2 Samuelsbok 2:9

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Han gjorde ham til konge over Gilead, over asjurittene, over Jisre'el, over Efraim, over Benjamin og over hele Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 30:13 : 13 Lea sa: «Av glede, for jentene kaller meg lykkelig,» og hun kalte ham Asjer.
  • 4 Mos 1:40 : 40 Asers sønner - deres fødsler, etter deres familier, etter deres fedrehus, ved navneantall, alle menn fra tyve år og oppover, alle i stand til tjeneste,
  • 4 Mos 32:1-9 : 1 Og mye buskap hadde sønnene til Ruben og Gad, svært mange; og de så landet Jaser og landet Gilead, og se, stedet egnet seg for buskap. 2 Og sønnene til Gad og Ruben kom til Moses, Eleazar presten, og høvdingene i forsamlingen, og sa: 3 ‘Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, Eleale, Sebam, Nebo og Beon – 4 landet som Herren har slått ned foran Israels menighet, er et land for buskap, og dine tjenere har buskap.’ 5 Og de sa: ‘Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom; før oss ikke over Jordan.’ 6 Og Moses sa til sønnene av Gad og Ruben: ‘Skal deres brødre gå i krig mens dere blir her sittende? 7 Og hvorfor vil dere motvirke Israels sønner fra å gå over til landet som Herren har gitt dem? 8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet; 9 og de gikk opp til Eshkol-dalen, så landet, og motet svekket Israels sønner så de ikke ville gå inn i landet som Herren har gitt dem. 10 Og Herrens vrede brant den dagen, og han sverget, sa: 11 De skal ikke se landet som jeg har sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, de menn som kom opp fra Egypt, tyve år og eldre, for de fulgte meg ikke helhjertet; 12 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren helhjertet. 13 Og Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år til hele generasjonen som gjorde det onde i Herrens øyne, var borte. 14 Og se, dere har reist dere i stedet for fedrene deres, en flokk av syndere, for å øke Herrens vrede mot Israel. 15 Når dere vender dere bort fra ham, vil han la dem bli igjen i ørkenen, og dere vil ha gjort skade på hele dette folket.’ 16 Og de nærmet seg ham og sa: ‘Vi vil bygge folde for buskapen vår her, og byer for barna våre; 17 og vi vil være væpnet, i forveien før Israel, til vi har ført dem inn til sitt sted; og våre barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere; 18 vi vil ikke vende tilbake til våre hjem før Israels sønner har fått hver sin eiendom. 19 For vi skal ikke eie sammen med dem på den andre siden av Jordan og derover, for vår eiendom har vi fått på den andre siden av Jordan i soloppgangen.' 20 Og Moses sa til dem: ‘Om dere gjør dette, om dere er væpnet foran Herren for striden, 21 og hver av dere går over Jordan foran Herren, til han har drevet bort sine fiender foran seg, 22 og landet er vunnet foran Herren – da kan dere vende tilbake og være fri for skyld for Herren og for Israel; og dette landet skal være deres eiendom for Herren. 23 Men dersom dere ikke gjør det, se, da har dere syndet mot Herren, og vet at deres synd skal finne dere. 24 Bygg byer til barna deres og folde til buskapen, og gjør som dere har sagt.’ 25 Og sønnene av Gad og Ruben talte til Moses, og sa: ‘Dine tjenere vil gjøre som min herre befaler; 26 våre barn, våre koner, vår buskap, og all vår eiendom, skal være der i byene i Gilead. 27 Men dine tjenere vil gå over, hver væpnet mann, foran Herren til striden, som min herre har sagt.’ 28 Og Moses gav ordre angående dem til Eleazar presten, og Josva, sønn av Nun, og overhodene for Israels fedres stammer; 29 og Moses sa til dem: ‘Hvis sønnene av Gad og Ruben går over Jordan med dere, hver væpnet for strid, foran Herren, og landet blir vunnet foran dere, da skal dere gi dem Gileads land som eiendom. 30 Men hvis de ikke går over med dere væpnet, skal de ha eiendom blant dere i Kanaans land.’ 31 Og sønnene av Gad og Ruben svarte, og sa: ‘Det som Herren har talt til dine tjenere, vil vi gjøre; 32 vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, men vår eiendom skal være hos oss på den andre siden av Jordan.’ 33 Og Moses ga til dem, til sønnene av Gad, sønnene av Ruben, og til halve Manasses stamme, sønn av Josef, riket til Sihon, amorittenes konge, og riket til Og, kongen av Basan, landet med sine byer rundt omkring. 34 Og Gad-sønnene bygde Dibon, Atarot og Aroer; 35 og Atrot-Sofan, Jaeser og Jogbeha, 36 og Bet-Nimra, Bet-Haran, befestede byer og sauefold. 37 Og sønnene av Ruben bygde Hesjbon, Eleale og Kirjataim, 38 og Nebo, Baal-Meon (navnet ble endret), og Sibma; og de ga navn til de byene de hadde bygd. 39 Og sønnene av Makir, Manasses sønn, dro til Gilead, og tok det, og drev ut amorittene som var der. 40 Og Moses ga Gilead til Makir, Manasses sønn, og han bosatte seg der. 41 Og Jair, Manasses sønn, dro av sted og erobret byene deres, og kalte dem Jairs byer. 42 Og Nobah dro av sted og erobret Kenat og dets landsbyer, og han kalte det Nobah, etter sitt eget navn.
  • Jos 13:8-9 : 8 Med det har Rubenittene og Gadittene fått sin arv, som Moses ga dem på den tiden øst for Jordan, slik Herrens tjener Moses ga dem. 9 Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnon-bekken og byen midt i bekken, og hele sletten ved Medeba til Dibon, 10 alle byene til Sihon, amorittenes konge, som hersket i Hesjbon, til grensen ved Ammons barn. 11 Gilead-grensen, og gesjuri og maakatitt-grensen, hele Hermon-fjellet og hele Basan til Salka;
  • Jos 19:18 : 18 Deres grense inkluderte Jisre'el, Kesullot, og Shunem.
  • Dom 1:32 : 32 Asjer bodde blant kanaaneerne, landets innbyggere, for de drev dem ikke ut.
  • Sal 108:8 : 8 Gilead er mitt, Manasse er mitt, og Efraim er styrken i mitt hode, Juda er min lovgiver.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    7 Og nå, må dere være sterke og også modige menn, for deres herre Saul er død, og også meg har Judas hus salvet til konge over dem.'

    8 Men Abner, sønn av Ner, hærføreren som Saul hadde, tok Isj-Bosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim.

  • 77%

    10 Isj-Bosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han ble konge over Israel, og han regjerte i to år. Kun Judas hus fulgte David.

    11 Antallet av de dager som David var konge i Hebron over Judas hus var syv år og seks måneder.

    12 Og Abner, sønn av Ner, dro ut, og tjenerne til Isj-Bosjet, Sauls sønn, fra Mahanaim til Gibeon.

  • 26 Og David, Isais sønn, hadde hersket over hele Israel,

  • 74%

    9 Gud gi Abner det samme igjen, om jeg ikke gjør for David det som Herren har sverget til ham:

    10 å ta riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.»

  • 72%

    2 Allerede før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren har sagt til deg: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være leder over Israel."

    3 Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.

  • 71%

    1 Og samlet ble hele Israel hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt kjød.

    2 Også i tidligere tid, da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være leder for mitt folk Israel.»

    3 Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord gjennom Samuel.

  • 15 Så reiste de seg og gikk frem, tolv fra Benjamin, Isj-Bosjets sønn, og tolv fra Davids tjenere.

  • 6 Han reiste seg og gikk inn i huset. Den unge mannen helte oljen over hodet hans og sa til ham: "Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herren sitt folk, Israel.

  • 37 Deg vil Jeg ta, og du skal regjere over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.

  • 8 De brakte hodet av Isjbosjet til David i Hebron og sa til kongen: 'Se, her er hodet av Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som sto etter ditt liv. Herren har gitt min herre kongen hevn i dag over Saul og hans ætt.'

  • 21 Abner sa til David: «Jeg vil gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan gjøre en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte begjærer.» David sendte Abner bort, og han dro i fred.

