynene hans begynte å bli svake slik at han ikke lenger kunne se;
Det skjedde på den tiden da Eli lå på sitt sted, og øynene hans begynte å bli så svake at han ikke kunne se.
Det skjedde en dag mens Eli lå på sin plass; da hans øyne hadde begynt å bli svake og han ikke lenger kunne se.
One day, Eli was lying in his usual place. His eyesight had begun to grow dim, so he could not see well.
En dag skjedde det at Eli lå på sin plass. Øynene hans hadde begynt å bli svake, så han kunne ikke se.
Og det skede paa den samme Dag, der Eli laae paa sit Sted, og hans Øine begyndte at vorde dumme, at han kunde ikke see,
And it came to pass at that time, when Eli was laid down in his place, and his eyes began to wax dim, that he could not see;
Og på den tiden skjedde det at Eli la seg på sitt sted, og øynene hans begynte å bli svake, så han ikke kunne se.
And it happened at that time, when Eli was lying down in his place, and his eyes had begun to grow dim, that he could not see;
And it came to pass at that time, when Eli was laid down in his place, and his eyes began to wax dim, that he could not see;
På den tiden skjedde det at Eli lå på sin plass (hans øyne hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se),
Det skjedde på den tiden, da Eli lå på sitt sted (nå var øynene hans blitt så svake at han ikke kunne se),
Den gangen, mens Eli lå og hvilte, (øynene hans begynte å bli tåkete så han ikke kunne se)
And it came to pass at that time,{H3117} when Eli{H5941} was laid down{H7901} in his place{H4725} (now his eyes{H5869} had begun{H2490} to wax dim,{H3544} so that he could{H3201} not see),{H7200}
And it came to pass at that time{H3117}, when Eli{H5941} was laid down{H7901}{(H8802)} in his place{H4725}, and his eyes{H5869} began{H2490}{(H8689)} to wax dim{H3544}, that he could{H3201}{(H8799)} not see{H7200}{(H8800)};
And it fortuned at the same tyme, that Eli laye in his place, and his eyes beganne to be dymme, so that he coulde not se.
And at that time, as Eli lay in his place, his eyes began to waxe dimme that he could not see.
And as at that tyme Eli lay in his place, his eyes began to waxe dymme that he coulde not see.
And it came to pass at that time, when Eli [was] laid down in his place, and his eyes began to wax dim, [that] he could not see;
It happened at that time, when Eli was laid down in his place (now his eyes had begun to grow dim, so that he could not see),
And it came to pass at that time, when Eli was laid down in his place (now his eyes had begun to wax dim, so that he could not see),
And it came to pass at that time, when Eli was laid down in his place (now his eyes had begun to wax dim, so that he could not see),
And at that time, when Eli was resting in his place, (now his eyes were becoming clouded so that he was not able to see,)
It happened at that time, when Eli was laid down in his place (now his eyes had begun to grow dim, so that he could not see),
Eli’s eyes had begun to fail, so that he was unable to see well. At that time he was lying down in his place,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da han kom, satt Eli ved veien på stolen sin og stirret, for hans hjerte skalv for Guds ark. Mannen kom og fortalte hva som hadde skjedd, og hele byen klaget.
14 Eli hørte lyden av skrikene og sa: 'Hva er dette larmen jeg hører?' Mannen skyndte seg til Eli og fortalte ham.
15 Eli var nittiåtte år gammel, og øynene hans var blitt svake, så han kunne ikke se.
16 Mannen sa til Eli: 'Jeg er den som har kommet fra slaget, og i dag har jeg flyktet fra slagmarken.' Eli sa: 'Hva har skjedd, min sønn?'
3 Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark var.
4 Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: 'Her er jeg.'
5 Han løp til Eli og sa: 'Her er jeg, du kalte på meg.' Men Eli sa: 'Jeg har ikke ropt; gå tilbake og legg deg.' Så gikk han og la seg igjen.
6 Herren kalte igjen, 'Samuel!' Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, du kalte på meg.' Men han sa: 'Jeg har ikke ropt, min sønn; gå tilbake og legg deg.'
7 Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham.
8 Herren kalte Samuel for tredje gang; han sto opp, gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, du kalte på meg.' Da forsto Eli at det var Herren som kalte på gutten.
