2 Mosebok 14:12
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?'
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?'
Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'
Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er ikke dette ordet vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Isn't this what we told you in Egypt, saying, 'Leave us alone so we can serve the Egyptians'? It would have been better for us to serve the Egyptians than to die in the wilderness.
Er ikke dette det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? Det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er det ei det Ord, som vi sagde til dig i Ægypten, sigende: Lad af fra os, og vi ville tjene de Ægypter; thi det er os bedre at tjene Ægypterne end at døe i Ørken?
Is not this the word that we did tell thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it had been better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, ‘La oss være i fred så vi kan tjene egypterne’? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Is not this the word that we told you in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it would have been better for us to serve the Egyptians, than to die in the wilderness.
Is not this the word that we did tell thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it had been better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Var det ikke akkurat det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
«Var det ikke det vi sa til deg i Egypt, 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ødemarken.»
«Sa vi ikke til deg i Egypt: La oss være, la oss arbeide for egypterne? For det er bedre å være tjenere for egypterne enn å dø i ødemarken.»
Is not this the word{H1697} that we spake{H1696} unto thee in Egypt,{H4714} saying,{H559} Let us alone,{H2308} that we may serve{H5647} the Egyptians?{H4714} For it were better{H2896} for us to serve{H5647} the Egyptians,{H4714} than that we should die{H4191} in the wilderness.{H4057}
Is not this the word{H1697} that we did tell{H1696}{(H8765)} thee in Egypt{H4714}, saying{H559}{(H8800)}, Let us alone{H2308}{(H8798)}, that we may serve{H5647}{(H8799)} the Egyptians{H4714}? For it had been better{H2896} for us to serve{H5647}{(H8800)} the Egyptians{H4714}, than that we should die{H4191}{(H8800)} in the wilderness{H4057}.
Dyd not we tell the this in Egipte saynge, let us be in rest and serue the Egiptians? For it had bene better for us to haue serued the Egiptians, than for to dye in the wildernesse.
Is not this it, that we sayde vnto the in Egipte? Leaue of, & let vs serue the Egipcians: for it were better for vs to serue the Egipcians, then to dye in the wyldernes?
Did not wee tell thee this thing in Egypt, saying, Let vs be in rest, that we may serue the Egyptians? for it had bene better for vs to serue the Egyptians, then that wee shoulde dye in the wildernesse.
Dyd not we tell thee this in Egypt, saying, let vs be in rest, that we maye serue the Egyptians? For it had ben better for vs to haue serued the Egyptians, then for to dye in the wyldernesse.
[Is] not this the word that we did tell thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For [it had been] better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Isn't this the word that we spoke to you in Egypt, saying, 'Leave us alone, that we may serve the Egyptians?' For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness."
Is not this the word that we spake unto thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Is not this the word that we spake unto thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Did we not say to you in Egypt, Let us be as we are, working for the Egyptians? for it is better to be the servants of the Egyptians than to come to our death in the waste land.
Isn't this the word that we spoke to you in Egypt, saying, 'Leave us alone, that we may serve the Egyptians?' For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness."
Isn’t this what we told you in Egypt,‘Leave us alone so that we can serve the Egyptians, because it is better for us to serve the Egyptians than to die in the desert!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: 'Var det ikke graver i Egypten, siden du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?
2 Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele forsamlingen sa til dem: "Bare vi hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen, om vi bare hadde dødd!
3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og våre barn blir til bytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?"
4 Og de sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
3 og Israels barn sa til dem: 'Å, hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten av sult.'
5 Da kongen i Egypt fikk høre at folket hadde rømt, ble både han og hans tjenere forarget på folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort? Hvorfor har vi latt Israel gå fra vår tjeneste?'.
3 og folket kivet med Moses og sa: «Bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt fe?
5 Og hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Her finnes ikke korn, fiken, vintrær eller granatepler, og det er ikke engang vann å drikke.»
13 er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også prøver å gjøre deg selv til høvding over oss?
14 Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss eiendom av marker og vingårder. Vil du blinde disse menns øyne? Vi kommer ikke opp.'
33 Egypterne var ivrige etter å få folket bort fra landet, for de sa: "Ellers dør vi alle!"
13 Men Moses sa til folket: 'Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem igjen.
5 De snakket imot Gud og mot Moses: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er leie av denne elendige maten.'
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvor vi bodde i mange dager, og egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by på grensen til ditt land.
12 Og Israels barn talte til Moses og sa: 'Se, vi har mistet livet; vi har gått til grunne; vi har alle omkommet.
3 Og folket tørstet der etter vann, og folket murret mot Moses og sa: 'Hvorfor er dette? Du har ført oss opp ut av Egypt for å drepe oss, våre sønner og vårt fe av tørst.'
6 Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land av ørkener og groper, i et tørt land og skyggedødens land, i et land hvor ingen gikk og hvor ingen bodde?
21 og de sa til dem: «Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort vår duft motbydelig for farao og hans tjenere og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
26 Moses sa: «Det er ikke riktig å gjøre slik, for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Hvis vi ofrer det egypterne avskyr for øynene på dem, vil de ikke da steine oss?
27 Vi må dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han har sagt til oss.»
27 Dere murret i teltene deres og sa: Av hat til oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
39 Våre fedre ville ikke adlyde ham, men de avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
40 De sa til Aron: ‘Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.’
13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli værende i dette landet — ikke lytte til Herrens, deres Guds, stemme,
14 og sier: Nei, men til Egypt vil vi dra, der vi ikke ser krig, og vi ikke hører lyden av trompet, og der vi ikke er sultne; og der vil vi bo.
13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
19 De sa til Moses: «Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.»
6 Men egypterne gjorde oss ondt, undertrykte oss og påla oss hardt arbeid.
3 Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss be deg om å få reise tre dagsreiser inn i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, ellers kan Han ramme oss med pest eller sverd.»
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikter.»
3 Så vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
11 Ikke slik! Gå nå, dere som er menn, og tjen Herren, for det er det dere ba om.» Og de ble drevet ut for faraos ansikt.
12 Hvorfor skal egyptiske folk si: Han førte dem ut med ond hensikt for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du vil gjøre mot ditt folk.
7 Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke ennå at Egypt er ødelagt?»
9 Og Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses, fordi de var motløse, og på grunn av det harde arbeidet.
28 for at ikke landet som du førte oss ut fra skal si: Fordi Herren ikke kunne føre dem inntil landet som Han talte til dem om, og fordi Han hatet dem, førte Han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
17 Da Farao sendte folket bort, ledet Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: 'For at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.'
17 For Herren, vår Gud, er den som førte oss og våre fedre opp fra Egyptens land, fra slavehuset, og som gjorde store tegn foran våre øyne og bevoktet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene som vi gikk igjennom.
25 Hvorfor skulle vi dø? For denne store ilden vil fortære oss; hvis vi hører Herrens vår Guds røst mer, skal vi dø.
23 De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med.
19 Hvorfor skal vi dø foran dine øyne, både vi og vår jord? kjøp oss og vår jord for brød, og vi og vår jord vil være faraos tjenere; gi oss såkorn så vi kan overleve, ikke dø, og jorden ikke blir øde.'
25 Han fjernet vognhjulene deres, så de slet med å kjøre, og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
15 Og Israels sønners tilsynsmenn gikk til farao og ropte: «Hvorfor handler du slik mot dine tjenere?