Apostlenes gjerninger 10:15
Og en røst kom igjen til ham for andre gang: 'Det Gud har renset, skal du ikke kalle alminnelig.'
Og en røst kom igjen til ham for andre gang: 'Det Gud har renset, skal du ikke kalle alminnelig.'
Da talte røsten til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
Og røsten kom til ham igjen, for annen gang: «Det som Gud har renset, må ikke du kalle urent.»
Da kom røsten igjen, for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
Og stemmen talte til ham igjen for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle felles.
Men stemmen sa til ham igjen for annen gang: «Det som Gud har renset, må du ikke anse som uren.»
Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle felles.
Stemmen talte igjen til ham for andre gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Og der kom røsten til ham igjen, annen gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.
En røst talte igjen til ham for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Stemmen talte til ham en andre gang: 'Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanlig.'
Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
En stemme talte til ham igjen, andre gang: Det Gud har renset, må ikke du kalle urent.
Again, the voice came to him a second time, saying, 'What God has made clean, you must not call common.'
Og stemmen talte til ham igjen, for andre gang: 'Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.'
Og Røsten sagde atter anden Gang til ham: Hvad Gud haver renset, holde du ikke for ureent!
And the voice spake unto him again the second time, What God hath cleansed, that call not thou common.
Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
And the voice spoke to him again the second time, What God has cleansed, do not call common.
And the voice spake unto him again the second time, What God hath cleansed, that call not thou common.
For andre gang talte stemmen til ham: "Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent."
Og en røst kom til ham igjen, for annen gang: Hva Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Og stemmen kom til ham en gang til: Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanlig.
And{G2532} a voice{G5456} [came] unto{G4314} him{G846} again{G3825} {G1537} the second time,{G1208} What{G3739} God{G2316} hath cleansed,{G2511} make{G2840} not{G3361} thou{G4771} common.{G2840}
And{G2532} the voice{G5456} spake unto{G4314} him{G846} again{G3825}{G1537} the second time{G1208}, What{G3739} God{G2316} hath cleansed{G2511}{(G5656)}, that call{G2840} not{G3361} thou{G4771} common{G2840}{(G5720)}.
And the voyce spake vnto him agayne the seconde tyme: what God hath clensed that make thou not comen.
And the voyce spake vnto him agayne ye secode tyme: What God hath clensed, yt make not thou vncleane.
And the voyce spake vnto him againe the second time, The things that God hath purified, pollute thou not.
And the voyce spake vnto hym againe the seconde tyme: What God hath cleansed, that call not thou common.
And the voice [spake] unto him again the second time, What God hath cleansed, [that] call not thou common.
A voice came to him again the second time, "What God has cleansed, you must not call unclean."
And a voice `came' unto him again the second time, What God hath cleansed, make not thou common.
And a voice [came] unto him again the second time, What God hath cleansed, make not thou common.
And the voice came to him a second time, What God has made clean, do not you make common.
A voice came to him again the second time, "What God has cleansed, you must not call unclean."
The voice spoke to him again, a second time,“What God has made clean, you must not consider ritually unclean!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 De sa: «Du gikk inn til uomskårne menn og spiste med dem!»
4 Peter begynte å forklare seg for dem i rekkefølge og sa:
5 «Jeg var i byen Joppa og ba. I ekstase så jeg et syn: et kar kom ned fra himmelen, som en stor duk som ble senket ned ved de fire hjørnene, og den kom helt til meg.
6 Jeg så nøye etter og la merke til de firbente dyrene på jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
7 Jeg hørte en røst si til meg: Reis deg, Peter, slakt og spis!
8 Men jeg sa: Ingenlunde, Herre, for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
9 Da svarte en røst meg for andre gang fra himmelen: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
10 Dette skjedde tre ganger, og alt ble igjen dratt opp til himmelen.
8 og han fortalte dem alt og sendte dem til Joppe.
9 Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette timen.
10 Han ble veldig sulten og ønsket å spise; og mens de gjorde klar, falt han i en hensiktstilstand.
11 Han så himmelen åpnet, og noe som kom ned til ham, lik en stor duk, bundet i de fire hjørnene, som ble senket ned på jorden.
12 I den var alle slags firbente dyr på jorden, ville dyr, kryp og himmelens fugler.
13 Og en røst kom til ham: 'Reis deg, Peter, slakt og spis.'
14 Men Peter sa: 'Nei, Herre; for jeg har aldri spist noe alminnelig eller urent.'
16 Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken løftet opp til himmelen.
17 Mens Peter var i villrede om hva synet han hadde sett kunne bety, sto de mennene som var sendt fra Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
18 De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
19 Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: 'Se, det er tre menn som søker deg;
20 men stå opp, gå ned og følg dem, uten å nøle, for jeg har sendt dem.'
27 Mens de snakket, gikk han inn og fant mange samlet.
28 Han sa til dem: 'Dere vet at det er ulovlig for en jøde å ha samkvem med eller besøke noen av et annet folk, men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske alminnelig eller urent.
29 Derfor kom jeg uten å innvende når jeg ble kalt. Jeg spør dere nå om hvorfor dere har sendt etter meg?'
30 Kornelius svarte: 'For fire dager siden, like til denne timen, fastet jeg, og ved den niende timen ba jeg i huset mitt, og se, en mann i lysende klær sto foran meg.
31 Han sa, Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gode gjerninger er blitt husket for Gud.
32 Send derfor bud til Joppe og hent Simon, tilnavnet Peter. Han er gjest i huset til Simon, en garver, ved havet; når han kommer, skal han tale til deg.
3 Han så tydelig i et syn, omtrent ved den niende timen på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa, 'Kornelius.'
4 Han så på engelen med frykt og sa, 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine gode gjerninger har blitt husket for Gud.
5 Og nå, send menn til Joppe og hent en som heter Simon og har tilnavnet Peter.
6 Han er gjest hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal fortelle deg hva du bør gjøre.'
10 Men alt som ikke har finner og skjell skal dere ikke spise; det er urent for dere.
34 Peter åpnet munnen og sa: 'I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk,
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene gikk også med meg, og vi kom inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset hans og si: Send noen til Joppa og hent Simon, som også kalles Peter.
18 Og han sa til dem: 'Er dere også uten forståelse? Forstår dere ikke at ingenting utenfra som går inn i et menneske kan gjøre ham urent?
19 For det går ikke inn i hans hjerte, men i magen og går ut i toalettet, og renser slik alle matvarer.
22 De sa: 'Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig mann som frykter Gud, anerkjent av hele jødefolket, er blitt advart av en hellig engel om å sende bud på deg til sitt hus for å høre hva du har å si.'
23 Han ba dem inn, og de ble tatt inn for natten. Neste dag dro Peter med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med.
14 Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.
46 For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.
14 Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv; men for den som mener noe er urent, for ham er det urent.
9 og han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, siden han ved troen renset deres hjerter.
44 Mens Peter enda talte, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte ordet.
47 for å skille mellom det urene og det rene, og mellom dyrene som kan spises og de som ikke kan spises.
7 Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at for lenge siden valgte Gud blant oss at nasjonene skulle høre evangeliets ord gjennom min munn og tro.
7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.
10 Og han kalte folkemengden til seg og sa: Hør og forstå:
11 Det er ikke det som går inn i munnen som gjør mennesket urent, men det som kommer ut av munnen, det gjør mennesket urent.
20 Slikt er det som gjør mennesket urent, men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
15 Alt er faktisk rent for de rene, men for de urene og vantro er ingenting rent; ja, både sinn og samvittighet er besmittet.