Forkynneren 3:18
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak at Gud prøver dem, så de kan se at de selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak at Gud prøver dem, så de kan se at de selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes lodd: Gud vil prøve dem og vise dem, så de ser at de i seg selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem, så de kan se at de er som dyr for seg selv.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem for å vise dem at de er dyr.
Jeg sa i mitt hjerte: Gud vil til slutt prøve menneskene for å vise dem at de er lik dyr.
Jeg sa i mitt hjerte angående menneskesønnenes tilstand, at Gud prøver dem, for at de skal se at de selv er dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes tilstand, at Gud skal åpenbare dem, slik at de kan se at de er som dyrene.
Jeg sa til meg selv om menneskene, at Gud viser dem at de er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak: Gud vil prøve dem, så de kan se at de er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns situasjon, at Gud kan vise dem, og at de kan se at de selv er som dyrene.
Jeg reflekterte over menneskenes tilstand, at Gud vil åpenbare dem, slik at de innser at de selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns situasjon, at Gud kan vise dem, og at de kan se at de selv er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte angående menneskenes barn, at Gud tester dem for å vise dem at de er som dyrene.
I said in my heart concerning the matter of the sons of man, that God is testing them to show them that they are like animals.
Jeg sa til meg selv angående menneskebarna: Gud tester dem for å vise dem at de er som dyr.
Jeg, jeg sagde i mit Hjerte om Menneskens Børns Handel, at Gud vilde gjøre det klart for dem, og at de skulde see, at de ere for sig selv (som) Dyr.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
Jeg sa i mitt hjerte, det er for menneskene Gud har ordnet det slik at de kan se at de er lik dyrene.
I said in my heart concerning the condition of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are like beasts.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
Jeg sa i mitt hjerte: "Når det gjelder menneskesønner, prøver Gud dem for at de selv skal innse at de er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte, det er for menneskenes skyld, at Gud vil prøve dem, og at de skal se at de selv er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte, Det er på grunn av menneskets barn, så Gud kan teste dem og de kan se at de er som dyrene.
I said{H559} in my heart,{H3820} [It is] because{H1700} of the sons{H1121} of men,{H120} that God{H430} may prove{H1305} them, and that they may see{H7200} that they{H1992} themselves are [but as] beasts.{H929}
I said{H559}{(H8804)} in mine heart{H3820} concerning the estate{H1700} of the sons{H1121} of men{H120}, that God{H430} might manifest{H1305}{(H8800)} them, and that they might see{H7200}{(H8800)} that they{H1992} themselves are beasts{H929}.
I comoned wt myne owne herte also cocernynge the childre of men: how God hath chosen them, and yet letteth the apeare, as though they were beastes:
I considered in mine heart the state of the children of men that God had purged them: yet to see to, they are in themselues as beastes.
I communed with myne owne heart also concernyng the children of men, howe God hath chosen them, and yet letteth them appeare as though they were beastes.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
I said in my heart, "As for the sons of men, God tests them, so that they may see that they themselves are like animals.
I said in my heart, `It is' because of the sons of men, that God may prove them, and that they may see that they themselves are `but as' beasts.
I said in my heart, [It is] because of the sons of men, that God may prove them, and that they may see that they themselves are [but as] beasts.
I said in my heart, It is because of the sons of men, so that God may put them to the test and that they may see themselves as beasts.
I said in my heart, "As for the sons of men, God tests them, so that they may see that they themselves are like animals.
I also thought to myself,“It is for the sake of people, so God can clearly show them that they are like animals.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 For det skjer med menneskene det samme som skjer med dyrene; ett og samme skjer med dem; som den ene dør, dør også den andre; og de har alle én ånd; mennesket har ingen fordel fremfor dyret, for alt er forgjengelighet.
20 Alt går til ett sted, alt er kommet av støvet, og alt vender tilbake til støvet.
21 Hvem vet om menneskenes barns ånd går oppover, og om dyrets ånd går nedover til jorden?
22 Og jeg så at det ikke er noe bedre for mennesket enn å glede seg over sine verk, for det er hans del; for hvem kan føre ham til å se det som kommer etter ham?
14 Den vise har øynene i hodet sitt, men dåren vandrer i mørket; og jeg visste også at samme skjebne oppstår for dem alle.
15 Jeg sa i mitt hjerte: 'Som det skjer med tåpen, så skjer det også med meg. Hvorfor er jeg da mer vis?' Og jeg snakket i mitt hjerte: Dette også er forgjeves.
3 Dette er en ond ting blant alt som er gjort under solen, at samme skjebne rammer alle. Menneskenes hjerte er fullt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etterpå går det til de døde.
15 Det som er, har allerede vært, og det som kommer, har allerede vært, og Gud kaller tilbake det som er jaget bort.
16 Og atter har jeg sett under solen stedet for dommen - der er ondskapen; og stedet for rettferdighet - der er ondskapen.
