2 Samuelsbok 21:14
De begravde Sauls og Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i gravstedet til hans far Kish. Alt ble gjort som kongen befalte, og Gud lot seg blidgjøre for landet etterpå.
De begravde Sauls og Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i gravstedet til hans far Kish. Alt ble gjort som kongen befalte, og Gud lot seg blidgjøre for landet etterpå.
Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan begravet de i landet Benjamin, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Deretter ble Gud bønnhørt for landet.
De begravde knoklene av Saul og hans sønn Jonatan i Benjaminlandet, i Sela, i graven til Kis, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De gravla Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De begravde knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin, i Sela, i graven til Kish, hans far. De gjorde alt kongen hadde befalt, og Gud hørte bønnene fra landet etter dette.
De begravde Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler i Benjamins land i Sela, i gravplassen til faren Kish. De gjorde alt det kongen hadde befalt, og deretter ble landet gjenopprettet ved Guds inngripen.
De begravde knoklene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land, i Zelah, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen befalte. Etter dette ble Gud bønhørt for landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land i Zela, i Kis, hans fars, grav. De utførte alt kongen hadde befalt, og deretter bønnhørte Gud landet.
De gravla Sauls og Jonatans knokler i Benjamin-landet, i Sela, i Kisj, hans fars grav, og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette viste Gud nåde til landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
Sauls og Jonathans ben ble begravet i Benjamins land, i Zelah, i Kisch, farens grav; og de fulgte alt som kongen hadde befalt. Deretter ble det bedt til Gud for landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land i Sela, i Kisj, deres far, sin grav. De gjorde alt som kongen hadde befalt, og Gud ble bønnfalt til landet etter dette.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela, in the tomb of Saul's father Kish. They did everything the king commanded. After that, God responded to the prayers for the land.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen hadde befalt, og etter dette lot Gud seg blidgjøre med landet.
Og de begrove Sauls Been og hans Søns Jonathans i Benjamins Land i Zela udi Kis, hans Faders, Grav, og de gjorde alt det, som Kongen havde befalet; saa bønhørte Gud derefter Landet.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
Benene til Saul og Jonatan, hans sønn, begravde de i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zelah, in the tomb of Kish his father; and they carried out all that the king commanded. And after that, God was entreated for the land.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
De begravde Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, i Benjamin, i landet, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette ble Gud formildet for landet.
De gravla benene til Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin i Sela, i graven til Kisj, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
De la dem sammen med benene av Saul og hans sønn Jonatan i graven til hans far Kish i Sela i Benjamins land; de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette hørte Gud deres bønner for landet.
And they buried{H6912} the bones{H6106} of Saul{H7586} and Jonathan{H3083} his son{H1121} in the country{H776} of Benjamin{H1144} in Zela,{H6762} in the sepulchre{H6913} of Kish{H7027} his father:{H1} and they performed{H6213} all that the king{H4428} commanded.{H6680} And after{H310} that God{H430} was entreated{H6279} for the land.{H776}
And the bones{H6106} of Saul{H7586} and Jonathan{H3083} his son{H1121} buried{H6912}{(H8799)} they in the country{H776} of Benjamin{H1144} in Zelah{H6762}, in the sepulchre{H6913} of Kish{H7027} his father{H1}: and they performed{H6213}{(H8799)} all that the king{H4428} commanded{H6680}{(H8765)}. And after{H310} that God{H430} was intreated{H6279}{(H8735)} for the land{H776}.
And the bones of Saul and of his sonne Ionathas buried they in ye londe of Ben Iamin, besyde ye graue of his father Cis. So after this was God at one with the londe.
And the bones of Saul and of Ionathan his sonne buried they in the coutrey of Beniamin in Zelah, in the graue of Kish his father: and when they had perfourmed all that the King had commaunded, God was then appeased with the land.
And the bones of Saul & Ionathan his sonne buryed they in the countrey of Beniamin, in Zela, in the sepulchre of Cis his father: And when they had perfourmed al that the king commaunded, God was then at one with the land.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was entreated for the land.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was entreated for the land.
And they put them with the bones of Saul and his son Jonathan in the resting-place of Kish, his father, in Zela in the country of Benjamin; they did all the king had given them orders to do. And after that, God gave ear to their prayers for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela in the grave of his father Kish. After they had done everything that the king had commanded, God responded to their prayers for the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Da gikk David og hentet Sauls og Jonatans ben fra beboerne i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, hvor filisterne hadde hengt dem opp da de slo Saul i Gilboa.
13 Han tok med seg Sauls og Jonatans ben derfra, og også benene til dem som var blitt hengt.
11 Jabesh-Gileads innbyggere hørte om hva filisterne hadde gjort med Saul.
12 Alle de tapre mennene reiste seg, tok med seg Sauls og hans sønners kropper, og brakte dem til Jabesh. De begravde deres knokler under eiken i Jabesh og fastet i syv dager.
