Apostlenes gjerninger 25:26
Jeg har imidlertid ikke noe bestemt å skrive om ham til min herre, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at etter undersøkelsen har jeg noe å skrive.
Jeg har imidlertid ikke noe bestemt å skrive om ham til min herre, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at etter undersøkelsen har jeg noe å skrive.
Om ham har jeg ikke noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg etter en undersøkelse kan ha noe å skrive.
Men jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret har funnet sted, kan ha noe å skrive.
Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min hersker. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter forhøret kan ha noe å skrive.
Om ham kan jeg ikke skrive noe sikkert til min herre. Derfor førte jeg ham hit til dere, spesielt til deg, kong Agrippa, for at jeg skal ha noe å skrive etter at forhøret er foretatt.
Jeg har ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg brakt ham hit, spesielt for deg, kong Agrippa, så jeg kan ha noe å skrive om saken etter at den er vurdert.
Jeg har imidlertid ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor lot jeg ham føre fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe å skrive når han er blitt forhørt.
Om hvem jeg ikke har noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg bragt ham frem for dere, særlig for deg, kong Agrippa, for at etter undersøkelsen kunne jeg ha noe å skrive.
Likevel har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg brakt ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter avhøret kan ha noe å skrive.
Men jeg har ingenting sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
Om ham har jeg intet fast å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, konge Agrippa, slik at jeg, etter nærmere undersøkelse, skal ha noe å notere.
Men jeg har intet sikkert å skrive til min herre angående ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere og især for deg, kong Agrippa, slik at jeg, etter en undersøkelse, kan ha noe konkret å skriva.
Men jeg har intet sikkert å skrive til min herre angående ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere og især for deg, kong Agrippa, slik at jeg, etter en undersøkelse, kan ha noe konkret å skriva.
Jeg har ikke noe sikkert å skrive til min Herre om ham, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
I have nothing definite to write to His Majesty about him. Therefore, I have brought him before all of you, and especially before you, King Agrippa, so that, after conducting an investigation, I may have something to write.
Men jeg har ingenting klart å skrive til vår hersker om ham. Derfor har jeg brakt ham foran dere, og spesielt foran deg, kong Agrippa, slik at etter denne granskningen, kan jeg ha noe å skrive.
Dog haver jeg intet Sikkert at skrive Herren til om ham. Derfor lod jeg ham føre frem for eder og især for dig, Kong Agrippa, paa det jeg kan have Noget at skrive, naar han er bleven forhørt.
Of whom I have no certain thing to write unto my lord. Wherefore I have brought him forth before you, and specially before thee, O king Agrippa, that, after examination had, I might have somewhat to write.
Jeg har ikke noe konkret å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram foran dere, og spesielt foran deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
I have nothing definite to write to my lord concerning him. Therefore I have brought him before you, and especially before you, O King Agrippa, so that after the examination I may have something to write.
Of whom I have no certain thing to write unto my lord. Wherefore I have brought him forth before you, and specially before thee, O king Agrippa, that, after examination had, I might have somewhat to write.
Om ham har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelse kan ha noe å skrive.
«Om hvem jeg ikke har noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter forhøret skal kunne ha noe å skrive.»
Men jeg har ingen bestemt anklage å sende til keiseren. Derfor har jeg ført ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter vår gjennomgåelse har noe å skrive.
Of{G4012} whom{G3739} I have{G2192} no{G3756} certain{G804} thing{G5100} to write{G1125} unto my lord.{G2962} Wherefore{G1352} I have brought{G4254} him{G846} forth{G4254} before{G1909} you,{G5216} and{G2532} specially{G3122} before{G1909} thee,{G4675} king{G935} Agrippa,{G67} that,{G3704} after examination{G351} had,{G1096} I may have{G2192} somewhat{G5100} to write.{G1125}
Of{G4012} whom{G3739} I have{G2192}{(G5719)} no{G3756} certain{G804} thing{G5100} to write{G1125}{(G5658)} unto my lord{G2962}. Wherefore{G1352} I have brought{G4254} him{G846} forth{G4254}{(G5627)} before{G1909} you{G5216}, and{G2532} specially{G3122} before{G1909} thee{G4675}, O king{G935} Agrippa{G67}, that{G3704}, after examination{G351} had{G1096}{(G5637)}, I might have{G2192}{(G5632)} somewhat{G5100} to write{G1125}{(G5658)}.
Of whom I have no certayne thinge to wryte vnto my LORde. Wherfore I have brought him vnto you and specially vnto the kynge Agrippa that after examinacion had I myght have sumwhat to wryte.
of who I haue no certayne thinge to wryte vnto my lorde. Therfore haue I caused hi to be broughte forth before you, specially before the (O kynge Agrippa) that after examinacion had, I might haue somwhat to wryte.
Of whome I haue no certaine thing to write vnto my Lord: wherefore I haue brought him forth vnto you, and specially vnto thee, King Agrippa, that after examination had, I might haue somewhat to write.
Of whom I haue no certayne thyng to write vnto my Lorde. Wherfore, I haue brought hym foorth vnto you, and specially vnto thee, O kyng Agrippa, that after examination had, I myght haue somewhat to write.
Of whom I have no certain thing to write unto my lord. Wherefore I have brought him forth before you, and specially before thee, O king Agrippa, that, after examination had, I might have somewhat to write.
Of whom I have no certain thing to write to my lord. Therefore I have brought him forth before you, and especially before you, King Agrippa, that, after examination, I may have something to write.
Of whom I have no certain thing to write unto my lord. Wherefore I have brought him forth before you, and specially before thee, king Agrippa, that, after examination had, I may have somewhat to write.
