Apostlenes gjerninger 18:9
En natt sa Herren til Paulus i et syn: "Vær ikke redd, men fortsett å tale og vær ikke stille,
En natt sa Herren til Paulus i et syn: "Vær ikke redd, men fortsett å tale og vær ikke stille,
Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd! Tal, og vær ikke stille,
I et syn om natten sa Herren til Paulus: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke,
Så talte Herren til Paulus om natten ved en visjon: "Frykt ikke, men tal, og hold ikke fred."
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal, og vær ikke stille;"
Da talte Herren til Paulus om natten gjennom en visjon: 'Vær ikke redd, men tal høyere, og hold ikke fred.'
Om natten talte Herren til Paulus i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke stille,
Så talte Herren til Paul om natten ved et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke:
Herren talte til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal og ikke hold deg taus,
Og Herren talte til Paulus om natten gjennom et syn: 'Frykt ikke, men tal og tøy deg ikke.'
Da talte Herren til Paulus gjennom en nattlig åpenbaring: «Frykt ikke, men tal, og hold ikke dine ord tilbake.»
En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!
En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: 'Frykt ikke, men tal og vær ikke stille.'
One night the Lord said to Paul in a vision, 'Do not be afraid, but keep on speaking and do not be silent.'
En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og ti ikke still.
Men Herren sagde til Paulus i et Syn om Natten: Frygt ikke, men tal og ti ikke;
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak, and hold not thy pee:
Herren talte til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd, men tal og vær ikke stille.
Then the Lord spoke to Paul in the night by a vision, 'Do not be afraid, but speak, and do not keep silent,
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak, and hold not thy peace:
Herren sa til Paulus om natten i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke taus;
Herren sa til Paulus om natten i et syn: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke stille.
Herren sa til Paulus i en nattlig syn: Frykt ikke, men fortsett å tale og forstumm ikke,
And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036} unto Paul{G3972} in{G1722} the night{G3571} by{G1223} a vision,{G3705} Be{G5399} not{G3361} afraid,{G5399} but{G235} speak{G2980} and{G2532} hold{G4623} not{G3361} thy peace:{G4623}
Then{G1161} spake{G2036}{(G5627)} the Lord{G2962} to Paul{G3972} in{G1223} the night{G3571} by{G1722} a vision{G3705}, Be{G5399} not{G3361} afraid{G5399}{(G5737)}, but{G235} speak{G2980}{(G5720)}, and{G2532} hold{G4623} not{G3361} thy peace{G4623}{(G5661)}:
Then spake the LORde to Paul in the nyght by a vision: be not afrayde but speake and holde not thy peace:
The LORDE spake vnto Paul by a vision in ye nighte: Be not afrayed, but speake, and holde not thy peace,
Then saide the Lord to Paul in the night by a vision, Feare not, but speake, and holde not thy peace.
Then spake the Lorde to Paul in the nyght by a vision: Be not afrayde, but speake, and holde not thy peace:
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, ‹Be not afraid, but speak, and hold not thy peace:›
The Lord said to Paul in the night by a vision, "Don't be afraid, but speak and don't be silent;
And the Lord said unto Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak and hold not thy peace:
And the Lord said unto Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak and hold not thy peace:
And the Lord said to Paul in the night, in a vision, Have no fear and go on preaching:
The Lord said to Paul in the night by a vision, "Don't be afraid, but speak and don't be silent;
The Lord said to Paul by a vision in the night,“Do not be afraid, but speak and do not be silent,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 for jeg er med deg, og ingen vil angripe deg eller gjøre deg skade, for jeg har mye folk i denne byen."
11 Paulus ble der i et og et halvt år og underviste dem i Guds ord.
12 Da Gallio var prokonsul i Akaia, gikk jødene i en samlet flokk mot Paulus og førte ham til domstolen,
9 Det ble et stort rop, og noen av de skriftlærde på fariseernes side reiste seg og stridde heftig, og sa: 'Vi finner ingen ondskap hos denne mannen, og hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.'