17 Jeg sa i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den onde; for det er en tid for enhver sak og for hvert arbeid der.
10 Jeg har sett den møye Gud har gitt menneskenes barn for at de skal ydmykes av den.
11 Alt har han gjort vakkert i sin tid; også kunnskap har han lagt i deres hjerte, uten at mennesket kan finne ut det verk Gud har gjort fra begynnelsen av og til enden.
12 Jeg vet at det ikke er noe godt for dem annet enn å glede seg og gjøre godt i sitt liv,
13 Og jeg gav mitt hjerte til å søke og granske alt som er gjort under himmelen med visdom. Det er en tung byrde Gud har gitt menneskene for å ydmyke dem.
14 Jeg har sett alt arbeidet som er gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.
1 Jeg sa i mitt hjerte: 'Kom, jeg vil prøve deg med glede for å se om det gir lykke.' Men se, også dette er forgjeves.
2 Om latter sa jeg: 'Det er tåpelig,' og om glede: 'Hva gjør den?'
3 Jeg søkte i mitt hjerte å stimulere min lyst med vin, mens hjertet mitt ble ledet av visdom, og å gripe dårskap til jeg så hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen i de dager de lever.
11 For det er mange ting som øker forgjengeligheten; hva nytte er det for mennesket?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans forfengelighet, som forsvinner som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
16 Jeg talte i mitt hjerte og sa: 'Jeg har økt visdom mer enn alle som har regjert over Jerusalem før meg, og mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.'
17 Og jeg gav mitt hjerte til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; men jeg innså at dette også er å jakte på vinden.
1 Men alt dette har jeg lagt på hjertet for å forstå hele saken: At de rettferdige og de vise, og deres gjerninger, er i Guds hånd. Verken kjærlighet eller hat vet menneskene noe om; alt ligger foran dem.
14 Det er en tomhet som er gjort på jorden: rettferdige som får samme skjebne som de ondes gjerninger, og onde som får samme skjebne som de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at dette også er tomhet.
3 Hvorfor er vi blitt regnet som fe? Vi har blitt vanæret i deres øyne!
17 Jeg hatet livet, for arbeidet som er gjort under solen var trist for meg, for alt er forgjeves og et jag etter vind.
18 Og jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde strevd med under solen, fordi jeg må overlate det til en mann som kommer etter meg.
19 Og hvem vet om han er vis eller tåpelig? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med, og som jeg har utført med visdom under solen! Også dette er forgjeves.
20 Så vendte jeg meg om for å få mitt hjerte til å fortvile over alt arbeidet jeg har strevd med under solen.
9 Alt dette har jeg sett så jeg ga mitt hjerte til hvert verk som har blitt gjort under solen; en tid da mennesket har hersket over mennesket til sin egen skade.
10 Og så jeg har sett de onde begravet, og de gikk bort, ja, fra det hellige stedet går de ut, og de er glemt i byen hvor de hadde handlet slik. Dette er også tomhet.
11 Fordi dommen over en ond handling ikke er fullbyrdet raskt, derfor er menneskets barns hjerte fullt i dem til å gjøre ondt.
16 Da jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og se arbeidet som har blitt gjort på jorden, (for det er også en som aldri får søvn verken dag eller natt),
17 så betraktet jeg alt Guds verk, at mennesket ikke er i stand til å forstå verket som er blitt gjort under solen, for selv om mennesket anstrenger seg for å søke, finner han ikke ut av det; og selv om den vise sier han forstår, kan han ikke finne det ut.
1 Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er stor blant menneskene:
11 Så jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde strevd med å gjøre, og se, alt var forgjeves, et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen!
12 Så vendte jeg meg til visdom, og galskap, og dårskap, men hva er mennesket som kommer etter kongen? Det som allerede er gjort!
7 Får og storfe, alle sammen, og også dyrene på marken.
8 Forgjeves, sier forkynneren, alt er forgjeves.
2 Forgjeves, forgjeves, sa Predikanten, alt er forgjeves, alt er tomhet.
3 Hva nytte har mennesket av all sin strev under solen?
13 Også dette har jeg sett: Visdom under solen, og den var stor for meg.
12 Men mennesket i ære varer ikke, han er lik dyrene som går under.
6 For for hvert behov er det en tid og en dom, fordi menneskets ulykke er stor over ham.
24 Det er intet godt med et menneske som spiser og drikker og viser sin sjel godhet i sitt arbeid. Også dette har jeg sett er fra Guds hånd.
20 Mennesket i ære, men uten forstand, er lik dyrene som går under!
22 For hva har et menneske igjen for alt sitt arbeid og alle sine hjertes tanker som han har strevd med under solen?
25 Jeg vendte meg og mitt hjerte til å kjenne og søke og finne visdom og fornuft, og kjenne dårskapens dårskap og dårskapens galskap.
17 Hva er mennesket at du forstørrer ham, og at du setter ditt hjerte mot ham?
3 Og bedre enn begge er den som ikke enda har vært, fordi han ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen.