2 Samuelsbok 24:10
Davids samvittighet slo ham etter at han hadde talt folket, og han sa til Herren: "Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå, Herre, ta bort min tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt."
Davids samvittighet slo ham etter at han hadde talt folket, og han sa til Herren: "Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå, Herre, ta bort min tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt."
Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig.
Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet svært uforstandig.
Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten hans ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg gjorde. Og nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
Etter at David hadde talt folket, ble han fylt med anger, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet ved å gjøre dette. Men nå, Herre, tilgi din tjeners synd, for jeg har handlet helt uklokt.'
Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Jeg ber deg, Herre, ta bort misgjerningen fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.»
Og Davids hjerte stakk ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; og nå ber jeg deg, O Herre, ta bort uretten til din tjener; for jeg har handlet meget dumt.
Da kjente David et stikk i hjertet etter at han hadde telt folket, og han sa til Herren: Jeg har syndet stort med det jeg har gjort. Nå, Herre, jeg ber deg, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
Men etter at David hadde tellt folket, følte han at han hadde syndet, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet sterkt ved det jeg har gjort. Herre, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.'
Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Og nå, jeg ber deg, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet veldig uforstandig.
Da talte Davids hjerte mot ham etter folketellingen. Han sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå ber jeg deg, Herre, ta bort min skyld, for jeg har handlet veldig uvisst.»
Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Og nå, jeg ber deg, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet veldig uforstandig.
Men etter at han hadde talt folket, slo Davids hjerte ham, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet stort ved det jeg har gjort. Men tilgi nå, Herre, din tjener for denne misgjerning, for jeg har handlet svært uforstandig.'
David's heart was troubled after he had numbered the people. He said to the Lord, "I have sinned greatly in what I have done. Now, Lord, please take away the guilt of Your servant, for I have acted very foolishly."
Etter å ha besluttet å telle folket, angret David det og sa til Herren: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Herre, tilgi nå din tjeners synd, for jeg har vært meget dåraktig.'
Da slog Davids Hjerte ham, efterat han havde talt Folket, og David sagde til Herren: Jeg haver saare syndet i det, jeg haver gjort, og nu Herre! Kjære, borttag din Tjeners Misgjerning; thi jeg handlede meget daarligen.
And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto the LORD, I have sinned greatly in that I have done: and now, I beseech thee, O LORD, take away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
Etter at David hadde talt opp folket, slo hjertet hans ham. David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå ber jeg deg, Herre, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet veldig uklokt.»
And David's heart struck him after he had numbered the people. And David said to the LORD, I have sinned greatly in what I have done: and now, I beg You, O LORD, take away the iniquity of Your servant; for I have done very foolishly.
And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto the LORD, I have sinned greatly in that I have done: and now, I beseech thee, O LORD, take away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
Davids hjerte slo ham etter at han hadde telt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; men nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet meget uklokt.
Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men nå, Herre, ber jeg deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet meget uklokt.
Etter at folket var blitt talt, ble Davids hjerte urolig. David sa til Herren: Stor har min synd vært ved å gjøre dette; men nå, Herre, vær så snill å ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.
And David's{H1732} heart{H3820} smote{H5221} him after{H310} that he had numbered{H5608} the people.{H5971} And David{H1732} said{H559} unto Jehovah,{H3068} I have sinned{H2398} greatly{H3966} in that which I have done:{H6213} but now, O Jehovah,{H3068} put away,{H5674} I beseech thee, the iniquity{H5771} of thy servant;{H5650} for I have done very{H3966} foolishly.{H5528}
And David's{H1732} heart{H3820} smote{H5221}{(H8686)} him after{H310} that he had numbered{H5608}{(H8804)} the people{H5971}. And David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto the LORD{H3068}, I have sinned{H2398}{(H8804)} greatly{H3966} in that I have done{H6213}{(H8804)}: and now, I beseech thee, O LORD{H3068}, take away{H5674}{(H8685)} the iniquity{H5771} of thy servant{H5650}; for I have done very{H3966} foolishly{H5528}{(H8738)}.
And after that the people was nombred, Dauids hert smote him selfe. And Dauid sayde vnto ye LORDE: I haue synned sore, that I haue done this. And now LORDE take awaie the trespace of thy seruaunt. For I haue done very vnwysely.
Then Dauids heart smote him, after that he had numbred the people: and Dauid said vnto the Lorde, I haue sinned exceedingly in that I haue done: therefore nowe, Lorde, I beseech thee, take away the trespasse of thy seruant: for I haue done very foolishly.
And Dauids heart smote him, after that he had numbred the people: And Dauid saide vnto the Lord, I haue sinned exceedingly in that I haue done: And nowe I beseche thee Lord take away the trespasse of thy seruaunt, for I haue done very foolishly.
¶ And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto the LORD, I have sinned greatly in that I have done: and now, I beseech thee, O LORD, take away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
David's heart struck him after that he had numbered the people. David said to Yahweh, I have sinned greatly in that which I have done: but now, Yahweh, put away, I beg you, the iniquity of your servant; for I have done very foolishly.
And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto Jehovah, I have sinned greatly in that which I have done: but now, O Jehovah, put away, I beseech thee, the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto Jehovah, I have sinned greatly in that which I have done: but now, O Jehovah, put away, I beseech thee, the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
And after the people had been numbered, David's heart was troubled. And David said to the Lord, Great has been my sin in doing this; but now, O Lord, be pleased to take away the sin of your servant, for I have done very foolishly
David's heart struck him after that he had numbered the people. David said to Yahweh, "I have sinned greatly in that which I have done. But now, Yahweh, put away, I beg you, the iniquity of your servant; for I have done very foolishly."
