2 Samuelsbok 13:15
Etterpå hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han før hadde hatt for henne, og han sa til henne: 'Reis deg, gå.'
Etterpå hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han før hadde hatt for henne, og han sa til henne: 'Reis deg, gå.'
Da hatet Amnon henne svært; hatet han følte for henne var større enn kjærligheten han hadde følt for henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå din vei.
Siden fikk Amnon et hat til henne som var svært stort. Hatet han følte for henne, var større enn den kjærligheten han hadde følt for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå.
Da fikk Amnon en svær avsky for henne; ja, hatet han fikk for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå!
Amnon begynte å hate henne intenst; hatet han følte for henne var større enn kjærligheten han tidligere hadde hatt. Han sa til henne: 'Reis deg og gå!'
Da hatet Amnon henne sterkt, med en større avsky enn kjærligheten han hadde hatt til henne. Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
Da hatet Amnon henne voldsomt; så forakten han hadde for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: "Reis deg og gå bort!"
Senere hatet Amnon henne med et intenst hat; dette hatet han nå følte for henne var sterkere enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: Stå opp, gå din vei.
Deretter hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han hadde følt for henne før. Han sa til henne: "Stå opp og gå!"
Deretter hatet Amnon henne intenst, og hatet han følte var sterkere enn kjærligheten han hadde for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå!
Da vendte Amnon seg mot henne med en overveldende hat, så sterkt at hans hat overgikk den kjærligheten han tidligere hadde følt for henne, og han sa: «Reis deg opp, gå nå.»
Deretter hatet Amnon henne intenst, og hatet han følte var sterkere enn kjærligheten han hadde for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå!
Deretter oppstod det en dyp avsky i Amnon mot henne. Han hatet henne mer enn han noensinne hadde elsket henne. Amnon sa til henne: 'Reis deg og gå!'
Then Amnon hated her with intense hatred. In fact, he hated her more than he had loved her. Amnon said to her, 'Get up and leave!'
Plutselig ble Amnon fylt med en intens avsky for henne; han avskydde henne mer enn han hadde elsket henne. Han sa til henne: "Reis deg og gå!"
Siden hadede Amnon hende med et saare stort Had; thi det Had var større, som han hadede hende med, end Kjærligheden, med hvilken han havde elsket hende; og Amnon sagde til hende: Staa op, gak bort.
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Da hatet Amnon henne intenst. Hatet han følte for henne var sterkere enn kjærligheten han hadde hatt til henne. Amnon sa til henne: Stå opp og gå!
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred with which he hated her was greater than the love with which he had loved her. And Amnon said to her, Arise, be gone.
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Da hatet Amnon henne med et veldig stort hat; for det hatet han følte for henne var større enn den kjærligheten han hadde elsket henne med. Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
Så hatet Amnon henne med et voldsomt hat; for det hatet han hatet henne med, var større enn det han hadde elsket henne med. Og Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
Deretter ble Amnon fylt med hat mot henne, et hat som var sterkere enn kjærligheten han før hadde følt. Og han sa til henne: "Stå opp og gå."
Then Amnon{H550} hated{H8130} her with exceeding great hatred;{H8135} for the hatred{H8135} wherewith he hated{H8130} her was greater{H1419} than the love{H160} wherewith he had loved{H160} her. And Amnon{H550} said{H559} unto her, Arise,{H6965} be gone.{H3212}
Then Amnon{H550} hated{H8130}{(H8799)} her exceedingly{H3966}{H1419}; so that the hatred{H8135} wherewith he hated{H8130}{(H8804)} her was greater{H1419} than the love{H160} wherewith he had loved{H157}{(H8804)} her. And Amnon{H550} said{H559}{(H8799)} unto her, Arise{H6965}{(H8798)}, be gone{H3212}{(H8798)}.
And Ammon hated her exceadingly, so that the hate was greater then the loue was before. And Ammon sayde vnto her: Vp, and get the hence.
Then Amnon hated her exceedingly, so that the hatred wherewith he hated her, was greater then the loue, wherewith hee had loued her: and Amnon sayde vnto her, Vp, get thee hence.
And then Amnon hated her exceedingly, so that the hatred wherewith he hated her, was greater then the loue with which he before loued her: And Amnon saide vnto her: Up, and get thee hence.
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred wherewith he hated her [was] greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred with which he hated her was greater than the love with which he had loved her. Amnon said to her, Arise, be gone.
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Then Amnon was full of hate for her, hating her with a hate greater than his earlier love for her. And he said to her, Get up and be gone.
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred with which he hated her was greater than the love with which he had loved her. Amnon said to her, "Arise, be gone!"
Then Amnon greatly despised her. His disdain toward her surpassed the love he had previously felt toward her. Amnon said to her,“Get up and leave!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Hun svarte: 'Denne uretten du nå gjør ved å jage meg bort, er verre enn den annen du har gjort mot meg.' Men han ville ikke høre på henne.
17 Han kalte på sin unge tjener og sa: 'Kast denne kvinnen ut herfra og bolte døren etter henne.'
1 Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2 Amnon var så besatt av Tamar, sin søster, at han ble syk, for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
3 Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en klok mann.
4 Han spurte Amnon: 'Hvorfor er du så mager, konge sønn, dag etter dag? Kan du ikke fortelle meg hvorfor?' Amnon svarte: 'Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.'
