Apostlenes gjerninger 22:28

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Høvedsmannen sa: Jeg fikk dette borgerskapet for en stor sum. Paulus sa: Men jeg er født med dette.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    24 befalte høvedsmannen å ta ham med inn i borgen og sa: Undersøk ham ved pisking, så vi kan få vite hvorfor de skriker slik mot ham.

    25 Mens de strakk ham ut med reimene, sa Paulus til den centurion som sto der: Er det lov for dere å piske en romersk borger uten dom?

    26 Da centurionen hørte dette, gikk han til høvedsmannen og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er romersk borger.

    27 Høvedsmannen gikk bort til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.

  • 75%

    29 De som skulle undersøke ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og høvedsmannen var også redd da han fikk vite at han var romersk borger og fordi han hadde bundet ham.

    30 Dagen etter ønsket han å få visshet om anklagen fra jødene mot Paulus. Derfor løslot han ham og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham foran dem.

  • 72%

    32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33 Kommandanten kom nær, tok ham, og beordret at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

  • 39 Men Paulus sa: 'Jeg er jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by, og jeg ber deg, la meg tale til folket.'

  • 71%

    16 Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til leirkommandanten, men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.

    17 Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste av jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.»

    18 De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi de ikke fant noen dødsskyld hos meg.

    19 Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, uten at jeg har noen anklage mot mitt folk.

  • 37 Da Paulus var i ferd med å bli ført inn i festningen, sa han til kommandanten: 'Er det tillatt for meg å si noe til deg?' Og han sa: 'Kan du gresk?

  • 8 Paulus forsvarte seg: 'Verken mot den jødiske loven, templet eller keiseren har jeg gjort noe galt.'

  • 10 Paulus svarte -- da guvernøren gav et tegn for at han skulle tale --: 'Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg gladelig for meg selv;

  • 69%

    17 Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: 'Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.'

    18 Offiseren førte ham til kommandanten og sa: 'Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.'

    19 Kommandanten tok ham ved hånden, gikk til side med ham og spurte: 'Hva er det du har å fortelle meg?'

  • 69%

    1 Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale for deg selv.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale:

    2 «Angående alt det jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, anser jeg meg lykkelig for å kunne holde min forsvarstale foran deg i dag,

  • 23 Han ga også befaling til offiseren om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha frihet og ikke forhindre noen av hans venner i å besøke ham eller hjelpe ham.

  • 68%

    27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle drept dem. Jeg reddet ham med soldatene, etter at jeg hadde fått vite at han var romer.

    28 Med ønske om å vite årsaken til anklagene mot ham, førte jeg ham til deres Råd.

    29 Der oppdaget jeg at han ble anklaget om spørsmål i deres lov, men det var ingen anklage verdig dødsstraff eller fengsel.

    30 Da jeg fikk vite om en sammensvergelse mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga samtidig beskjed til anklagerne om å fremlegge sin sak mot ham for deg. Vær ved godt mot.'

  • 68%

    29 Paulus svarte: «Jeg skulle ønske til Gud, både i kort og lang tid, at ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kunne bli slik som jeg er, uten disse lenkene.»

    30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og sammen med ham landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem.

    31 De gikk til side og talte med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»

    32 Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært løslatt, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»

  • 68%

    10 Men Paulus svarte: 'Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet godt.

    11 Om jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke finnes noen grunnlag for anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren!'

  • 68%

    15 Da jeg var i Jerusalem, anklaget overprestene og de eldste blant jødene ham, og ba meg om å dømme ham skyldig.

    16 Men jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.

    17 Da de hadde samlet seg her, nølte jeg ikke, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres fram.

  • 1 Stå fast i den friheten Kristus ga dere, og la dere ikke binde igjen av trelldommens åk.

  • 10 Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.

  • 67%

    36 Fangevokteren meddelte dette til Paulus: "Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor nå og dra i fred!"

    37 Men Paulus sa til dem: "De har offentlig slått oss, uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og hente oss ut!"

    38 Tjenerne meldte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.

  • 1 Er ikke jeg en apostel? Er ikke jeg fri? Har jeg ikke sett vår Herre Jesus Kristus? Er ikke dere mitt verk i Herren?

  • 6 Paulus visste at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, så han ropte i Rådet: 'Brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer. Det er for håpet og oppstandelsen fra de døde at jeg blir dømt.'

  • 19 For selv om jeg er fri fra alle mennesker, har jeg gjort meg selv til en tjener for alle, for å vinne flere.

  • 66%

    20 Jeg sto tvilende overfor disse spørsmålene og spurte derfor om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om dette.

    21 Men Paulus anket for å bli holdt inntil keiserens avgjørelse, så jeg beordret at han skulle bli holdt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.'

  • 66%

    21 Hvis du ble kalt som slave, vær ikke bekymret; men om du også kan bli fri, benytt deg heller av det.

    22 For den som er kalt som slave i Herren, er Herrens frie mann. På samme måte er den frie mann som blir kalt, Kristi slave.

  • 1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius, fra den augustanske kohorten.

  • 7 men da kom kommandanten Lysias og tok ham fra oss med stor makt,

  • 33 De svarte ham: 'Vi er Abrahams barn og har aldri vært slave for noen; hvordan kan du si: Dere skal bli fri?'.