5 Mosebok 4:33
Har noe folk hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, slik du har hørt, og likevel levd?
Har noe folk hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, slik du har hørt, og likevel levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik dere har hørt, og blitt i live?
Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden slik du hørte, og likevel blitt i live?
Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik du hørte, og likevel levd?
Har et folk noen gang hørt Guds røst tale fra midten av en ild, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk hørt gudsstemmen som taler ut av ilden slik du har hørt, og levd?
Har noen folk hørt Guds stemme tale midt fra ilden, slik dere har hørt, og likevel levd?
Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, som du har hørt, og likevel levd?
Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, slik som du har hørt, og blitt i live?
Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ildens midte slik du har hørt, og så overlevd?
Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik som du har hørt det, og likevel levd?
Has any people heard the voice of God speaking out of the fire, as you have heard, and lived?
Har noen folk hørt Guds røst tale fra ilden, slik du har hørt, og levd?
Om et Folk har hørt Guds Røst talende midt ud af Ilden, saasom du, du har hørt, og er blevet ved Live?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik som du har hørt, og likevel levd?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Har noe folk noensinne hørt Guds røst tale midt ut av ilden, som du har hørt, og overlevd?
Har noe folk noen gang hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, som du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang levd etter å ha hørt Guds stemme ut av ildens hjerte, som du gjorde?
Did ever a people{H5971} hear{H8085} the voice{H6963} of God{H430} speaking out{H1696} of the midst{H8432} of the fire,{H784} as thou hast heard,{H8085} and live?{H2421}
Did ever people{H5971} hear{H8085}{(H8804)} the voice{H6963} of God{H430} speaking out{H1696}{(H8764)} of the midst{H8432} of the fire{H784}, as thou hast heard{H8085}{(H8804)}, and live{H2421}{(H8799)}?
that a nacion hath herde the voyce of God speakinge out of fyre as thou hast herde, and yet lyued?
that a people hath herde ye voyce of God speake out of the fyre (as thou hast herde) & yet liued.
Did euer people heare the voyce of God speaking out of the middes of a fire, as thou hast heard, and liued?
Dyd euer any people heare the voyce of God speakyng out of the middes of a fire, as thou hast hearde, and yet lyued?
Did [ever] people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Has any people ever gone on living after hearing the voice of God out of the heart of the fire as you did?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Have a people ever heard the voice of God speaking from the middle of fire, as you yourselves have, and lived to tell about it?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant i ild, kom deres stammehøvdinger og eldste hen til meg
24 og sa: ‘Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det likevel kan leve.
25 Hvorfor skulle vi dø? For denne store ilden vil fortære oss; hvis vi hører Herrens vår Guds røst mer, skal vi dø.
26 For hvem blant alle mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi, og blitt i live?
27 Gå du nærmere og hør alt hva Herren vår Gud sier, så kan du fortelle oss alt Herren vår Gud taler til deg, så skal vi høre og gjøre det.’
28 Herren hørte ordene deres, da dere talte til meg, og Herren sa til meg: ‘Jeg har hørt hva dette folket har sagt til deg; det er alt godt det de har talt.
32 For spør nå om de tidlige dager, som var før deg, helt fra den dagen da Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre, om noe så stort noen gang har skjedd, eller noe sånt har blitt hørt.
34 Eller har noen gud prøvd å gå og ta til seg en nasjon midt fra en annen nasjon, ved prøvelser, tegn, under, krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store redsler, som alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres?
35 Du, du har blitt vist dette, for at du skal vite at Herren er Gud, det finnes ingen annen ved siden av ham.
36 Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å gi deg kunnskap, og på jorden viste han deg sin store ild, og hans ord hørte du midt ut av ilden.
10 Den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: Kall sammen folket til meg, og jeg vil la dem høre mine ord, så de lærer å frykte meg alle dagene de lever på jorden, og lærer dem til sine barn.