5 Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, så si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg mat, så hun kan lage mat foran meg mens jeg ser på, og jeg kan spise fra hennes hånd.'
6 Så la Amnon seg ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: 'La, jeg ber deg, Tamar, min søster, komme og lage to kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
7 Da sendte David bud til Tamar i huset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag mat for ham.'
8 Tamar gikk til sin bror Amnons hus, hvor han lå til sengs. Hun tok deigen, knadde den, laget kaker foran hans øyne og stekte dem.
9 Så tok hun pannen og helte det ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Send alle ut fra meg.' Så gikk alle ut.
10 Amnon sa til Tamar: 'Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon i det indre rommet.
11 Da hun kom nær for å gi ham å spise, grep han henne og sa: 'Kom, ligg med meg, min søster.'
12 Hun svarte: 'Nei, min bror, gjør ikke dette, for slikt gjøres ikke i Israel; gjør ikke denne uhyrlighet.
13 Hvor skulle jeg da gå med min skam? Og du vil være som en av de tåpelige i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.'
14 Men han ville ikke lytte til henne, og han var sterkere enn henne, så han krenket henne og lå med henne.
20 Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har Amnon, din bror, vært med deg? Nå, min søster, vær stille; han er din bror. Ta ikke denne saken til hjertet.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
21 Da kong David hørte om alt dette, ble han svært opprørt.
22 Absalom talte ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar.
26 Absalom sa: 'Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss.' Kongen sa til ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
27 Men Absalom insisterte, så han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
28 Absalom bød sine unge menn og sa: 'Se nå når Amnons hjerte er blitt godt av vin, og jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel; frykt ikke, for det er jeg som befaler dere. Vær modige og være tapre menn.'
29 Absaloms unge menn gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt, og alle kongens sønner reiste seg, satte seg på sine mulesler og flyktet.
13 Når en mann tar en kone og går inn til henne, og så begynner å hate henne,
14 og anklager henne for skammelige ting og gir henne et dårlig rykte, og sier: Denne kvinnen tok jeg til hustru, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfrudom hos henne;
16 Jomfruens far skal si til de eldste: Jeg ga min datter til denne mannen som kone, men nå hater han henne.
36 Hun sa til ham: 'Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg som du har sagt, siden Herren har hjulpet deg med å hevne deg på dine fiender, ammonittene.'
32 Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: 'La ikke min herre tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept, for Amnon alene er død. Dette har vært Absaloms plan helt siden Amnon krenket hans søster Tamar.
33 Så la ikke min herre, kongen, ta det til hjertet og tenke at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'
6 Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg, for du har i dag vist at du ikke bryr deg om ledere og tjenere, for jeg skjønner i dag at hvis Absalom hadde levd og vi alle var døde i dag, så hadde det vært rett i dine øyne.
2 Hennes far sa: 'Jeg sa bestemt at du hatet henne og ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? La henne være din i stedet.'
21 Skulle jeg ikke hate dem, Herre, som hater deg, og avsky dem som står deg imot?
22 Med fullkommen hat hater jeg dem. De har blitt mine fiender.
39 Kong Davids ånd lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde fått trøst for Amnon, som nå var død.
15 Om en mann har to koner, den ene han elsker og den andre han misliker, og de føder ham sønner, men den førstefødte sønnen er fra den han misliker,
15 Alt deres onde er i Gilgal, der hatet jeg dem. For deres onde gjerningers skyld, skal jeg drive dem bort fra mitt hus. Jeg elsker dem ikke mer, alle deres ledere er troløse.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Uria, hetitten, har du drept med sverdet, og hans kone har du tatt til kone for deg. Du har drept ham med ammonittenes sverd.
21 Akitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars medhustruer, som han lot bli for å passe huset, så vil hele Israel forstå at du har gjort deg hated av din far, og de som er med deg vil bli sterke.'
7 Nå har hele familien reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Gi oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han har drept, og vi vil også utslette arvingen. Så vil de slukke den siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og etterkommere ikke blir bevart på jorden.'
15 Hva gjør den elskede i mitt hus, når hun gjør så mye ondt, og det hellige offerkjøttet passerer fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
4 Da brødrene hans så at deres far elsket ham mer enn noen av dem, hatet de ham, og kunne ikke tale vennlig til ham.
2 David fikk sønner i Hebron, og hans førstefødte var Amnon, med Ahinoam fra Jisre'el.
17 Og Babylons sønner kom inn til henne, til kjærlighetens leie, og de vanhelliget henne med sine horegjerninger, og hun blev vanhelliget med dem, og hennes sjel ble fremmedgjort fra dem.
5 De gir meg ondt for godt og hat for min kjærlighet.
28 For så sier Herren Gud: Se, jeg gir deg i hendene på dem du har hatet, i hendene på dem du har blitt fremmed for.
33 Han sa: "Slipp henne ned!" Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og de trampet henne ned.
11 For det er en skammelig handling og en stor urett,
11 Og hennes søster Aholibah så dette, men hun gjorde sin kjærlighet mer korrupt enn henne, og sine horegjerninger verre enn sin søster.
15 Hun sa til ham: 'Hvordan kan du si: Jeg elsker deg, når hjertet ditt ikke er med meg? Tre ganger har du narret meg, og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.'
13 Da hun så at han hadde latt kappen bli igjen hos henne og flyktet ut,