5 Mosebok 5:26
For hvem blant alle mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi, og blitt i live?
For hvem blant alle mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi, og blitt i live?
For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live?
For hvem av alle som lever, har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden slik vi har, og likevel levd?
For hvem av mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og likevel levd?
For hvem av alt kjød kan høre den levende Guds røst tale ut av ilden, som vi har gjort, og likevel leve?
For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, som vi har, og blitt i live?
For hvem er det av alt kjøtt som har hørt den levende Guds stemme tale fra midten av ilden, slik som vi har, og levd?
For hvem blant alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og overlevd?
For hva menneske av kjøtt og blod har noen gang hørt den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi har, og likevel levd?
For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale fra ilden slik vi gjorde og overlevd?
For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
For hvem blant alt kjøtt har hørt den levende Guds røst tale fra ilden, slik vi har, og overlevd?
For who among all flesh has ever heard the voice of the living God speaking out of the fire, as we have, and lived?
For hvem av alt kjød har noensinne hørt røsten av den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi, og overlevd?
Thi hvo er af alt Kjød, der, som vi, kan høre den levende Guds Røst, som taler midt af Ilden, og (dog) blive ved Live?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For hvem av alt kjød har hørt den levende Gud tale ut fra ilden, som vi har gjort, og levd?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For hvem blant alt kjød har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden, slik som vi har, og levd?
For hvem av alt kjød har hørt den levende Guds røst talende midt ut av ilden, som vi, og levde?
For hva menneske er der i hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har, og har levd?
For who is there of all flesh,{H1320} that hath heard{H8085} the voice{H6963} of the living{H2416} God{H430} speaking{H1696} out of the midst{H8432} of the fire,{H784} as we have, and lived?{H2421}
For who is there of all flesh{H1320}, that hath heard{H8085}{(H8804)} the voice{H6963} of the living{H2416} God{H430} speaking{H1696}{(H8764)} out of the midst{H8432} of the fire{H784}, as we have, and lived{H2421}{(H8799)}?
For what is any flesh that he shulde heare the voyce of the lyuynge God speakynge out of the fyre as we haue done and shulde yet lyue:
For what is all fleshe, that it shulde be able to heare ye voyce of the lyuynge God speakynge out of ye fyre, as we haue done, and yet lyue?
For what flesh was there euer, that heard the voyce of the liuing God speaking out of the middes of the fire as we haue, and liued?
For what fleshe hath it ben that euer hearde the voyce of the lyuyng God speakyng out of the middes of the fire (as we haue done) and yet dyd lyue?
For who [is there of] all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we [have], and lived?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For what man is there in all the earth, who, hearing the voice of the living God as we have, out of the heart of the fire, has been kept from death?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
Who is there from the entire human race who has heard the voice of the living God speaking from the middle of the fire as we have, and has lived?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres, på fjellet ut av ilden, skyen og det dype mørket — en mektig røst; og han tilføyde ikke mer. Han skrev dem på to steintavler og gav dem til meg.
23 Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant i ild, kom deres stammehøvdinger og eldste hen til meg
24 og sa: ‘Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det likevel kan leve.
25 Hvorfor skulle vi dø? For denne store ilden vil fortære oss; hvis vi hører Herrens vår Guds røst mer, skal vi dø.
32 For spør nå om de tidlige dager, som var før deg, helt fra den dagen da Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre, om noe så stort noen gang har skjedd, eller noe sånt har blitt hørt.
33 Har noe folk hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, slik du har hørt, og likevel levd?
34 Eller har noen gud prøvd å gå og ta til seg en nasjon midt fra en annen nasjon, ved prøvelser, tegn, under, krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store redsler, som alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres?
27 Gå du nærmere og hør alt hva Herren vår Gud sier, så kan du fortelle oss alt Herren vår Gud taler til deg, så skal vi høre og gjøre det.’
28 Herren hørte ordene deres, da dere talte til meg, og Herren sa til meg: ‘Jeg har hørt hva dette folket har sagt til deg; det er alt godt det de har talt.