9 Eli sa til Samuel: 'Gå og legg deg, og hvis Han kaller på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører.' Så gikk Samuel og la seg på sin plass.
10 Da kom Herren, og sto der og kalte som de andre gangene: 'Samuel! Samuel!' Og Samuel svarte: 'Tal, for din tjener hører.'
11 Herren sa til Samuel: 'Se, jeg vil gjøre noe i Israel som vil få begge ørene til å ose hos enhver som hører det.
12 På den dagen vil jeg oppfylle alt jeg har sagt mot Eli og hans hus, fra begynnelse til slutt.
13 For jeg har kunngjort ham at jeg vil dømme hans hus for alltid på grunn av den urett han kjente til. Hans sønner vanæret seg, og han holdt dem ikke tilbake.
14 Derfor har jeg sverget mot Elis hus: Deres synd skal ikke sones, verken med offer eller gaver, for alltid.'
15 Samuel ble liggende til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus, men Samuel fryktet for å fortelle synet til Eli.
16 Da ropte Eli på Samuel og sa: 'Samuel, min sønn!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
17 Eli spurte: 'Hva er det Han har sagt til deg? Gjem det ikke for meg. Måtte Gud straffe deg, mer og mer, om du skjuler noe av det Han har sagt til deg.'
1 Den unge Samuel tjente Herren under Eli, og Herrens ord var sjeldent i de dager — det var ingen syn åpenbart.
20 Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Herren gir deg etterkommer av denne kvinnen for den begjæring hun bad Herren om,' og de dro hjem.
21 Herren så til Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp for Herren.
22 Eli var svært gammel og hørte alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved inngangen til møteteltet.
23 Han sa til dem: 'Hvorfor gjør dere slike ting? Jeg hører fra hele folket om de onde handlingene deres.'
18 Da han nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved porten, brakk nakken og døde, for han var en gammel mann og tung. Han hadde vært dommer i Israel i førti år.
26 Gutten Samuel vokste stadig, og han var til glede både for Herren og for menneskene.
27 En Guds mann kom til Eli og sa til ham: 'Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke for din fars hus mens de var i Egypt, som Faraos tjenere,
11 Elkana dro hjem til Rama, men gutten tjente Herren i nærvær av Eli, presten.
12 Eli's sønner var onde menn, de kjente ikke Herren.
1 Da Samuel ble gammel, utnevnte han sine sønner til dommere over Israel.
20 Og på tiden ble Hanna med barn, fødte en sønn og kalte ham Samuel, "for jeg har bedt om ham fra Herren."
18 Samuel tjente for Herrens åsyn, en ung mann kledd i en linnnnn efod.
21 Herren viste seg igjen i Silo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Silo ved Herrens ord.
1 Isaak var blitt gammel, og øynene hans var for svake til å se. Han kalte til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn.' Og Esau svarte: 'Ja, her er jeg.'
9 Etter de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg, mens Eli presten satt på sin stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
3 Den mannen dro opp år etter år fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
33 En mann jeg ikke vil kutte av fra mitt alter, det er for å tære bort dine øyne og bedrøve din sjel. Og alle i ditt hus skal dø i blomsten av sin alder.
19 Samuel vokste opp, og Herren var med ham, og lot ikke noe av hans ord falle til jorden.
20 Da de kom til Samaria, sa Elisja: «Herre, åpne disse menns øyne så de kan se.» Herren åpnet deres øyne, og se, de var midt i Samaria.
10 Israles øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se. Josef førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
2 Og nå, se, kongen går foran dere, og jeg er blitt gammel og gråhåret, og mine sønner, se, de er hos dere, og jeg har gått foran dere fra min ungdom til denne dag.
12 Mens hun ba lenge for Herren, la Eli merke til hennes munn.
13 Hanna talte i sitt hjerte, bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke, så Eli trodde hun var beruset.
14 Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være full? Fjern din vin fra deg."
3 Beholderes øyne skal ikke være blendet, og hørernes ører skal lytte.
11 Guds ark ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne mørke.
25 De slaktet oksen og førte gutten til Eli.
18 Da fienden kom ned mot dem, ba Elisja til Herren: «Slå dette folket med blindhet.» Og han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.
3 Den dagen da husets voktere skjelver, og sterke menn bøyer seg, og kvernene har stoppet fordi de er få, og de som ser ut gjennom vinduene er blitt svake,