David felt guilty after he had numbered the army. David said to the LORD,“I have sinned greatly by doing this! Now, O LORD, please remove the guilt of your servant, for I have acted very foolishly.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Dette syntes Gud var ondt, så han slo Israel.
8 David sa til Gud: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Nå ber jeg deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har vært svært uforstandig.'
9 Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
17 Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: "Se, jeg har syndet, jeg har gjort ille; men hva har disse fårene gjort? La din hånd være over meg og over min fars hus."
16 David så opp og så Herrens utsending stå mellom himmelen og jorden med et draget sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned på sine ansikter.
17 David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som sa at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de blir rammet av pest!'
1 Og Herrens vrede fortsatte å brenne mot Israel, og en motstander ledet David til å telle Israel og Juda.
2 Kongen sa til Joab, hærføreren, "Gå gjennom alle Israels stammer, fra Dan til Beer-Sheba, og tell folket, så jeg kan få vite hvor mange de er."
3 Joab sa til kongen: "Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger større enn de er, og at min herre kongen får se det; men hvorfor ønsker min herre kongen dette?"
4 Men kongens ord var bestemt mot Joab og de andre hærførerne, så Joab og hærførerne gikk ut for å telle folket i Israel.
11 Neste morgen kom Herrens ord til Gad, profeten, seeren til David, og sa:
13 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Også Herren har tilgitt din synd. Du skal ikke dø.
24 Joab, sønn av Seruja, hadde begynt å telle, men fullførte det ikke, og guddommelig vrede kom over Israel for dette, så tallet ble aldri oppført i krønikeboken til kong David.
21 Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke skade deg mer, fordi mitt liv i dag har vært verdifullt i dine øyne. Se, jeg har handlet uforstandig og gjort en stor feil."
1 En motstander reiste seg mot Israel og fristet David til å telle Israels folk.
2 David sa til Joab og folkets ledere: 'Gå og tell Israel, fra Beer-Sheba til Dan, og gi meg tallet på dem, så jeg vet hvor mange de er.'
3 Joab svarte: 'Måtte Herren gi til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Herre, min konge, er de ikke alle til din tjeneste? Hvorfor søker du dette? Hvorfor vil du føre skyld på Israel?'
5 Men etterpå slo Davids hjerte ham fordi han hadde skåret av stykket av Sauls kappe.
1 David inspiserte folket som var med ham, og han satte ledere over dem, tusener over tusener og hundreder over hundreder.
14 David sa til Gad: "Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskehender."
9 Joab ga kongen oversikten over folketellingen; det var åtte hundre tusen stridsdyktige menn i Israel som kunne svinge sverd, og fem hundre tusen menn i Juda.
24 Saul sa til Samuel: «Jeg har syndet, for jeg har godt imot Herrens befaling og dine ord, for jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
30 Saul sa: «Jeg har syndet. Men ære meg nå, vennligst, fremfor de eldste i folket mitt og fremfor Israel. Kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.»
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Uria, hetitten, har du drept med sverdet, og hans kone har du tatt til kone for deg. Du har drept ham med ammonittenes sverd.
19 og sa til kongen: «La ikke min herre tilregne meg skyld; ikke husk det din tjener syndet mot deg den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, og ikke legg det mot meg.
20 For din tjener vet at jeg har syndet. Men se, jeg har kommet i dag, den første av hele Josefs hus, for å gå ned for å møte min herre kongen.»
13 David svarte Gad: 'Jeg er i stor nød, la meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.'
38 Saul sa: «Kom nær, alle folkets høvdinger, så vi kan finne ut hva synden er i dag.
7 Israels folk ble slått av Davids tjenere, og det var et stort nederlag den dagen – tjue tusen mann.
18 Da kom kong David og satte seg foran Herren, og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette punktet?
7 Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han snakket til mennene, ble Eliab sint på David og sa: "Hvorfor har du kommet ned hit? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt hovmod og ditt onde hjerte, for du har kommet ned for å se på krigen."
29 David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et ord?"
1 David flyktet fra Naiot i Rama, kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse? Hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?»
7 Og da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren, de mektige mennene.
1 Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «To menn bodde i samme by; den ene var rik og den andre fattig.
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Og han slo ham, og han døde.
16 David sa til ham: «Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»
15 Natan gikk hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født til David, og det ble alvorlig sykt.
5 Han satte sitt liv i fare og slo filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Du har sett det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?'
16 Kongen David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
5 Joab ga David en rapport over antallet av folket: Israel hadde tusen tusen og hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og Juda hadde fire hundre og sytti tusen menn som kunne trekke sverd.
9 David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
2 Og David spurte Herren: 'Skal jeg dra av sted og slå filisterne?' Herren svarte David: 'Gå og slå filisterne og redd Ke'ila.'
1 David rådførte seg med lederne for tusen og hundre, hver leder,
17 Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
17 Kongen sa til tjenerne som sto rundt ham: «Vend dere mot prestene og drep dem, for de er med David. De visste at han flyktet, men de avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
12 David fryktet Gud den dagen og sa: "Hvordan kan jeg bringe Guds ark til meg?"
10 Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har planer om å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
5 Min synd gjorde jeg kjent for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: 'Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren,' og du tilgav meg min syndeskyld. Sela.