2 Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb;
3 det var ikke med våre fedre Herren gjorde denne pakten, men med oss, vi som er her i dag, alle som er i live.
4 Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet ut av ilden;
5 jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å fortelle dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
11 Dere kom nær og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelen, med mørke, skyer og tykk mørke.
12 Og Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ikke noen skikkelse, bare en røst.
36 Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å gi deg kunnskap, og på jorden viste han deg sin store ild, og hans ord hørte du midt ut av ilden.
18 Hele folket så lynene og flammene, hørte trompetlyden og så fjellet ryke. Folket så det og skalv, og de holdt seg på avstand.
19 De sa til Moses: «Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.»
16 Etter alt du ba Herren din Gud om på Horeb, på samlingsdagen, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens min Guds røst mer, og la meg ikke se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.'
17 Og Herren sa til meg: 'De har talt vel i det de har sagt;'
12 Og Israels barn talte til Moses og sa: 'Se, vi har mistet livet; vi har gått til grunne; vi har alle omkommet.
13 Hver den som kommer nær Herrens tabernakel, dør; har vi ikke blitt fortært for å miste livet?'
15 Vokt deres sjeler nøye, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb ut av ilden,
19 og til lyden av basun og røsten av ord, som de som hørte ba om at det ikke skulle bli talt flere ord til dem,
29 for vår Gud er en fortærende ild.
2 De sa: «Har Herren bare talt til Moses? Har han ikke også talt til oss?» Og Herren hørte det.
19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
6 Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: 'Dere har blitt lenge nok ved dette fjellet.
22 Da sa Herren til Moses: «Dette skal du si til israelittene: Dere har sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre, som mottok livets ord, for å gi dem til oss.
31 Da Moses så dette, undret han seg over synet; og da han kom nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:
17 Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels sønners øyne.
14 Syndere i Sion er redde, skjelving har grepet de vanhellige. Hvem kan bo med fortærende ild, hvem kan bo med evige flammer?
28 Si til dem: 'Så sant jeg lever, sier Herren, vil jeg gjøre mot dere slik dere har sagt i mine ører.
18 og denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.
22 så skal ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som har prøvd meg disse ti ganger og ikke hørt på min røst,
8 Og hele folket svarte samlet og sa: «Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.» Og Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.
24 Herren har befalt oss å følge alle disse forskriftene, så vi frykter Herren vår Gud for vårt eget vel, alle dager, for å holde oss i live, slik som i dag.
3 Og Moses kom tilbake og fortalte folket alle Herrens ord og alle dommene, og folket svarte med én stemme: ‘Alle de ord som Herren har talt, vil vi gjøre.’
11 Da vi hørte det, mistet vi motet, og ingen av oss hadde styrke igjen, på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen over og på jorden under.
7 For hvor finnes det et så stort folk som har Gud nær hos seg, slik Herren vår Gud er nær oss når vi påkaller ham?
16 for dere vet hvordan dere bodde i landet Egypt og hvordan vi dro gjennom midt blant de folkene som dere har passert,
14 De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herre, blir sett ansikt til ansikt, og din sky står over dem. Og i en skystøtte går du foran dem om dagen og i en ildstøtte om natten.
1 Og Gud talte alle disse ordene og sa:
19 Lyden av hornet ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte ham med sin røst.
17 For Herren, vår Gud, er den som førte oss og våre fedre opp fra Egyptens land, fra slavehuset, og som gjorde store tegn foran våre øyne og bevoktet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene som vi gikk igjennom.
25 Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de ikke unnslapp som avviste ham som talte på jorden, hvordan skal vi da kunne unnslippe om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen?
7 Herrens stemme skjærer gjennom med flammende ild.
13 Det er heller ikke på den andre siden av havet, så man kan si: Hvem skal krysse over havet for oss og hente det hit, slik at vi kan høre det og gjøre det?
16 Det skjedde på den tredje dagen, om morgenen, at det var torden og lyn, en tung sky over fjellet, og lyden av et svært sterkt horn; hele folket i leiren skalv.