10 Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.
11 Den følgende natten sto Herren ved ham og sa: 'Ta mot til deg, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.'
23 For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og tjener, ved min side
24 og sa: 'Vær ikke redd, Paulus; du skal stå for keiseren, og Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
25 Derfor, vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud, at det vil bli slik som det er sagt til meg.
8 Krispus, forstanderen av synagogen, kom til troen på Herren sammen med hele sin husstand, og mange av korinterne som hørte ham, trodde og ble døpt.
9 Om natten viste det seg et syn for Paulus – en mann fra Makedonia sto og ropte på ham: "Reis over til Makedonia og hjelp oss!"
10 Da han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, sikre på at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
31 Han forkynte Guds rike og lærte om Herren Jesus Kristus med all frimodighet uten hindring.
35 Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.
36 Fangevokteren meddelte dette til Paulus: "Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor nå og dra i fred!"
9 De som var med meg, så lyset og ble redde, men stemmen til han som talte til meg, hørte de ikke.
10 Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.
19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
14 og de fleste av brødrene i Herren, har fått tillit ved mine lenker, og er blitt enda mer frimodige til å tale ordet uten frykt.
6 Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
27 Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
28 Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
29 Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
15 Men Herren sa til ham: 'Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og Israels barn.
15 Jeg sa: Hvem er du, Herre? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16 Men reis deg og stå på dine føtter, for jeg har åpenbart meg for deg for å sette deg til tjener og vitne om det du har sett og de ting jeg vil åpenbare for deg.
17 Jeg vil befri deg fra dette folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
8 Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.
5 Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, ble Paulus enda mer ivrig i Ånden og vitnet fullt ut for jødene om at Jesus var Kristus.
23 Han ga også befaling til offiseren om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha frihet og ikke forhindre noen av hans venner i å besøke ham eller hjelpe ham.
19 Men når de overgir dere, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal tale, for det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si.
29 Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere styrke til å tale ditt ord med all frimodighet,
17 Men Herren sto med meg og styrket meg, slik at budskapet kunne bli forkynt for alle folkeslag, og jeg ble reddet ut av løvens gap.
38 Tjenerne meldte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
1 Etter dette dro Paulus fra Aten og kom til Korint.
30 Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot ham ikke.
8 Derfor kunne jeg, i Kristus, med stor frimodighet pålegge deg å gjøre det som er rett.
11 Og når de fører dere bort for å overgi dere, vær ikke bekymret for hva dere skal si, for det skal bli gitt dere i samme stund, for det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.
9 La meg ikke synes som om jeg vil skremme dere med brev.
25 Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.
18 For jeg vil ikke driste meg til å tale om noe som Kristus ikke har utført gjennom meg, for å føre nasjonene til lydighet, i ord og gjerning,
4 Da vi fant disiplene der, ble vi værende syv dager, og gjennom Ånden sa de til Paulus at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
10 Hvis Timoteus kommer, sørg for at han kan være hos dere uten frykt, for han arbeider for Herren, slik som jeg.
12 Hele forsamlingen ble stille og lyttet til Barnabas og Paul, som fortalte om alle tegnene og underverkene Gud hadde gjort blant nasjonene gjennom dem.
28 og ikke lar dere skremme i noe av dem som motsetter seg, noe som for dem er et tegn på ødeleggelse, men for dere, på frelse, og det fra Gud;
8 Skam deg derfor ikke over vår Herres vitnesbyrd, og heller ikke over meg, hans fange, men lid ondt sammen med evangeliet ved Guds kraft,
13 Vær våkne, stå fast i troen; vær modige, vær sterke.
3 Og jeg var hos dere i svakhet, med frykt og mye skjelving.
16 Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: 'Isrealitter og dere som frykter Gud, hør:
10 Dette varte i to år, slik at alle som bodde i Asia hørte Herrens ord, både jøder og grekere.