2 Samuelsbok 9:3
Kongen sa: 'Er det ikke enda noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet mot ham?' Siba svarte kongen: 'Jonathan har en sønn som er lam.'
Kongen sa: 'Er det ikke enda noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet mot ham?' Siba svarte kongen: 'Jonathan har en sønn som er lam.'
Kongen sa: Er det ikke ennå noen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonatan har ennå en sønn; han er lam i føttene.
Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
Kongen spurte: 'Er det fortsatt noen i Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet mot?' Siba svarte kongen: 'Det finnes en sønn av Jonatan som er lam i begge ben.'
Kongen spurte: Er det ikke noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet? Siba svarte kongen: Det er en sønn av Jonatan som er lam i føttene.
Kongen sa: Finnes det ikke lenger noen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet? Og Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i bena.
Kongen sa: Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet? Ziba svarte kongen: Det er fortsatt en sønn av Jonatan, men han er lam i føttene.
Kongen sa: "Er det ikke noen igjen fra Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot?" Siba svarte kongen: "Det er enda en sønn av Jonatan som er lam i begge føttene."
Kongen spurte: Er det ikke ennå noen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har ennå en sønn som er lam i føttene.
Kongen spurte: «Finnes det ikke flere fra Sauls hus, slik at jeg kan vise Guds godhet mot ham?» Ziba svarte: «Jonathan har fortsatt en sønn, som er halt på beina.»
Kongen spurte: Er det ikke ennå noen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har ennå en sønn som er lam i føttene.
Kongen spurte, «Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er enda en sønn av Jonatan, som er lam i føttene.»
Then the king asked, "Is there no one still alive from the house of Saul to whom I can show God's kindness?" Ziba answered the king, "There is still a son of Jonathan; he is lame in both feet."
Kongen spurte: "Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot?" Siba svarte kongen: "Det er fortsatt en sønn av Jonathan som er lam i føttene."
Og Kongen sagde: Mon der ikke endnu er Nogen af Sauls Huus? saa vil jeg gjøre Guds Miskundhed imod ham; og Ziba sagde til Kongen: Der er endnu Jonathans Søn, som er brudt paa Fødderne.
And the king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may shew the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, which is lame on his feet.
Kongen spurte: Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet? Og Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i føttene.
And the king said, Is there not still anyone of the house of Saul, that I may show the kindness of God to him? And Ziba said to the king, Jonathan has yet a son, who is lame in his feet.
And the king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may shew the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, which is lame on his feet.
Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonathan har enda en sønn, som er lam i begge føttene.
Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i begge føtter.
Kongen sa: Er det fortsatt noen av Sauls slekt jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte: Det er en sønn av Jonatan, som er lam i føttene.
And the king{H4428} said,{H559} Is there not{H657} yet any{H376} of the house{H1004} of Saul,{H7586} that I may show{H6213} the kindness{H2617} of God{H430} unto him? And Ziba{H6717} said{H559} unto the king,{H4428} Jonathan{H3083} hath yet a son,{H1121} who is lame{H5223} of his feet.{H7272}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, Is there not{H657} yet any{H376} of the house{H1004} of Saul{H7586}, that I may shew{H6213}{(H8799)} the kindness{H2617} of God{H430} unto him? And Ziba{H6717} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, Jonathan{H3083} hath yet a son{H1121}, which is lame{H5223} on his feet{H7272}.
The kynge sayde: Is there yet eny man of Sauls house, yt I maye do the mercy of God vpon him? Siba sayde vnto the kynge: There is yet a sonne of Ionathas, lame on his fete.
Then the King sayd, Remayneth there yet none of the house of Saul, on whome I may shewe the mercie of God? Ziba then answered the King, Ionathan hath yet a sonne lame of his feete.
And the king saide: Remaineth there yet any man of the house of Saul, who I may shewe the mercie of God vpon? Ziba aunswered the king: Ionathan hath yet a sonne, which is lame on his feete.
And the king said, [Is] there not yet any of the house of Saul, that I may shew the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, [which is] lame on [his] feet.
The king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God to him? Ziba said to the king, Jonathan has yet a son, who is lame of his feet.
And the king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, who is lame of his feet.
And the king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, who is lame of his feet.
And the king said, Is there anyone of Saul's family still living, to whom I may be a friend in God's name? And Ziba said, There is a son of Jonathan, whose feet are damaged.
The king said, "Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God to him?" Ziba said to the king, "Jonathan has yet a son, who is lame of his feet."
The king asked,“Is there not someone left from Saul’s family, that I may extend God’s kindness to him?” Ziba said to the king,“One of Jonathan’s sons is left; both of his feet are crippled.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og David sa: 'Er det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan gjøre godt mot ham for Jonatans skyld?'
2 Sauls hus hadde en tjener som het Siba, og de hentet ham til David. Kongen spurte ham: 'Er du Siba?' Han svarte: 'Din tjener.'
4 Kongen spurte ham: 'Hvor er han?' Siba svarte: 'Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.'
5 Da sendte kong David bud og hentet ham fra Ammiels sønn Makirs hus i Lo-Debar.
6 Mephiboshet, Jonathans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt ned for hans ansikt og bøyde seg; David sa: 'Mephiboshet!' Han svarte: 'Din tjener her.'
7 David sa til ham: 'Vær ikke redd, for jeg vil gjøre godt mot deg for din far Jonathans skyld, og jeg gir deg tilbake alle din far Sauls marker, og du skal alltid spise ved mitt bord.'