11 Dere kom nær og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelen, med mørke, skyer og tykk mørke.
12 Og Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ikke noen skikkelse, bare en røst.
4 Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet ut av ilden;
5 jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å fortelle dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
16 Etter alt du ba Herren din Gud om på Horeb, på samlingsdagen, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens min Guds røst mer, og la meg ikke se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.'
15 Vokt deres sjeler nøye, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb ut av ilden,
33 Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted å slå leir for dere, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
34 Og Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og sverget, og sa:
18 Hele folket så lynene og flammene, hørte trompetlyden og så fjellet ryke. Folket så det og skalv, og de holdt seg på avstand.
19 De sa til Moses: «Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.»
20 Men dere har Herren tatt til å være sitt folk, sin arv, som denne dag, og ført dere ut av jernovnen, fra Egypt.
8 Sannelig, du har sagt i mine ører, jeg har hørt lyden av dine ord:
13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
14 De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herre, blir sett ansikt til ansikt, og din sky står over dem. Og i en skystøtte går du foran dem om dagen og i en ildstøtte om natten.
7 Herrens stemme skjærer gjennom med flammende ild.
31 Da Moses så dette, undret han seg over synet; og da han kom nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:
7 For hvor finnes det et så stort folk som har Gud nær hos seg, slik Herren vår Gud er nær oss når vi påkaller ham?
4 som jeg befalte deres fedre på den dagen jeg førte dem ut av Egyptens land, ut av jernovnen, og sa: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud,
13 Hør det jeg har gjort, dere fjernt borte, og erkjenne min makt, dere nærme.
19 de store prøvelsene som dine øyne har sett, og tegnene og underene, og den sterke hånd og den utstrakte arm, som Herren din Gud brukte for å føre deg ut; slik vil Herren din Gud gjøre med alle folkene du frykter.
24 For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
1 For sangmesteren. En læresalme av Koras barn. Gud, vi har hørt med våre ører, våre fedre har fortalt oss om dine gjerninger du gjorde i deres dager, i gamle dager.
10 Og Herren sa: 'Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre under, som ikke har vært gjort over hele jorden eller blant noen nasjon, og hele folket som du er blant, skal se Herrens gjerning, for det er fryktinngytende hva jeg gjør med deg.
19 og til lyden av basun og røsten av ord, som de som hørte ba om at det ikke skulle bli talt flere ord til dem,
3 de store prøvelsene som øynene dine har sett, tegnene og de store undrene,
22 Da sa Herren til Moses: «Dette skal du si til israelittene: Dere har sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
9 Har du en arm som Gud, og kan du tordne med en slik stemme som ham?
4 Da Herren så at han vendte seg bort for å se, ropte Gud til ham fra midt i busken og sa: «Moses, Moses,» og han svarte: «Her er jeg.»
4 Men dere som holder fast ved Herren deres Gud, er alle i live i dag.
30 Når du er i nød, og alt dette har hendt deg, skal du i de siste dager vende tilbake til Herren din Gud, og du skal høre på hans røst.
2 Der viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant av ild, men den ble ikke fortært.
24 og ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og hele folket så det, og ropte høyt og falt på ansiktene sine.
21 Og hvem er som ditt folk Israel, én nasjon på jorden som Gud har gått ut for å kjøpe seg som et folk, for å gjøre ditt navn stort og fryktinngytende, for å kaste ut nasjoner fra ditt folks nærvær som du har kjøpt fri fra Egypt?
12 Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en stille, svak stemme.
2 De sa: «Har Herren bare talt til Moses? Har han ikke også talt til oss?» Og Herren hørte det.
23 Og hvem er som ditt folk, som Israel, et ene folk på jorden, som Gud har gått for å forløse for seg selv som et folk, og for å gjøre seg et navn, og for å gjøre for deg store og fryktinngytende ting for ditt land – foran ditt folk som du forløste fra Egyptens land, fra folkeslagene og deres guder?
29 for vår Gud er en fortærende ild.
33 Har noen av nasjonenes guder forløst sitt land fra assyrerkongens hånd?
9 Du så våre fedres nød i Egypt, og Du hørte deres rop ved Sivsjøen.