Apostlenes gjerninger 27:42
Soldatene planla å drepe fangene, så ingen skulle svømme i land og unnslippe,
Soldatene planla å drepe fangene, så ingen skulle svømme i land og unnslippe,
Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
Soldatene ville nå drepe fangene for at ingen skulle svømme fra og rømme.
Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme.
Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme ut og rømme.
Og soldatene besluttet at de skulle drepe fangene, for å være sikre på at ingen skulle svømme vekk og rømme.
Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna.
Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte bort.
Soldatene rådet til å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
Soldatene bestemte at fangene skulle drepes, i frykt for at noen skulle svømme i land og flykte.
Soldatene hadde planlagt å drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og unnslippe.
Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe.
Soldatene tenkte da på å drepe fangene, slik at ingen kunne svømme bort og unnslippe.
Soldatene tenkte da på å drepe fangene, slik at ingen kunne svømme bort og unnslippe.
Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte i land og rømte.
The soldiers planned to kill the prisoners to prevent any of them from swimming away and escaping.
Soldatene planla å drepe fangene, så ingen av dem skulle svømme bort og flykte.
Men det var Stridsmændenes Anslag, at de vilde ihjelslaae Fangerne, at ikke Nogen skulde undkomme ved at svømme bort.
And the soldiers' counsel was to kill the prisoners, lest any of them should swim out, and escape.
Soldatene rådde til å drepe fangene for at ingen skulle svømme unna og rømme.
And the soldiers' plan was to kill the prisoners, lest any of them swim away and escape.
And the soldiers' counsel was to kill the prisoners, lest any of them should swim out, and escape.
Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og flykte.
Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og rømme.
And{G1161} the soldiers'{G4757} counsel{G1012} was{G1096} to{G2443} kill{G615} the prisoners,{G1202} lest{G3361} any{G5100} [of them] should swim out,{G1579} and escape.{G1309}
And{G1161} the soldiers{G4757}' counsel{G1012} was{G1096}{(G5633)} to{G2443} kill{G615}{(G5725)} the prisoners{G1202}, lest{G3361} any of them{G5100} should swim out{G1579}{(G5660)}, and escape{G1309}{(G5630)}.
The soudears counsell was to kyll ye presoners lest eny of them when he had swome out shulde fle awaye.
The soudyers councell was to kyll ye presoners, lest eny of them whan he had swymmed out, shulde flye awaye.
Then the souldiers counsell was to kill the prisoners, least any of them, when he had swomme out, should flee away.
And the souldiers counsel was to kyll the prysoners, lest any of them, when he had swomme out, should runne away.
And the soldiers' counsel was to kill the prisoners, lest any of them should swim out, and escape.
The soldiers' counsel was to kill the prisoners, so that none of them would swim out and escape.
And the soldiers' counsel was to kill the prisoners, lest any `of them' should swim out, and escape.
And the soldiers' counsel was to kill the prisoners, lest any [of them] should swim out, and escape.
Then the armed men were for putting the prisoners to death, so that no one would get away by swimming.
The soldiers' counsel was to kill the prisoners, so that none of them would swim out and escape.
Now the soldiers’ plan was to kill the prisoners so that none of them would escape by swimming away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43 men høvedsmannen ønsket å redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han beordret de som kunne svømme, til å hoppe overbord først og komme i land,
44 og de andre, noen på planker og noen på vrakrester fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg trygt i land.
29 Nå fryktet de at vi skulle støte på skjær, så de kastet fire ankre fra akterenden og ønsket at det ble dag.
30 Sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå i sjøen, under påskudd av at de skulle sette ankre fra forstavnen,
31 men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
32 Da kappet soldatene livbåtens tau, så båten falt av.
37 Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.
38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39 Da det ble dag, gjenkjente de ikke landet, men de oppdaget en bukt med en strand som de bestemte seg for å forsøke å sette skipet i land på, om mulig.
40 De kappet ankrene og lot dem falle til havs, samtidig som de løste styreårene og heiste fremseilet til vinden og satte kursen mot stranden.
41 Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.
1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius, fra den augustanske kohorten.
15 og skipet ble grepet og klarte ikke å stå imot vinden, så vi overgav oss og lot oss drive.
16 Mens vi drev under en liten øy kalt Klauda, var vi med nød og neppe i stand til å sikre båten.
17 Da vi hadde fått båten opp, brukte de hjelpemidler til å surre skipet, og de fryktet for å havne i den driftende sanden, så de senket seilet og lot seg drive.
18 Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.
19 På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
20 Verken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen lå hardt over oss, så alt håp om frelse ble tatt fra oss.
21 Etter å ha vært i lengre tid uten mat, sto Paulus frem i blant dem og sa: 'Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så dere kunne spart dere for denne skaden og tapet.'
22 Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen av dere skal miste livet – bare skipet skal gå tapt.
27 Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
28 Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
9 Det ble brukt mye tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem,
10 og sa: 'Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stor tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'
11 Men høvedsmannen trodde mer på styrmannen og eieren av skipet enn på det Paulus sa.
12 Og fordi havnen var uegnet til å overvintre i, besluttet de fleste å seile videre, i håp om å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
13 Da en svak sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, og de løftet ankeret og seilte langs Kreta.
24 og sa: 'Vær ikke redd, Paulus; du skal stå for keiseren, og Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
25 Derfor, vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud, at det vil bli slik som det er sagt til meg.
26 Men vi må bli kastet opp på en eller annen øy.'
27 Da den fjortende natten kom, og vi ble drevet hit og dit i Adriaterhavet, trodde sjøfolkene midt på natten at de nærmet seg land.
11 De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.
12 Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»
13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.
10 Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.
18 De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi de ikke fant noen dødsskyld hos meg.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten for den romerske garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
6 Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss ombord i det.
7 Etter at vi i mange dager hadde seilt sakte og knapt kommet til Knidos, hindret vinden oss, så vi seilte under Kreta, forbi Salmone.
15 Nå må dere og Rådet be kommandanten om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få vite nøyere om ham. Vi skal være klare til å drepe ham før han kommer nær.'
16 Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til leirkommandanten, men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
37 Men Paulus sa til dem: "De har offentlig slått oss, uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og hente oss ut!"
12 Da det ble dag, la noen av jødene en sammensvergelse for å drepe Paulus, og de sverget å hverken spise eller drikke før de hadde drept ham.
1 Og da de var blitt reddet, forstod de at øya het Malta.
21 Men la deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn ligger i bakhold for å drepe ham. De har sverget en ed, ikke å spise eller drikke før de dreper ham. Nå er de klare og venter bare på løftet fra deg.'
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren beskjed om å holde dem godt sikret.
23 Han kalte til seg to av sine offiserer og sa: 'Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydmenn, klokken ni i kveld.
27 Soldatene til landshøvdingen tok Jesus med til borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham.
21 På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.