8 Han bøyde seg og sa: 'Hva er din tjener, at du vender deg til en død hund som meg?'
9 Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: 'Alt som tilhørte Saul og hele hans hus, har jeg gitt til din herres sønn.
10 Du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og du skal bringe inn grøde, så din herres sønn har brød å spise. Men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.' Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11 Siba sa til kongen: 'Alt som min herre kongen befaler sin tjener, det vil din tjener gjøre.' For Mephiboshet spiser ved mitt bord som en av kongens sønner.
12 Mephiboshet hadde en ung sønn som het Mika, og alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mephiboshet.
13 Mephiboshet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i begge føttene.
3 Beeroittene flyktet til Gittaim, og de har bodd der frem til denne dag som innflyttere.
4 Jonathan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam. Han var fem år gammel da nyheten om Sauls og Jonathans død kom fra Jisre'el. Hans barnepike tok ham og flyktet, men i sin hast snublet han og ble lam. Hans navn var Mefibosjet.
2 Kongen spurte Siba: 'Hva vil du med dette?' Siba svarte: 'Eslene er til husstanden til kongen for å ri på, brødet og fruktene er til de unge mennene, og vinen er til dem som er trette i ødemarken.'
3 Kongen spurte: 'Hvor er sønnen til din herre?' Siba svarte kongen: 'Han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.'
4 Kongen sa til Siba: 'Se, alt det Mefibosjet eier, tilhører deg;' og Siba sa: 'Jeg bøyer meg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, konge.'
5 Da kong David kom til Bahurim, kom en mann ut fra Sauls slekt, ved navn Sjimei, sønn av Gera, og han kom ut og forbannet.
7 Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, sønnen til Saul, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8 Kongen tok to sønner av Rispa, datter av Aja, som hun hadde født Saul, Armoni og Mefiboset, og fem sønner av Mikals, Sauls datter, som hun hadde født Adriel, sønn av Barzillai fra Meholat.
28 for hele min fars hus var ingenting annet enn dødsmenn for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å rope mer til kongen?»
29 Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele eiendommen.»
30 Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt, nå som min herre kongen har kommet trygt til sitt hus.»
24 Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt sine føtter, eller trimmet sitt skjegg, eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro til den dagen han kom i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor ble du ikke med meg, Mefibosjet?»
26 Han svarte: «Min herre konge, min tjener bedrog meg. For jeg, din tjener, hadde sagt: Jeg vil salte eselet for å ri på det, og dra med kongen, for jeg, din tjener, er halt.
17 Det var tusen menn fra Benjamin med ham, og Siba, tjeneren i Sauls hus, og hans femten sønner og tjue tjenere med ham. De dro framfor kongen over Jordan.
56 Kongen sa: "Undersøk hvem denne unge mannen er."
7 Vis vennlighet mot sønnene til Barsillai fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de var nær meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
8 Den dagen sa David: "Enhver som slår jebusittene (la ham gå opp gjennom vannlederen), og de lamme og blinde som Davids sjel hater," fordi de blinde og lamme sa: "Han kommer ikke inn i huset."
15 Men også at du ikke kutter av din barmhjertighet fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder Davids fiender fra jordens overflate.»
8 For dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen har avslørt for meg at min sønn har inngått pakt med Jesse sønn. Ingen av dere har brydd seg om meg og avslørt for meg at min sønn har oppmuntret min tjener til å legge en felle for meg, slik som i dag.»
4 Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: 'La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger for deg er meget gode.
8 Vis da barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor skal du føre meg til din far?»
9 Abisjai, sønn av Seruja, sa til kongen: 'Hvorfor lar min herre konge denne døde hunden forbanne seg? La meg gå over og fjerne hodet hans.'
5 Og David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne godhet mot deres herre Saul ved å begrave ham.
6 Og nå, må Herren vise dere godhet og troskap, og jeg vil også gjøre godt mot dere fordi dere har gjort dette.
10 å ta riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.»
15 men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg fjernet for din skyld.
29 Måtte blodet hvile på Joabs hode og hele hans fars hus. Må de aldri mangle noen som har en flytende utflod eller spedalskhet, som holder en stav, faller for sverd eller mangler brød i Joabs hus.»
21 Da sa Saul: 'Velsignet er dere for Herren, for dere har hatt medlidenhet med meg.'
39 For Herren lever, han som frelser Israel, for selv om det er Jonatan min sønn, skal han dø. Men ingen blant folket svarte ham.
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
31 For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir ikke du eller ditt kongedømme sikkert. Send nå og hent ham til meg, for han må dø!»
58 Saul spurte ham: "Hvem er din far, unge mann?" Og David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
39 Og jeg er nå svak, selv om jeg er salvet til konge. Disse menn, Serujas sønner, er for sterke for meg. Herren skal gjengjelde den onde etter all hans ondskap.»
4 Da vil Herren oppfylle sitt løfte til meg, at hvis dine sønner følger sin vei for å vandre for meg i sannhet, med hele sitt hjerte og med hele sin sjel, skal det alltid være en av dine etterkommere på Israels trone.
27 Hvis dette egentlig er fra min herre kongen, hvorfor har du ikke fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen?'
13 David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en innvandrer, en amalekitt.»
2 På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir. Hans klær var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg ned mot jorden og hyllet ham.