2 Samuelsbok 13:21
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært opprørt.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært opprørt.
Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært vred.
Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
Da kong David hørte om alle disse tingene, ble han meget vred.
Men da kong David hørte om alt dette, ble han meget sint.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
Kongen David hørte om alle disse tingene og ble svært sint.
Da kong David hørte alt dette, ble han meget sint.
Da kong David hørte alt dette, ble han svært opprørt.
Da kong David hørte alt dette, ble han meget sint.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært vred.
When King David heard all of this, he was furious.
Da kong David fikk høre om alt dette, ble han meget vred.
Der Kong David hørte alle disse Gjerninger, da blev han saare vred.
But when king David heard of all these things, he was very wroth.
Da kong David fikk høre om alt dette, ble han meget vred.
But when King David heard of all these things, he was very angry.
But when king David heard of all these things, he was very wroth.
Men da kong David hørte om alle disse tingene, ble han veldig sint.
Men da kong David hørte om alt dette, ble han veldig vred.
Da kong David fikk vite om alt dette, ble han veldig sint; men han gjorde ikke noe mot Amnon, sin sønn, for han var kjære for David, som var hans eldste sønn.
But when king{H4428} David{H1732} heard{H8085} of all these things,{H1697} he was very{H3966} wroth.{H2734}
But when king{H4428} David{H1732} heard{H8085}{(H8804)} of all these things{H1697}, he was very{H3966} wroth{H2734}{(H8799)}.
And whan kynge Dauid herde of all this, he was very sory.
But when King Dauid heard all these things, he was very wroth.
But when king Dauid heard of all these thinges, he was very wroth.
¶ But when king David heard of all these things, he was very wroth.
But when king David heard of all these things, he was very angry.
But when king David heard of all these things, he was very wroth.
But when king David heard of all these things, he was very wroth.
But when King David had news of all these things he was very angry; but he did not make trouble for Amnon his son, for he was dear to David, being his oldest son.
But when king David heard of all these things, he was very angry.
Now King David heard about all these things and was very angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Tamar tok aske på hodet, rev sønder den lange kappen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk gråtende av sted.
20 Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har Amnon, din bror, vært med deg? Nå, min søster, vær stille; han er din bror. Ta ikke denne saken til hjertet.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
22 Absalom talte ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar.
23 To år senere hadde Absalom fåreskjærere i Baal-Hazor, nær Efraim, og Absalom ba alle kongens sønner komme dit.
1 Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2 Amnon var så besatt av Tamar, sin søster, at han ble syk, for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
3 Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en klok mann.
4 Han spurte Amnon: 'Hvorfor er du så mager, konge sønn, dag etter dag? Kan du ikke fortelle meg hvorfor?' Amnon svarte: 'Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.'
5 Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, så si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg mat, så hun kan lage mat foran meg mens jeg ser på, og jeg kan spise fra hennes hånd.'
6 Så la Amnon seg ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: 'La, jeg ber deg, Tamar, min søster, komme og lage to kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
7 Da sendte David bud til Tamar i huset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag mat for ham.'
26 Absalom sa: 'Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss.' Kongen sa til ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
27 Men Absalom insisterte, så han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
28 Absalom bød sine unge menn og sa: 'Se nå når Amnons hjerte er blitt godt av vin, og jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel; frykt ikke, for det er jeg som befaler dere. Vær modige og være tapre menn.'
29 Absaloms unge menn gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt, og alle kongens sønner reiste seg, satte seg på sine mulesler og flyktet.
30 Mens de var på vei, kom ryktet til David: 'Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, og det er ikke én av dem igjen.'
31 Kongen reiste seg, sønderrev sine klær og kastet seg på jorden, og alle hans tjenere sto rundt ham med sønderrevne klær.
32 Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: 'La ikke min herre tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept, for Amnon alene er død. Dette har vært Absaloms plan helt siden Amnon krenket hans søster Tamar.
33 Så la ikke min herre, kongen, ta det til hjertet og tenke at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'
34 Absalom flyktet, og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så at en stor flokk folk kom på veien bak ham, fra fjellsiden.
14 Men han ville ikke lytte til henne, og han var sterkere enn henne, så han krenket henne og lå med henne.
15 Etterpå hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han før hadde hatt for henne, og han sa til henne: 'Reis deg, gå.'
16 Hun svarte: 'Denne uretten du nå gjør ved å jage meg bort, er verre enn den annen du har gjort mot meg.' Men han ville ikke høre på henne.
39 Kong Davids ånd lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde fått trøst for Amnon, som nå var død.
36 Og da han hadde avsluttet å snakke, kom kongens sønner inn og gråt høyt. Også kongen og alle hans tjenere brast i høylydt gråt.
37 Absalom flyktet til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Davids sorg over sin sønn varte i alle disse dagene.
27 Absalom fikk tre sønner og en datter som het Tamar; hun var en vakker kvinne.
28 Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
10 Amnon sa til Tamar: 'Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon i det indre rommet.
11 Da hun kom nær for å gi ham å spise, grep han henne og sa: 'Kom, ligg med meg, min søster.'
1 Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
1 Det ble meldt til Joab: «Se, kongen sørger og gråter over Absalom.»
4 Kongen hadde dekket til ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
24 David kom til Mahanajim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn med seg.
31 Da reiste Joab seg og kom til Absalom i huset og sa til ham: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
27 og da sørgetiden var over, sendte David bud og tok henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
5 Da ble David rasende på den mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette er dødsens,
21 Akitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars medhustruer, som han lot bli for å passe huset, så vil hele Israel forstå at du har gjort deg hated av din far, og de som er med deg vil bli sterke.'
22 Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han snakket til mennene, ble Eliab sint på David og sa: "Hvorfor har du kommet ned hit? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt hovmod og ditt onde hjerte, for du har kommet ned for å se på krigen."
19 Ahimaas, sønn av Sadok, sa: 'La meg løpe og bringe kongen budskapet, for Herren har frelst ham fra hans fiender.'
13 En som brakte nyheter kom til David og sa: 'Israels menns hjerter har blitt vendt til Absalom.'
33 Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
8 Dette mislikte Saul sterkt, for han så det som ondt, og han sa: ‘De har gitt David titusener, men til meg har de gitt tusener, og nå mangler han bare kongeriket.’
7 Dette syntes Gud var ondt, så han slo Israel.
3 Da sa Absalom til ham: 'Se, saken din er god og rettferdig, men det er ingen som hører deg for kongen.'
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Uria, hetitten, har du drept med sverdet, og hans kone har du tatt til kone for deg. Du har drept ham med ammonittenes sverd.
8 Herren har lagt på deg alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har regjert, og Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd; se, nå er du i din ulykke, for du er en blodig mann.'