2 Krønikebok 6:29
om noen, hvem det enn er av ditt folk Israel, føler sin egen plage og smerte, og sprer sine hender mot dette hus,
om noen, hvem det enn er av ditt folk Israel, føler sin egen plage og smerte, og sprer sine hender mot dette hus,
så, enhver bønn og enhver nødsbønn som blir bedt av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sin sorg og rekker hendene ut mot dette huset,
og enhver bønn og enhver inderlig begjæring fra et menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin plage og sin smerte og brer hendene ut mot dette huset –
da, hver bønn og hver inderlige bønn fra ethvert menneske og fra hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og smerte og løfter hendene mot dette huset,
hver bønn og hver påkallelse som fremføres av ethvert menneske eller av hele ditt folk Israel, når de er klar over sin plage og sitt elend, og rekker ut hendene mot dette huset,
Så hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir gjort av en hvilken som helst mann, eller av hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og sin sorg og vender sine hender mot dette hus,
Så hvilken som helst bønn eller hvilken som helst bønn som måtte gjøres av noen mann, eller av alt ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sitt eget sorg, og strekker hendene sine ut i dette huset:
hver bønn, hver ydmyk anmodning som kommer fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og smerte og løfter sine hender mot dette hus,
Hver bønn, enhver påkallelse, som kommer fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når noe av dem kjenner sin plage og sin smerte og rekker ut sine hender mot dette hus,
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
hver eneste bønn og påkallelse som noen av hele ditt folk Israel ber, hver enkelt som kjenner sin egen plage og smerte og rekker hendene ut mot dette huset,
and when a prayer or plea is made by anyone among Your people Israel—each aware of their own affliction and pain, and spreading out their hands toward this house—
hvert bønn- og bønnfall som åpner seg fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sin plage og sin smerte og strekker ut hendene mot dette huset,
al Bøn, al ydmyg Begjæring, som skeer af hvert Menneske eller af alt dit Folk Israel, som kjender hver sin Plage og sin Smerte og udbreder sine Hænder til dette Huus,
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
hver bønn og bønn fra en enkeltperson eller fra hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sorg, og brer hendene ut i dette huset,
Then what prayer or what supplication soever shall be made by any man, or by all your people Israel, when everyone knows his own plague and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
enhver bønn og enhver anmodning som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver mann sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut sine hender mot dette hus,
hva enn bønn og påkallelse som gjøres av en mann eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut hendene sine mot dette huset;
så hver bønn eller bønnebegjæring som blir fremført av et hvilket som helst menneske eller av hele ditt folk Israel, hvis de innser sin plage og strekker hendene mot dette huset,
what prayer{H8605} and supplication{H8467} soever be made by any man,{H120} or by all thy people{H5971} Israel,{H3478} who shall know{H3045} every man{H376} his own plague{H5061} and his own sorrow,{H4341} and shall spread forth{H6566} his hands{H3709} toward this house:{H1004}
Then what prayer{H8605} or what supplication{H8467} soever shall be made of any man{H120}, or of all thy people{H5971} Israel{H3478}, when every one{H376} shall know{H3045}{(H8799)} his own sore{H5061} and his own grief{H4341}, and shall spread forth{H6566}{(H8804)} his hands{H3709} in this house{H1004}:
who so euer the maketh his prayer or peticion amonge eny maner of men, or amonge all thy people of Israel, yf eny man fele his plage and disease, and spredeth out his handes vnto this house,
Then what prayer and supplication so euer shalbe made of any man, or of all thy people Israel, whe euery one shall knowe his owne plague, and his owne disease, and shall stretch forth his hands toward this house,
Then what supplications and prayers soeuer shalbe made of any man and of all thy people Israel, which shall know euery man his owne sore, and his owne griefe, & shall stretche out their handes towarde this house:
[Then] what prayer [or] what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
Whatever prayer or request for your grace is made by any man, or by all your people Israel, whatever his trouble may be, whose hands are stretched out to this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
When all your people Israel pray and ask for help, as they acknowledge their intense pain and spread out their hands toward this temple,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Når Ditt folk Israel blir slått av en fiende fordi de synder mot Deg, og de vender tilbake til Deg og bekjenner Ditt navn, og ber og bønnfaller Deg i dette huset,
34 så hør i himlene og tilgi Ditt folk Israels synd, og ta dem tilbake til det landet Du ga deres forfedre.
35 Når himmelen er lukket og det ikke er regn fordi de synder mot Deg, og de ber mot dette stedet og bekjenner Ditt navn og vender om fra sin synd fordi Du har ydmyket dem,
36 hør da i himlene og tilgi Dine tjenere og Ditt folk Israels synd; lær dem den gode veien de skal gå på og gi regn til Ditt land, som du har gitt Ditt folk som arv.
37 Når det er hungersnød i landet, når det er pest, tørke, meldugg, gresshopper eller larver; når deres fiender beleirer dem i landet på deres porter, enhver plage, enhver sykdom,
38 enhver bønn, enhver anmodning fra noen mann eller hele Ditt folk Israel, som kjenner hver sin egen hjertes plage og brer ut sine hender mot dette huset,
39 da hør Du i himlene, Ditt bosteds faste sted, og tilgi, og gjør det, og gi hver enkelt etter hans veier, Du som kjenner hans hjerte, for bare Du kjenner alle menneskers hjerter,
24 Og hvis ditt folk Israel blir slått av en fiende fordi de synder mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og anmoder foran deg i dette hus,
25 da må du høre fra himmelen, tilgi ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det land du ga dem og fedrene deres.
26 Når himmelen lukkes, så det ikke er noe regn fordi de synder mot deg, og de ber mot dette sted og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du plager dem,
27 da må du høre fra himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, fordi du lærer dem den gode vei de skal gå, og gi regn på ditt land som du har gitt ditt folk til arv.