11 Da innbyggerne i Jabesj i Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12 gikk alle de tapre mennene av sted, gikk hele natten og tok Sauls kropp og hans sønners kropper ned fra muren i Bet-Sjan. De kom til Jabesj og brente dem der.
13 Så tok de knoklene deres, begravde dem under tamarisken i Jabesj, og fastet i syv dager.
4 Da kom mennene fra Juda og salvet David til konge over Judas hus der, og de fortalte David og sa: 'Mennene fra Jabesj-Gilead er de som begravde Saul.'
5 Og David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne godhet mot deres herre Saul ved å begrave ham.
6 Og nå, må Herren vise dere godhet og troskap, og jeg vil også gjøre godt mot dere fordi dere har gjort dette.
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
2 Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
16 Saul, Jonatan hans sønn, og folket som var med dem ble værende i Gibea i Benjamin, mens filisterne hadde slått leir i Mikmas.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren, snudde nå også om til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
4 David sa til ham: «Hva har skjedd? Fortell meg det.» Han svarte: «Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og dødd; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.»
2 Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans. Filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
31 Og det hendte, etter at han hadde begravet ham, at han sa til sine sønner: 'Når jeg dør, legg meg i graven hvor Guds mann er begravet; legg mine ben ved siden av hans.'
3 Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Saul hadde fjernet dem som hadde åndemanende krefter og trollmenn fra landet.
4 Filisterne samlet seg og slo leir i Sunem, mens Saul samlet hele Israel og de slo leir i Gilboa.
22 Slik var det på stridsdagen at det verken var sverd eller spyd å finne i hånden på noe av folket som var med Saul og Jonatan; bare Saul og Jonatan hans sønn hadde det.
22 Fra de såredes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
25 Hvordan er de mektige falt midt i slaget! Jonatan, på dine høyder er du såret!
7 Da israelittene som var på den andre siden av dalen og av Jordan så at mennene i Israel hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Og filisterne kom og bosatte seg der.
8 Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. De fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.
9 De hogg av hodet hans og tok fra ham våpnene, og sendte det rundt i filistrenes land for å forkynne nyhetene i husene til deres avguder og blant folket.
16 De begravde ham i Davids by sammen med kongene fordi han hadde gjort godt i Israel, for Gud og for huset hans.
45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke ett hår skal falle fra hans hode til jorden, for det var med Guds hjelp han handlet i dag.» Så folket befridde Jonatan, og han døde ikke.
46 Deretter trakk Saul seg tilbake fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.
7 Alle Israels menn i dalen så at de flyktet og at Saul og sønnene hans var døde. Da forlot de byene sine og flyktet, og filisterne kom og bosatte seg der.
8 Dagen etter kom filisterne for å plyndre de sårede, og de fant Saul og sønnene hans falt på Gilboafjellet.
15 En gang til gikk filisterne til krig mot Israel, og David dro ned, og hans tjenere med ham, for å kjempe mot filisterne; David ble trett.
2 Da kalte kongen på gibeonittene og sa til dem – gibeonittene tilhørte ikke Israels sønner, men var en rest av amorittene, og Israels sønner hadde sverget til dem. Likevel forsøkte Saul i sin iver for Israels og Judas sønner å slå dem ned.
3 David sa til gibeonittene: 'Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre bot så dere kan velsigne Herrens arv?'
40 Da sa han til hele Israel: «Vær på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn skal være på den andre siden.» Folket svarte: «Gjør det som synes godt for deg.»
41 Saul ba til Herren, Israels Gud: «Gi et riktig svar.» Og Jonatan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent.
1 Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
13 Jonatan kløv opp på hender og føtter, fulgt av våpenbæreren, og de falt foran Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.
8 De brakte hodet av Isjbosjet til David i Hebron og sa til kongen: 'Se, her er hodet av Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som sto etter ditt liv. Herren har gitt min herre kongen hevn i dag over Saul og hans ætt.'
12 Så ga David sine menn ordre om å drepe dem. De hogg av dem hender og føtter, og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet av Isjbosjet tok de og gravla det i Abners grav i Hebron.
1 Og David sa: 'Er det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan gjøre godt mot ham for Jonatans skyld?'
7 Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, sønnen til Saul, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8 Kongen tok to sønner av Rispa, datter av Aja, som hun hadde født Saul, Armoni og Mefiboset, og fem sønner av Mikals, Sauls datter, som hun hadde født Adriel, sønn av Barzillai fra Meholat.
41 Da gutten var gått, kom David fram fra sør ved Ezel-steinen, kastet seg med ansiktet mot jorden, bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, til slutt sa David:
2 Saul valgte seg tre tusen mann fra Israel; to tusen var med ham i Mikmas og i fjellandet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til teltene sine.
6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: 'Så sant Herren lever, han skal ikke dø.'
7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.
18 De inngikk en pakt før Herren, og David ble i skogen mens Jonatan dro hjem.
32 De begravde Abner i Hebron, og kongen gråt høyt ved Abners grav, og hele folket gråt.