  • 1 Og Samuel sa til hele Israel: 'Se, jeg har hørt på deres stemme, på alt dere har sagt til meg, og jeg har satt en konge til å herske over dere.

  • 6 Mens krigen pågikk mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin makt i Sauls hus.

  • 19 Abner talte også til Benjamins folk, og han gikk for å tale med David i Hebron om alt det som var godt i Israels og hele Benjamins øyne.

  • 30 med alt hans velde, og de tider som gikk over ham, og over Israel, og over alle kongedømmene i landene.

  • 17 Abner hadde også hatt samtaler med Israels eldste, og sagt: «Dere har tidligere ønsket David som konge over dere.

  • 29 Og Abner og hans menn dro gjennom sletten hele natten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bithron, og kom til Mahanaim.

  • 7 Saul sa til tjenerne sine som sto rundt ham: «Hør her, Benjaminitter! Vil Jesse sønn også gi dere alle marker og vingårder? Vil han sette dere alle til høvdinger over tusen og over hundre?

  • 12 Abner sendte budbringere til David på egne vegne og sa: «Hvem tilhører landet?» Han sa også: «Gjør en pakt med meg, så skal jeg bringe hele Israel til deg.»

  • 4 Da kom mennene fra Juda og salvet David til konge over Judas hus der, og de fortalte David og sa: 'Mennene fra Jabesj-Gilead er de som begravde Saul.'

  • 9 Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: 'Alt som tilhørte Saul og hele hans hus, har jeg gitt til din herres sønn.

  • 69%

    1 Saul var ett år da han ble konge, og han regjerte i to år over Israel.

    2 Saul valgte seg tre tusen mann fra Israel; to tusen var med ham i Mikmas og i fjellandet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til teltene sine.

  • 1 Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, ble han motløs, og hele Israel ble grepet av angst.

  • 4 Herren, Israels Gud, har valgt meg blant hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid, for han valgte Juda til en leder, og i Judas hus, min fars hus, valgte han meg til å være konge over hele Israel.

  • 35 Dere skal følge etter ham, og han skal komme og sette seg på min trone. Han skal være konge i mitt sted, og jeg har innsatt ham som leder over Israel og Juda.'

  • 2 Og han samlet alle Israels ledere, prestene og levittene.

  • 5 og herskede over Hermon-fjellet, og i Salka, og i hele Basan, til grensen av gesjurittene og maakatittene, og halve Gilead, grensen til Sihon, kongen av Hesjbon.

  • 25 Og Benjamins sønner samlet seg etter Abner, og de ble som en tropp og stod på toppen av en høyde.

  • 37 Den dagen skjønte alt folket, ja, hele Israel, at det ikke var kongens vilje å ta livet av Abner, sønn av Ner.

  • 12 I hver eneste by utstyrte han med skjold og spyd og styrket dem kraftig. Så hadde han Juda og Benjamin.

  • 14 David regjerte over hele Israel, og han utøvde rettferdighet og rett for hele folket sitt.

  • 20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Juda stamme alene.

  • 26 Israel hadde slått leir med Absalom i landet Gilead.

  • 15 David regjerte over hele Israel, og han gjorde rett og rettferdighet for hele sitt folk.

  • 17 Det var tusen menn fra Benjamin med ham, og Siba, tjeneren i Sauls hus, og hans femten sønner og tjue tjenere med ham. De dro framfor kongen over Jordan.

  • 39 Og Ner fikk Kisj, og Kisj fikk Saul, og Saul fikk Jonathan, Malkisjua, Abinadab og Esj-Baal.

  • 2 David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, for Hans folks skyld hadde Han opphøyet hans kongedømme.

  • 30 Når Herren gjør mot deg ifølge alt det gode han har lovet deg, og gjør deg til fører over Israel,

  • 16 'I morgen ved denne tid sender jeg deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over Mitt folk Israel, og han skal frelse Mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett Mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.'

  • 1 Det var en mann fra Benjamin, som het Kish, sønn av Abiel, sønn av Zeror, sønn av Bechorath, sønn av Afiah, en benjamitt, og en velformet mann.

  • 21 Deretter ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, i førti år.