28 Ved hungersnød i landet, pest, plantesykdommer eller mugg, om fiender presser dem i landet ved byportene, ved enhver plage eller sykdom;
30 da hør fra himmelen, hvor du bor, tilgi og gi hver enkelt etter hans vei, som du kjenner hans hjerte (for bare du kjenner menneskers hjerter),
37 og de vender om i sitt hjerte dit de er ført i fangenskap, omvender seg og ber til deg i sitt fangenskaps land og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett og handlet ondt;
38 når de da vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fangenskaps landet de er ført til, og ber i retning av sitt land som du ga fedrene deres, byen du valgte, og huset jeg har bygd for ditt navn,
39 da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og anmodning og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40 Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører lytte til bønnen som blir bedt her.
19 Men vend deg til din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, så du hører ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
20 La dine øyne være åpne mot dette hus, dag og natt, mot det sted du har sagt at ditt navn skal bo, så du hører bønnen din tjener ber mot dette sted.
21 Og hør anmodningene fra din tjener og ditt folk Israel, som de ber mot dette stedet. Hør fra ditt sted i himmelen, hvor du bor, og når du hører, så tilgi.
22 Om noen synder mot sin neste, og han pålegges en ed for å få ham til å sverge, og eden kommer foran ditt alter i dette hus,
28 Men vend Deg mot bønnen fra Din tjener og hans anmodning, Herre, min Gud, lytte til ropet og bønnen som Din tjener ber foran Deg i dag,
29 at Dine øyne kan være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet Du har sagt: ‘Mitt navn skal være der,’ for å lytte til bønnen som Din tjener ber mot dette stedet.
30 Så lytt til anmodningen fra Din tjener og Ditt folk Israel når de ber mot dette stedet; hør fra Din bolig, fra himmelen, og når Du hører, tilgi.
31 Når en mann synder mot sin neste og han blir lovet til å sverge, og eden kommer inn for Ditt alter i dette huset,
9 Hvis ondt kommer over oss - sverd, dom eller pest og hungersnød - da vil vi stå foran dette huset og for ditt åsyn, for ditt navn er i dette huset. Vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse.
32 Også den fremmede som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, din sterke hånd og din utstrakte arm, når de kommer og ber mot dette hus,
33 da hør fra himmelen, din bolig, og gjør etter alt den fremmede ber om, så alle jordens folk skal kjenne ditt navn og frykte deg som ditt folk Israel, og få vite at ditt navn er nevnt over dette huset jeg har bygd.
34 Når ditt folk drar ut i strid mot sine fiender på veien du sender dem, og de ber til deg i retning av denne byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
35 da hør fra himmelen deres bønn og anmodning og oppretthold deres sak.
52 så Dine øyne er åpne for bønnene til Din tjener og Ditt folk Israel, så Du kan høre dem i alle de anropene de gjør til Deg.
13 Om jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, om jeg befaler gresshopper å fortære landet, eller om jeg sender pest blant mitt folk,
14 og hvis mitt folk, som er kalt ved mitt navn, ydmyker seg, ber, søker mitt ansikt og vender om fra sine onde veier, da vil jeg høre fra himmelen, tilgi deres synd og lege deres land.
15 Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lytte til bønnene som bes på dette stedet.
42 (for de skal høre om Ditt store navn og Din sterke hånd og Din utstrakte arm), og når han kommer og ber mot dette huset,
43 hør da Du i himmelen, Ditt faste bosted, og gjør etter alt den fremmede kaller på Deg for, for at alle folkene på jorden skal kjenne Ditt navn, frykte Deg, slik Ditt folk Israel gjør, og vite at Ditt navn er blitt påkalt over dette huset som jeg har bygget.
44 Når Ditt folk går ut i krig mot sin fiende, etter den veien Du sender dem, og de ber til Herren mot byen som Du har valgt, og huset som jeg har bygget for Ditt navn,
45 da hør Du i himmelen deres bønn og anmodning, og forsvar deres sak.
47 og de tar det til hjertet hvor de er tatt til fange, og vender om, og bønnfaller Deg i landet til sine fanger, og sier: Vi har syndet, gjort urett og vært onde,
48 og de vender om til Deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i landet til sine fiender som har ført dem bort som fanger, og ber til Deg mot sitt land som Du gav deres fedre, mot byen som Du har valgt, og huset jeg har bygget for Ditt navn,
49 da hør i himmelen, Ditt faste bosted, deres bønn og anmodning, og forsvar deres sak,
6 La ditt øre være åpent, og dine øyne åpne, så du hører bønnen fra din tjener, som jeg nå sender frem for deg dag og natt, for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
12 Han stod foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og rakte ut hendene.
13 For Salomo hadde laget en plattform av bronse og satt den midt på forgården, fem alen i lengde, fem alen i bredde og tre alen i høyde, og han stod på den, knelte på sine knær foran hele Israels forsamling og strakte hendene mot himmelen.
54 Da Salomo avsluttet å be denne bønnen og anmodningen til Herren, reiste han seg fra Herrens alter der han hadde ligget på knærne med hendene løftet mot himmelen,
16 Herre vår Gud, all denne rikdommen vi har forberedt for å bygge et hus til ditt hellige navn kommer fra din hånd, og alt tilhører deg.
17 Så lytt nå, vår Gud, til bønnen fra din tjener og hans bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din forlatt helligdom, for Herrens skyld.
59 Og disse mine ord, som jeg har bedt for Herren, må være nær Herren vår Gud dag og natt, slik at Han forsvarer sin tjeners sak og sitt folk Israels sak, hver dags anliggende på sin dag,
22 Salomo stilte seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen,
27 For du, Herre over hærskarene, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.