2 Samuelsbok 19:2

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Og redningen den dagen ble til sorg for hele folket, for folket hadde hørt den dagen at kongen sørget over sin sønn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 16:15 : 15 I lyset fra kongens ansikt er liv, og hans velvilje er som regn på sensommeren.
  • Ordsp 19:12 : 12 Kongens vrede er som en ungløves brøl, men hans velvilje er som dugg over gresset.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Det ble meldt til Joab: «Se, kongen sørger og gråter over Absalom.»

  • 85%

    3 Og folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som skamfullt flykter fra et slag.

    4 Kongen hadde dekket til ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»

    5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på alle dine tjeneres ansikter, de som har reddet ditt liv i dag, og livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.

    6 Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg, for du har i dag vist at du ikke bryr deg om ledere og tjenere, for jeg skjønner i dag at hvis Absalom hadde levd og vi alle var døde i dag, så hadde det vært rett i dine øyne.

  • 80%

    34 Absalom flyktet, og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så at en stor flokk folk kom på veien bak ham, fra fjellsiden.

    35 Jonadab sa til kongen: 'Se, her kommer kongens sønner; som din tjener sa, slik er det.'

    36 Og da han hadde avsluttet å snakke, kom kongens sønner inn og gråt høyt. Også kongen og alle hans tjenere brast i høylydt gråt.

    37 Absalom flyktet til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Davids sorg over sin sønn varte i alle disse dagene.

  • 79%

    32 Kongen spurte kusjitten: 'Er det fred med den unge mannen, Absalom?' Kusjitten svarte: 'La de som er som den unge mannen være som fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg.'

    33 Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'

  • 12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 76%

    8 Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed om det, og de kom inn til kongen. Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

    9 Alle folkene diskuterte i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fienders hånd, ja, han har reddet oss fra filistrenes hånd, og nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom,

    10 og Absalom som vi salvet til konge over oss er død i kampen. Hvorfor er dere stille og bringer ikke kongen tilbake?»

  • 74%

    4 Kongen sa til dem: 'Jeg vil gjøre som dere synes er best.' Så sto kongen ved siden av porten, mens hele hæren dro ut i hundrevis og tusenvis.

    5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'For min skyld, vær skånsom mot den unge mannen, Absalom.' Hele folket hørte kongens befaling til lederne angående Absalom.

    6 Hæren dro ut på marken mot Israel, og slaget sto i Efraim-skogen.

    7 Israels folk ble slått av Davids tjenere, og det var et stort nederlag den dagen – tjue tusen mann.

    8 Kampen spredte seg over hele området, og skogen fordelte mer død blant folket enn sverdet gjorde den dagen.

  • 74%

    30 Mens de var på vei, kom ryktet til David: 'Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, og det er ikke én av dem igjen.'

    31 Kongen reiste seg, sønderrev sine klær og kastet seg på jorden, og alle hans tjenere sto rundt ham med sønderrevne klær.

  • 74%

    31 David sa til Joab og alt folket som var med ham: «Riv deres klær, bind sekk om dere, og hold likferd for Abner.» Og kong David fulgte etter båren.

    32 De begravde Abner i Hebron, og kongen gråt høyt ved Abners grav, og hele folket gråt.

    33 Kongen klaget over Abner og sa: «Som dør en dåre, døde Abner?

    34 Dine hender var ikke bundet, dine føtter ble ikke lagt i lenker! Som en som faller for onde menns barn, har du falt!» Og hele folket gråt mer.

  • 39 Kong Davids ånd lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde fått trøst for Amnon, som nå var død.

  • 30 David gikk opp Oljebergets skråning, han gikk opp og gråt, han hadde hodet tildekket og gikk barføtt; også alle folket som var med ham hadde dekket hodet og gikk opp, gråtende.

  • 73%

    18 Mens han levde, hadde Absalom reist en minnestøtte for seg selv i kongedalen, for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn i minnet.' Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den ble kalt 'Absaloms Minne' til denne dag.

    19 Ahimaas, sønn av Sadok, sa: 'La meg løpe og bringe kongen budskapet, for Herren har frelst ham fra hans fiender.'

    20 Joab sa til ham: 'I dag er du ikke den som bringer budskap. Du kan bringe det en annen dag, men ikke i dag, for kongens sønn er død.'

  • 1 Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.

  • 73%

    36 Hele folket merket det, og det var godt i deres øyne, som alt kongen gjorde var godt i folkets øyne.

    37 Den dagen skjønte alt folket, ja, hele Israel, at det ikke var kongens vilje å ta livet av Abner, sønn av Ner.

    38 Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt i Israel i dag?

  • 24 David kom til Mahanajim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn med seg.

  • 9 Nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen av dem faller allerede i begynnelsen, vil folk som hører om det, si: 'Det har skjedd en slakt blant de som følger Absalom.'

  • 23 Hele landet gråt høyt mens folket gikk over; og kongen krysset Kedron-bekken, og alt folket gikk over mot ørkenens vei.

  • 17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 4 David sa til ham: «Hva har skjedd? Fortell meg det.» Han svarte: «Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og dødd; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.»

  • 4 David og folket som var med ham gråt høyt, til de ikke kunne gråte mer.

  • 29 Kongen spurte: 'Er det fred med den unge mannen, Absalom?' Ahimaas svarte: 'Jeg så stor uro da kongens tjener, Joab, sendte din tjener, men jeg vet ikke hva det var.'

  • 13 En som brakte nyheter kom til David og sa: 'Israels menns hjerter har blitt vendt til Absalom.'

  • 33 Joab gikk til kongen og rapporterte dette. Kongen kalte på Absalom, som kom inn og bøyde seg med ansiktet til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Da barnet var i live, snakket vi til ham, men han lyttet ikke til oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.»

  • 24 Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men han skal ikke komme til meg.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men han kom ikke til kongens ansikt.

  • 6 Slik gjorde Absalom med alle israelitter som kom til kongen for dom, og Absalom stjal hjertene til Israels menn.

  • 21 Kongen sa til Joab: 'Gjør nå dette; gå og bring den unge mann Absalom tilbake.'