Of whom I have no certain thing to write unto my lord. Wherefore I have brought him forth before you, and specially before thee, king Agrippa, that, after examination had, I may have somewhat to write.
But I have no certain account of him to send to Caesar. So I have sent for him to come before you, and specially before you, King Agrippa, so that after the business has been gone into, I may have something to put in writing.
Of whom I have no certain thing to write to my lord. Therefore I have brought him forth before you, and especially before you, King Agrippa, that, after examination, I may have something to write.
But I have nothing definite to write to my lord about him. Therefore I have brought him before you all, and especially before you, King Agrippa, so that after this preliminary hearing I may have something to write.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 For det virker for meg urimelig å sende en fange uten også å angi beskyldningene mot ham.'
20 Jeg sto tvilende overfor disse spørsmålene og spurte derfor om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om dette.
21 Men Paulus anket for å bli holdt inntil keiserens avgjørelse, så jeg beordret at han skulle bli holdt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.'
22 Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også gjerne høre mannen.' Han svarte: 'I morgen skal du få høre ham.'
23 Dagen etter kom Agrippa og Bernike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med offiserene og de fremste mennene i byen. Etter at Festus hadde gitt ordre, ble Paulus ført inn.
24 Festus sa: 'Kong Agrippa og alle dere som er til stede, dere ser denne mannen om hvem hele folket blant jødene har insistert både i Jerusalem og her, ved å rope at han ikke burde leve lenger.
25 Men jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og siden han har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
1 Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale for deg selv.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale:
2 «Angående alt det jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, anser jeg meg lykkelig for å kunne holde min forsvarstale foran deg i dag,
3 særlig fordi du er kjent med alle skikker og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg å høre meg tålmodig.
28 Med ønske om å vite årsaken til anklagene mot ham, førte jeg ham til deres Råd.
29 Der oppdaget jeg at han ble anklaget om spørsmål i deres lov, men det var ingen anklage verdig dødsstraff eller fengsel.
30 Da jeg fikk vite om en sammensvergelse mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga samtidig beskjed til anklagerne om å fremlegge sin sak mot ham for deg. Vær ved godt mot.'
25 Men han sa: «Jeg er ikke gal, edle Festus, men det jeg taler er sannhet og forstand.
26 Kongen kjenner til disse tingene, og derfor taler jeg frimodig for hans øyne. Jeg er overbevist om at ingen av disse ting er skjult for ham; for dette har ikke skjedd i en krok.
27 Tror du profetene, konge Agrippa? Jeg vet at du tror.»
8 Paulus forsvarte seg: 'Verken mot den jødiske loven, templet eller keiseren har jeg gjort noe galt.'
9 Festus, som ønsket å føre jødene en tjeneste, spurte Paulus: 'Er du villig til å dra opp til Jerusalem for å bli dømt om disse sakene der, foran meg?'
10 Men Paulus svarte: 'Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet godt.
11 Om jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke finnes noen grunnlag for anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren!'
12 Etter å ha rådført seg med rådet, svarte Festus: 'Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.'
13 Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14 Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen. Han sa: 'Det er en mann som Felix etterlot som fange.
15 Da jeg var i Jerusalem, anklaget overprestene og de eldste blant jødene ham, og ba meg om å dømme ham skyldig.
16 Men jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17 Da de hadde samlet seg her, nølte jeg ikke, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres fram.
18 Anklagerne kom fram, men de fremmet ingen av de anklagene jeg hadde ventet.
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og sammen med ham landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem.
31 De gikk til side og talte med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»
32 Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært løslatt, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
17 Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste av jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.»
18 De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi de ikke fant noen dødsskyld hos meg.
19 Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, uten at jeg har noen anklage mot mitt folk.
19 Det er disse som burde ha vært her for å anklage meg, hvis de hadde noe mot meg.
20 Eller la disse mennene selv si hvilke urett jeg begikk da jeg sto foran rådet,
21 bortsett fra denne ene setningen da jeg ropte blant dem: På grunn av oppstandelsen av de døde står jeg overfor dere i dag.'
22 Da han hadde hørt dette, utsatte Felix dem da han hadde bedre kjennskap til læren og sa: 'Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg få full klarhet i saken.'
8 og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å undersøke dette selv, kan du få vite alt det vi anklager ham for.'
5 Han sa: 'La dem blant dere som er i stand, dra dit med meg og anklage ham der dersom han har gjort noe galt.'
6 Etter å ha vært blant dem i over ti dager, dro han til Cæsarea, satte seg på dommersetet dagen etter og beordret at Paulus skulle føres fram.
19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
4 For ikke å kjede deg unødig, ber jeg deg høre oss kort og med velvilje.
14 og sa til dem: 'Dere har ført denne mannen til meg som en som forvender folket. Nå har jeg forhørt ham foran dere, men har ikke funnet noe skyld hos ham i det dere anklager ham for.
15 Heller ikke Herodes, for jeg sendte dere til ham, og se, ingenting som fortjener dødsstraff er blitt gjort av ham.
30 Dagen etter ønsket han å få visshet om anklagen fra jødene mot Paulus. Derfor løslot han ham og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham foran dem.
25 Han skrev et brev med denne teksten:
26 'Fra Claudius Lysias til den mest utmerkede guvernør Feliks. Hilsen.
18 Offiseren førte ham til kommandanten og sa: 'Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.'
6 Og nå står jeg her for håpet om det løfte Gud ga til fedrene,
35 'Jeg vil høre din sak,' sa han, 'når dine anklagere også er til stede.' Så befalte han at Paulus skulle holdes i Herodes' praetorium.